Dumpa og med en sønn på 4 mnd

[PieLill]

Har tenkt på tanken ja, men tar en runde på familievernkontoret først og hører med de:)

''Jeg har mye å bruke mot han, men jeg går stille i dørene for guttens skyld og fordi han truer med å kreve gutten 50%.''

Om han truer deg for å slippe å stå til ansvar, kan det være greit å snakke med en advokat. Kanskje før du går på familievernkontor. Der kan det jo bli slik at bordet fanger i forhold til det du sier.

mvh

[Anonym 82]

''Ikke kan jeg forstå hvordan hun klarer å kjøre ham med sønnen til den nye jenta, og ikke kan jeg forstå at pappaen synes det er ok heller!''

Og hvordan kan den nye dama stå og se på dette - en nybakt mor som kommer på døra med babyen, og vite at det er hun selv som med åpne armer har tatt imot denne slaksen??

Ikke at jeg ville ha tatt imot og levd sammen med en mann som hadde reist fra jenta si og deres 3 mnd gamle sønn, men før jeg fikk barn tror jeg ikke at jeg var i stand til å sette meg inn i hennes situasjon! Den nye jenta kan nok ikke begynne å forstå hvor forferdelig dette føles for denne mammaen! Håper jeg...!

[Anonym 82]

Ja, fy flate. Det er en del som går gjennom litt i meste laget for å tekkes andre. Stakkars dame.

Nettopp! Men jeg kan jaggu ikke si med sikkerhet at jeg ikke kunne gjort det samme selv, selv om jeg ikke kan se det for meg! Slike situasjoner hemmer all rasjonell tankegang dessverre, og på grunn av ungen blir man redd for å gjøre noe feil!

Åhh, vi har det så utrolig godt, og det skal jeg minne jenta mi på hver eneste dag:-)

[morsan]

Det er i sånne sammenhenger jeg tenker mine svært lite politisk korrekte tanker om at det er forskjell på mødre og fedre. En mor som virker noenlunde normal kunne aldri gjort dette. Og heldigvis ikke de fleste fedre heller, men en del fedre har ingen problemer med å bedra gravide partnere og stikke av i barseltiden.

Det er mulig det ikke er PK å snakke om forskjellene, men noen ganger er de åpenbare. Mens en kvinne må være i koma for å unngå å få med seg at hun har født et barn, er det fullt mulig for en mann å bli far uten å vite noe om det og derfor ikke ha noen som helst tanker eller følelser i forhold til dette barnet.

I ovennevnte eksempel er det jo fullt unnskyldelig at han ikke har følelser og tanker, men så har vi alle de "mellomstadiene" der han er fullt klar over barnet som kommer og kanskje attpåtil lever i et forhold med barnemoren, men hvor han likevel er i en slags koma-tilstand i forhold til dette, og det er ikke unnskyldelig.

[mariaflyfly]

Dessverre. Jeg har hatt behov for mye galgenhumor etter møter der.

Ved en anledning presterte de faktisk å si at man aldri kan nekte samvær om det så foregår incest, vold eller hva. For iflg menneskerettighetsdomstolen i Strassbourg så har _far_ menneskerett på et familieliv og denne går foran å beskytte ungene.... Jepp - advokat er tingen.

Jepp. Jeg mener det er viktig å ikke skrive under på noe som helst hos Familievernkontoret før hun har vært i kontakt med en advokat.

[Gjest medsøsteren]

Skjønner godt at du er såret. Jeg opplevde noe lignende for 6-7 år siden. Vårt yngste barn var 8 år da mannen min overtalte meg til å lage en " attpåklatt". Jeg hadde egentlig tenkt å sette punktum, vi hadde 3 barn, men han var svært ovetalende og ivrig, og skulle være hjemme halve permisjonstiden. Jeg var i ferd med å avansere på min jobb og var i et program for etterutdanning via jobben, noe som medførte mye reising.

Da babyen var 3 måneder fant jeg ut at han hadde en elskerinne. Ved konfrontasjon innrømte han forholdet, dette hadde pågått i et halvt år da, og han ville skilles. Han flyttet rett inn til denne kvinnen.

Alle løftene om halv permisjon var glemt. Han ville ikke engang ha barna til samvær når jeg skulle reise på mitt kursopplegg, så jeg måtte skrinlegge hele greia. Han vil nesten ikke se barna, kun et minimum for å få ned bidraget, og han klarer på mange måter å lage livet mitt vanskelig - til tross for at jeg ikke har gjort han noe galt, aldri forsøkt å påvirke barna, har forsøkt å være voksen og en god mor midt oppi det hele. Den nye kvinnen hater meg nærmest, og sprer mange vonde rykter om meg.

