Dumpa og med en sønn på 4 mnd

[Gjest *Såret langt inn i margen*]

Jeg er så utrolig såra. Det startet med at vi fikk en sønn gjennom prøverør i april. 2 uker før barnedåpen traff xen n annen dame som han var utro med. På kvelden etter barnedåpen sa han at han ville flytte, 2 dg etter gjorde han det slutt og nå er han allerede i et forhold med denne andre. Jeg sliter vannvittig med kjærlighetssorg, sjalusi, bitterhet og sinne. Jeg ønsker han tilbake, selv om jeg burde skuve etter med begge hendene. Jeg hadde en drøm om en familie, der vi fant på masse moro med sønnen år, som vi sleit vannvittig for å få. Åsså dumper han meg når gutten er 3 mnd!!!! Jeg fatter det ikke!!! Nå er det liksom hun som skal dele skiturer, lek og andre ting med han og MIN sønn!!! Jeg tror jeg dør, holder meg oppe på grunn av gutten min jeg, men har lyst til å krype ut av kroppen min som blør så forferdlig. Fatter ikke at han kan gjøre noe slikt når vi gikk gjennom prøverør. Har lyst til å klore ut øynene på hun nye, kaster opp og sliter veldig med søvn. Gråter i ett sett og raser ned i vekt. Jeg har mye å bruke mot han, men jeg går stille i dørene for guttens skyld og fordi han truer med å kreve gutten 50%. Jeg vet han hadde sex med oss begge to samtidig, også etter at han ble sammen med henne, men tør ikke bruke det mot han.

Det eneste jeg vil er å slutte å føle noe for han, slutte å tenke og gåvidere i livet mitt med gutten min, men jeg klarer det ikke. Jeg skjelver så jeg hakker tenner når jeg treffer han og klarer aldri holde tårene tilbake. Hva gjør jeg? Noen som har noen gode råd?

[Lotte :o)]

Å herregud... *trøsteklem*

[Gjest Geir]

Du må ta bedre vare på deg sjøl, angående mat, søvn sosial omgang med venner osv, det er første bud.

[hotti1365380710]

[quote name=Lotte )' timestamp='1221936852' post='3964509]

Å herregud... *trøsteklem*

Takker for det lotte *hulk*

[hotti1365380710]

Du må ta bedre vare på deg sjøl, angående mat, søvn sosial omgang med venner osv, det er første bud.

Jeg prøver virkelig.......så hardt jeg kan, maten VIL bare ikke ned!

[Gjest Wita]

*Trøsteklem*

Det blir sikkert bedre med tiden, selv om det ikke føles slik akkurat nå.

[Gjest Geir]

Maten MÅ ned!

''Jeg har mye å bruke mot han, men jeg går stille i dørene for guttens skyld og fordi han truer med å kreve gutten 50%.''

Fortsett med å gå stille i dørene du, det lønner seg i lengden og bidrar til et samarbeidsklima som er til det beste for barnet.

Ps! Han vil (med dagens Barnelov) ikkje få 50% omsorg, det har i domstolene og fylkesmennene anledning til å idømme.

[hotti1365380710]

Maten MÅ ned!

''Jeg har mye å bruke mot han, men jeg går stille i dørene for guttens skyld og fordi han truer med å kreve gutten 50%.''

Fortsett med å gå stille i dørene du, det lønner seg i lengden og bidrar til et samarbeidsklima som er til det beste for barnet.

Ps! Han vil (med dagens Barnelov) ikkje få 50% omsorg, det har i domstolene og fylkesmennene anledning til å idømme.

Det er godt å høre. Har bestilt time til familievernkontoret for å høre hva han kan kreve og ikke, slik at jeg kan slappe av mer. Kjørte han og gutten til nydama i dag, og det var ikke godt, men jeg gjør detjeg kan for at han skal se at jeg samarbeider. Og for guttens skyld vil jeg at vi skal være enige, selv om det gjør jæ....ig vondt.

[morsan]

Huff, så skrekkelig! Jeg føler virkelig med deg!!

Jeg har dessverre ikke noen gode råd, men jeg kan aldri tenke meg at noen bestemmer at han skal ha 50% samvær med et så lite barn. Men jeg kan ikke noe om dette, da.

*stor trøsteklem*

[hotti1365380710]

Huff, så skrekkelig! Jeg føler virkelig med deg!!

Jeg har dessverre ikke noen gode råd, men jeg kan aldri tenke meg at noen bestemmer at han skal ha 50% samvær med et så lite barn. Men jeg kan ikke noe om dette, da.

*stor trøsteklem*

Tusen takk....det varmer!!

[Anonym 82]

Nå triller det noen tårer for deg:-(

Jenta mi er født i mars, og pappaen hennes er her og kysser henne god natt hver kveld! Så utrolig heldige er vi, og det gjør vondt i kroppen min å tenke på hvordan du har det!

Håper du vil ta imot en tankeklem!

[sola60]

Denne mannen er ikke verdt sorgen din! *stor trøsteklem*

[hotti1365380710]

Nå triller det noen tårer for deg:-(

Jenta mi er født i mars, og pappaen hennes er her og kysser henne god natt hver kveld! Så utrolig heldige er vi, og det gjør vondt i kroppen min å tenke på hvordan du har det!

