Nå har jeg ringt samboeren og fortalt om oss

[Gjest rtgx]

Du ser hele historien gjennom dine briller. Jeg har også vanskelig for å tro at motivet ditt for å fortelle det var hensynet til henne, at hun bør få vite hva slags mann hun har.

Jeg tror du er forbannet på ham og ønsker å ødelegge for ham. Og så vil du at hun skal hive ham ut så han kan starte prosessen med å vinne deg tilbake. Du vil at han skal kjempe for å få deg.

Skrev du ikke at han måtte regne med å holde på et års tid med beiling før du skulle gi etter? Det spørs om han gidder det.

Det var flere faktorer som spilte inn. Selvfølgelig er det det når man er følelsesmessig involvert. Men jeg har alltid vært bestemt på dette med "informert samtykke" når det kommer til forhold. Selvfølgelig tenker en del av meg at jeg håper han blir kasta ut, men det er ikke det som gjorde til at jeg tok det valget.

[Gjest rtgx]

''Det er en ting som er viktig her som jeg synes at rettferdiggjør det du gjorde. ''

Hvis det er en ting som jeg synes virkelig rettferdiggjorde at hun ringte, så er det at trådstarter ikke visste at hun var en elskerinne.

Nemlig.

Derimot har jeg hørt om de som bevisst er elskerinner som har ringt dama, og det har jeg ingen ting til overs for.

[Gjest Valnøtt]

Ja, pepperen måtte jo bare komme ;-)

Det finnes jo en del mennesker der ute som er som han, så.

Også tror jeg at mange glemmer at du jo har følelser du også. Det var viktig for deg å få tatt den telefonen. Da først fikk du til å se han med helt åpne øyne så du fikk han ut av systemet. Du ba jo aldri om eller sa deg aldri villig til å trekkes inn av en mann som ikke var ledig.

Om bærta hans ble sur så er det han som har såret henne og han hun burde være sur på. Du trengte den samtalen - det rettferdiggjør at du tok den uansett.

Dessuten så synes jeg du gjorde samboeren hans en tjeneste også jeg, for å være helt ærlig. Mulig hun velger å fortsette forholdet med ham, men da er det iallefall med åpne øyne.

[morsan]

Spørsmålet var ment som følger: Hvem tror morsan at vil komme med flest fakta - elskeren/elskerinnen eller den utro?

Aha! :-)

Nei, det vet jeg ikke - det er vel hipp som happ. I noen tilfeller, slik som jeg mistenker det er bak den tråden om kollegaen som dukket opp lørdag kveld, så er det slik at den utro parten nekter for at det elskerinnen avslører er sant. I andre tilfeller legger han alle kortene på bordet når han har blitt avslørt.

Men jeg synes ikke det avgjørende er hvem som kommer med mest eller best fakta, men hva som er vedkommendes motiv for å fortelle samt relasjonen til den bedratte.

Hvis vi ser bort fra tilfellene der den utro mannen blånekter, for da er det jo intet som fortelles fra han, så vil jeg tro at det er bedre for den bedratte å høre om utroskapen fra mannen enn fra elskerinnen. Jeg ser for meg det som særdeles ubehagelig å skulle motta en slik telefon.

[Gjest synes tone i dag]

Nemlig.

Derimot har jeg hørt om de som bevisst er elskerinner som har ringt dama, og det har jeg ingen ting til overs for.

Men du visste da om at han hadde samboer? Selv om du ikke visste det fra starten.

Men klart, tyd det meste til din fordel. Enkelst slik.

[Gjest rtgx]

Drømmen om fremtiden ødelagt?

Her siterer jeg fra den første tråden hennes:

''Jeg tenker jo: "Vil jeg egentlig ha en slik mann? Han kommer sikkert til å være utro mot meg også". Men det er jo ikke alltid slik! Sier det nødvendigvis så mye om hans personlighet, må han nødvendigvis være "en sånn en"? En kompis av meg holdt på på samme måten til han traff "den rette", og har aldri vært utro mot henne. Jeg har aldri følt noe lignende for en mann før, og vil derfor ikke gi opp uten videre. ''

Mye fornuft er banket inn i hodet etter det innlegget, da. :-)

[Gjest caroli]

Fryd? Hadde det vært opp til meg hadde han ikke løyet for meg i utgangspunktet.

Jeg har vondt av samboeren hans, og det var ikke med glede jeg tok den telefonen, det var noe jeg virkelig måtte manne meg opp til.

Jeg ville også satt pris på en slik telefon dersom det var jeg som ble ført bak lyset. Kanskje ikke der og da, men på sikt, ja.

Det virket som en bra mann, og jeg er klar for å slå meg til ro. Har aldri hatt det med å rote meg opp i intriger tidligere. Har riktignok vært i lignende situasjon en gang, og ringte da ikke dama.