Så ja - menn kan virkelig være noen drittsekker, og det å bli forlatt med en liten baby på armen føles som å bli sparket når man ligger nede.

Trøsten til deg er - at i dag ser jeg denne mannen som han er, en egoist som kun tenker på egne behov. Jeg tror han overtalte meg til å få barn igjen fordi han så at jeg var i ferd med å gjøre karriere, jeg krevde selvsagt mer av han på hjemmebane siden jeg reiste en del i jobben, og jeg ville nok fått bedre lønn enn han etter hvert.

Nå fatter jeg ikke hva jeg så i han, og er lykkelig singel.

[Snikkersen]

Stakkars deg. Noen mennesker eier ikke empati. Selv om du kanskje ikke klarer å se det nå, så tror jeg det er best for deg å leve uten denne mannen. Hvis han kommer tilbake til deg vil du for alltid ha en usikkerhet mht hans troskap. Jeg mener at han ikke fortjener deg.

*Trøsteklem*! Du må være sterk for ungen din. La andre hjelpe deg sånn at du ikke står alene i denne tiden! Det er tungt og vanskelig nå, men om en stund vil det bli bedre. Du er for god for denne mannen. Lykke til!

[Gjest Valnøtt]

Skjønner godt at du er såret. Jeg opplevde noe lignende for 6-7 år siden. Vårt yngste barn var 8 år da mannen min overtalte meg til å lage en " attpåklatt". Jeg hadde egentlig tenkt å sette punktum, vi hadde 3 barn, men han var svært ovetalende og ivrig, og skulle være hjemme halve permisjonstiden. Jeg var i ferd med å avansere på min jobb og var i et program for etterutdanning via jobben, noe som medførte mye reising.

Da babyen var 3 måneder fant jeg ut at han hadde en elskerinne. Ved konfrontasjon innrømte han forholdet, dette hadde pågått i et halvt år da, og han ville skilles. Han flyttet rett inn til denne kvinnen.

Alle løftene om halv permisjon var glemt. Han ville ikke engang ha barna til samvær når jeg skulle reise på mitt kursopplegg, så jeg måtte skrinlegge hele greia. Han vil nesten ikke se barna, kun et minimum for å få ned bidraget, og han klarer på mange måter å lage livet mitt vanskelig - til tross for at jeg ikke har gjort han noe galt, aldri forsøkt å påvirke barna, har forsøkt å være voksen og en god mor midt oppi det hele. Den nye kvinnen hater meg nærmest, og sprer mange vonde rykter om meg.

Så ja - menn kan virkelig være noen drittsekker, og det å bli forlatt med en liten baby på armen føles som å bli sparket når man ligger nede.

Trøsten til deg er - at i dag ser jeg denne mannen som han er, en egoist som kun tenker på egne behov. Jeg tror han overtalte meg til å få barn igjen fordi han så at jeg var i ferd med å gjøre karriere, jeg krevde selvsagt mer av han på hjemmebane siden jeg reiste en del i jobben, og jeg ville nok fått bedre lønn enn han etter hvert.

Nå fatter jeg ikke hva jeg så i han, og er lykkelig singel.

En sterk historie fra en jente med solid ryggrad.

Du har klart deg fint og det vil ungene dine ha stor nytte av videre. Bra jobba!

[Gjest Valnøtt]

''Ikke kan jeg forstå hvordan hun klarer å kjøre ham med sønnen til den nye jenta, og ikke kan jeg forstå at pappaen synes det er ok heller!''

Og hvordan kan den nye dama stå og se på dette - en nybakt mor som kommer på døra med babyen, og vite at det er hun selv som med åpne armer har tatt imot denne slaksen??

Ja, ikke sant? Hva er protorypen på en mann man ikke vil ha? En som dumper dama si tre måneder etter fødselen og tvinger henne til å ydmyke seg overfor den nye bærta må vel være sistevalget på lista sammen med eksen min eller?

[Gjest minnah]

Når jeg sa min sønn, så mente jeg med hensyn til henne....ikke til han. Det er like mye hans sønn og jeg kjører han hver dag for at han skal få treffe sin far. Han er en flink far og jeg har ingen betenkeligheter med å overlate han til ham, bare vondt når hun nye skal være med i bildet.