Håper du vil ta imot en tankeklem!

Takk det vil jeg gjærne......tårene triller her og, over alt han går glipp av med sønnen sin. Og alt vi går glipp av med han *snufs*

[hotti1365380710]

Denne mannen er ikke verdt sorgen din! *stor trøsteklem*

Dt er akkurat det jeg vet, det er bare ingen kobling mellom hjernen og følelsene. Jeg VET jeg ikke bør ta han tilbake noen gag, men kroppen og følelsene mine skriker etter han hver time på dagen. Det er slitsomt det.....

[Anonym 82]

Takk det vil jeg gjærne......tårene triller her og, over alt han går glipp av med sønnen sin. Og alt vi går glipp av med han *snufs*

Ja nettopp det - alt han går glipp av! Jeg forstår ikke hvordan noen kan klare å gå ifra sin 3 mnd gamle sønn! Kanskje det er mammahjernen min som er lite objektiv her, men det er for meg fullstendig uforståelig!

Håper du har noen andre å dele ham med! Familie for eksempel... Det er viktig å ha noen å kunne ringe når han har lært noe nytt, gjort noe søtt e.l.! Lev gjennom sønnen din nå den første tiden - husk at han trenger styrken din!

[Elis31]

Skjebnen lukker aldri en dør uten å åpne en annen....

Om noen år er kanskje livet ditt helt annerledes og du er glad for at det ble som det ble.

Du trenger kanske noen å prate med så å gå til familierådgivningskontoretet alene i samtaler kan være lurt.

Selvfølgelig er det kjempehardt å bli alene med et lite barn og være forlatt. Men det skal også kunne gå helt bra.

Det betyr ikke at du aldri skal ha en ny partner og oppleve familieliv slik du drømmer om, selv om det ikke blir med barnets far.

masse varme klemmer og tanker til deg.

[hotti1365380710]

Skjebnen lukker aldri en dør uten å åpne en annen....

Om noen år er kanskje livet ditt helt annerledes og du er glad for at det ble som det ble.

Du trenger kanske noen å prate med så å gå til familierådgivningskontoretet alene i samtaler kan være lurt.

Selvfølgelig er det kjempehardt å bli alene med et lite barn og være forlatt. Men det skal også kunne gå helt bra.

Det betyr ikke at du aldri skal ha en ny partner og oppleve familieliv slik du drømmer om, selv om det ikke blir med barnets far.

masse varme klemmer og tanker til deg.

Tusen takk for svar.....det varmer, og selv om jeg vet at jeg sitter med slike følelser nå, så vet jeg og at ting blir bedre etter en tid. Skulle bare ønske det var nå......

[sola60]

Dt er akkurat det jeg vet, det er bare ingen kobling mellom hjernen og følelsene. Jeg VET jeg ikke bør ta han tilbake noen gag, men kroppen og følelsene mine skriker etter han hver time på dagen. Det er slitsomt det.....

Ja, og du har rett til å føle deg sviktet og rett til å sørge over tapet av en du elsker. Men hold deg oppe og press deg selv til å leve videre for sønnen din sin skyld. Han og du kommer til å få det bedre uten denne mannen tror jeg. Han virker som en umoden egoist syns jeg. Søk hjelp hos helsesøster eller hos legen din. Kanskje trenger du hjelp til å komme videre i livet ditt, du har jo vært igjennom en tøff periode, med masse hormoner i sving og så kommer dette i tillegg. *klem*

[hotti1365380710]

Ja, og du har rett til å føle deg sviktet og rett til å sørge over tapet av en du elsker. Men hold deg oppe og press deg selv til å leve videre for sønnen din sin skyld. Han og du kommer til å få det bedre uten denne mannen tror jeg. Han virker som en umoden egoist syns jeg. Søk hjelp hos helsesøster eller hos legen din. Kanskje trenger du hjelp til å komme videre i livet ditt, du har jo vært igjennom en tøff periode, med masse hormoner i sving og så kommer dette i tillegg. *klem*

Jeg har kontat med mange innen helsevesnet, så det er godt. Jeg kjente han igjen da du sa umoden egoist......han er utrooolig umoden til å være 36 år

[hotti1365380710]

Ja nettopp det - alt han går glipp av! Jeg forstår ikke hvordan noen kan klare å gå ifra sin 3 mnd gamle sønn! Kanskje det er mammahjernen min som er lite objektiv her, men det er for meg fullstendig uforståelig!

Håper du har noen andre å dele ham med! Familie for eksempel... Det er viktig å ha noen å kunne ringe når han har lært noe nytt, gjort noe søtt e.l.! Lev gjennom sønnen din nå den første tiden - husk at han trenger styrken din!

Ja jeg vet det, og det er det eneste som holder meg oppe. Jeg deler han med både min og eksens familie, og han ser han ofte selv også, men det blir liksom ikke det samme. i er ikke sammen om det.....og jeg syns ikke mammahjernen din er unormal......mange uten mammahjerne har sagt det samme.....og min hjerne fatter det heller ikke. Hadde aldri klart det samme selv.