Ja jeg VET at jeg ikke burde ønske tilbake en umoden mann som han, jeg tenker faktisk veldig fornuftig, men det er følelsene og kroppen som vil ha ham tilbake. Det er ingen kobling mellom hva jeg tenker og hva jeg føler. Men mest av aøt vil jeg bare glemme ham og gå videre med han som en venn og far til vår sønn.

Dette er garantert en provokatør, type Jølsen el.l. Prøv å ikke bry deg, alle vi andre forstår svært godt hva du mente!

Håper virkelig du klarer å snu følselsene dine, men at du er skuffa det har du all mulig rett til! Mannesvin.

[Gjest rtgx]

Du, jeg lurer på noe.

Hvordan kan du sitte her og trøste denne damen etter å ha blitt forlatt på denne måten, mens du sitter i en annen tråd som den andre kvinnen og stadig snubler innom tanken på å ta opp kampen for en mann som jo er opptatt? Det er jo en sånn situasjon som dette som er igjen i andre enden hos deg også. Bortsett fra babyen da, men likevel.

Det faktum at det er barn involvert utgjør all forskjellen i verden.

[Gjest rtgx]

Du, jeg lurer på noe.

Hvordan kan du sitte her og trøste denne damen etter å ha blitt forlatt på denne måten, mens du sitter i en annen tråd som den andre kvinnen og stadig snubler innom tanken på å ta opp kampen for en mann som jo er opptatt? Det er jo en sånn situasjon som dette som er igjen i andre enden hos deg også. Bortsett fra babyen da, men likevel.

Nå var jeg litt kjapp. Det utgjør ikke *all* forskjellen i verden, men mye av det. Og jeg har aldri i hele mitt liv lagt meg etter menn jeg visste var i forhold. Dessuten er det forskjell på å leke med tanken og "hvis og om og men", og det å faktisk bli sammen med noen som man vet nettopp har fått barn med kjæresten.

[Gjest Valnøtt]

Det faktum at det er barn involvert utgjør all forskjellen i verden.

Jeg synes faktisk ikke det. Hva vet man om de som ikke har barn? Kanskje de er gjennom prøverørsforsøk as we speak for alt du vet? Kanskje hun er gravid? Du vet jo ikke - du har bare hva han har sagt, og det eneste vi vet helt sikkert om ham er at han lyver.

[Gjest rtgx]

Jeg synes faktisk ikke det. Hva vet man om de som ikke har barn? Kanskje de er gjennom prøverørsforsøk as we speak for alt du vet? Kanskje hun er gravid? Du vet jo ikke - du har bare hva han har sagt, og det eneste vi vet helt sikkert om ham er at han lyver.

Sant.

*Banke inn i dumme hodet*

[Gjest Valnøtt]

Sant.

*Banke inn i dumme hodet*

Forsiktig med hodet - vi vil ikke riste ut de siste timers fornuftige tanker :-)

[Gjest Valnøtt]

Når jeg sa min sønn, så mente jeg med hensyn til henne....ikke til han. Det er like mye hans sønn og jeg kjører han hver dag for at han skal få treffe sin far. Han er en flink far og jeg har ingen betenkeligheter med å overlate han til ham, bare vondt når hun nye skal være med i bildet.

Ja jeg VET at jeg ikke burde ønske tilbake en umoden mann som han, jeg tenker faktisk veldig fornuftig, men det er følelsene og kroppen som vil ha ham tilbake. Det er ingen kobling mellom hva jeg tenker og hva jeg føler. Men mest av aøt vil jeg bare glemme ham og gå videre med han som en venn og far til vår sønn.

Enig med minnah - dette er en av dols kjære kranglefanter som kjeder seg og vil plage deg. Ignorer.....

[morsan]

Skjønner godt at du er såret. Jeg opplevde noe lignende for 6-7 år siden. Vårt yngste barn var 8 år da mannen min overtalte meg til å lage en " attpåklatt". Jeg hadde egentlig tenkt å sette punktum, vi hadde 3 barn, men han var svært ovetalende og ivrig, og skulle være hjemme halve permisjonstiden. Jeg var i ferd med å avansere på min jobb og var i et program for etterutdanning via jobben, noe som medførte mye reising.

Da babyen var 3 måneder fant jeg ut at han hadde en elskerinne. Ved konfrontasjon innrømte han forholdet, dette hadde pågått i et halvt år da, og han ville skilles. Han flyttet rett inn til denne kvinnen.

Alle løftene om halv permisjon var glemt. Han ville ikke engang ha barna til samvær når jeg skulle reise på mitt kursopplegg, så jeg måtte skrinlegge hele greia. Han vil nesten ikke se barna, kun et minimum for å få ned bidraget, og han klarer på mange måter å lage livet mitt vanskelig - til tross for at jeg ikke har gjort han noe galt, aldri forsøkt å påvirke barna, har forsøkt å være voksen og en god mor midt oppi det hele. Den nye kvinnen hater meg nærmest, og sprer mange vonde rykter om meg.

Så ja - menn kan virkelig være noen drittsekker, og det å bli forlatt med en liten baby på armen føles som å bli sparket når man ligger nede.

Trøsten til deg er - at i dag ser jeg denne mannen som han er, en egoist som kun tenker på egne behov. Jeg tror han overtalte meg til å få barn igjen fordi han så at jeg var i ferd med å gjøre karriere, jeg krevde selvsagt mer av han på hjemmebane siden jeg reiste en del i jobben, og jeg ville nok fått bedre lønn enn han etter hvert.

Nå fatter jeg ikke hva jeg så i han, og er lykkelig singel.

Huff, jeg blir sjokkert og trist av å høre om slike duster:-(

Flott å høre at du har kommet deg videre:-)

[morsan]

Ja, ikke sant? Hva er protorypen på en mann man ikke vil ha? En som dumper dama si tre måneder etter fødselen og tvinger henne til å ydmyke seg overfor den nye bærta må vel være sistevalget på lista sammen med eksen min eller?

Ja, jeg fatter det ikke.

Jeg skjønner at man kan bli "lurt" - i den forstand at man ikke skjønner hva slags dust man har innlatt seg på før etter en tid, men denne nye dama kan jo ikke påberope seg uvitenhet.

[hotti1365380710]

Stakkars deg. Noen mennesker eier ikke empati. Selv om du kanskje ikke klarer å se det nå, så tror jeg det er best for deg å leve uten denne mannen. Hvis han kommer tilbake til deg vil du for alltid ha en usikkerhet mht hans troskap. Jeg mener at han ikke fortjener deg.

*Trøsteklem*! Du må være sterk for ungen din. La andre hjelpe deg sånn at du ikke står alene i denne tiden! Det er tungt og vanskelig nå, men om en stund vil det bli bedre. Du er for god for denne mannen. Lykke til!

takk for det.....varmer å høre at dt ikke er min feil iallefall....føler jeg prøver å gjøre det rette

[hotti1365380710]

Skjønner godt at du er såret. Jeg opplevde noe lignende for 6-7 år siden. Vårt yngste barn var 8 år da mannen min overtalte meg til å lage en " attpåklatt". Jeg hadde egentlig tenkt å sette punktum, vi hadde 3 barn, men han var svært ovetalende og ivrig, og skulle være hjemme halve permisjonstiden. Jeg var i ferd med å avansere på min jobb og var i et program for etterutdanning via jobben, noe som medførte mye reising.

Da babyen var 3 måneder fant jeg ut at han hadde en elskerinne. Ved konfrontasjon innrømte han forholdet, dette hadde pågått i et halvt år da, og han ville skilles. Han flyttet rett inn til denne kvinnen.

Alle løftene om halv permisjon var glemt. Han ville ikke engang ha barna til samvær når jeg skulle reise på mitt kursopplegg, så jeg måtte skrinlegge hele greia. Han vil nesten ikke se barna, kun et minimum for å få ned bidraget, og han klarer på mange måter å lage livet mitt vanskelig - til tross for at jeg ikke har gjort han noe galt, aldri forsøkt å påvirke barna, har forsøkt å være voksen og en god mor midt oppi det hele. Den nye kvinnen hater meg nærmest, og sprer mange vonde rykter om meg.

Så ja - menn kan virkelig være noen drittsekker, og det å bli forlatt med en liten baby på armen føles som å bli sparket når man ligger nede.

Trøsten til deg er - at i dag ser jeg denne mannen som han er, en egoist som kun tenker på egne behov. Jeg tror han overtalte meg til å få barn igjen fordi han så at jeg var i ferd med å gjøre karriere, jeg krevde selvsagt mer av han på hjemmebane siden jeg reiste en del i jobben, og jeg ville nok fått bedre lønn enn han etter hvert.

Nå fatter jeg ikke hva jeg så i han, og er lykkelig singel.

hååper jeg kommer dit du er snaaart.....det hadde gjort det lettere for meg å gå videre