Du er kanskje en som liker å slippe unna med å være utro, kan jeg si da.

Du skjønner likevel ikke at du burde håndtert dette på en annen måte. Hevn og sinne rettferdiggjør ikke at du bringer andre inn i ditt eget rot. Du kunne enkelt avsluttet forholdet og blitt ferdig med saken. Nå driver du som en slags selvoppnevnt sannhetsapostel, de rettferdiges ridder, og skal si det "som det er".

At han holdt skjult at han hadde samboer, er en vanvittig god grunn til å avslutte forholdet. Hva som videre skjedde med han og samboeren har du ikke noe med.

[Gjest rtgx]

Også tror jeg at mange glemmer at du jo har følelser du også. Det var viktig for deg å få tatt den telefonen. Da først fikk du til å se han med helt åpne øyne så du fikk han ut av systemet. Du ba jo aldri om eller sa deg aldri villig til å trekkes inn av en mann som ikke var ledig.

Om bærta hans ble sur så er det han som har såret henne og han hun burde være sur på. Du trengte den samtalen - det rettferdiggjør at du tok den uansett.

Dessuten så synes jeg du gjorde samboeren hans en tjeneste også jeg, for å være helt ærlig. Mulig hun velger å fortsette forholdet med ham, men da er det iallefall med åpne øyne.

Nemlig! Saken hadde stilt seg helt annerledes dersom jeg hadde visst at han hadde samboer.

Men mange som har vært i samboerens situasjon vil vel automatisk sette meg i bås som den "slemme, manipulerende elskerinnen" her og reagere ut fra det.

[mil1365380270]

Drømmen om fremtiden ødelagt?

Her siterer jeg fra den første tråden hennes:

''Jeg tenker jo: "Vil jeg egentlig ha en slik mann? Han kommer sikkert til å være utro mot meg også". Men det er jo ikke alltid slik! Sier det nødvendigvis så mye om hans personlighet, må han nødvendigvis være "en sånn en"? En kompis av meg holdt på på samme måten til han traff "den rette", og har aldri vært utro mot henne. Jeg har aldri følt noe lignende for en mann før, og vil derfor ikke gi opp uten videre. ''

Ok, ikke lest det der. Ikke ferdig, nei. På langt nær. Likevel står jeg ved at jeg tror det vil komme flere fakta fra den man er utro med enn fra den utro. Fra henne også, faktisk, selv om deler av drivkraften er at det kan bli de to. Ekle, vonde, men sanne detaljer...

[Gjest rtgx]

Du skjønner likevel ikke at du burde håndtert dette på en annen måte. Hevn og sinne rettferdiggjør ikke at du bringer andre inn i ditt eget rot. Du kunne enkelt avsluttet forholdet og blitt ferdig med saken. Nå driver du som en slags selvoppnevnt sannhetsapostel, de rettferdiges ridder, og skal si det "som det er".

At han holdt skjult at han hadde samboer, er en vanvittig god grunn til å avslutte forholdet. Hva som videre skjedde med han og samboeren har du ikke noe med.

Skjønner og skjønner, jeg mener jeg gjorde det rette. Og det har de fleste vært enig i.

[Babette]

Mye fornuft er banket inn i hodet etter det innlegget, da. :-)

Det kan jo være, men jeg synes du ble utsatt for ganske kraftig påvirkning til å ringe. Ville du ha gjort det hvis alle her frarådet deg det?

[Gjest Valnøtt]

Men du visste da om at han hadde samboer? Selv om du ikke visste det fra starten.

Men klart, tyd det meste til din fordel. Enkelst slik.

Hun slapp taket i ham da det kom frem at han ikke var ledig. Men han forsøkte å lyve seg inn igjen ved å si at han hadde deyt vondt i forholdet, at det var med henne det var ekte, at han kanskje skulle gjøre det slutt med dama osv. Dette gjorde henne i veldig tvil da hun trodde han snakket sant. Etter telefonen til samboeren hans fikk hun se at han hadde løyet om dette også - så da ble hun omsider kvitt fyren i sitt eget system. Og den oppklaringen synes jeg da hun fortjente å få?

[Gjest rtgx]

Men du visste da om at han hadde samboer? Selv om du ikke visste det fra starten.

Men klart, tyd det meste til din fordel. Enkelst slik.

Jeg fikk ikke vite det før forrige uke.

[mil1365380270]

Aha! :-)

Nei, det vet jeg ikke - det er vel hipp som happ. I noen tilfeller, slik som jeg mistenker det er bak den tråden om kollegaen som dukket opp lørdag kveld, så er det slik at den utro parten nekter for at det elskerinnen avslører er sant. I andre tilfeller legger han alle kortene på bordet når han har blitt avslørt.

Men jeg synes ikke det avgjørende er hvem som kommer med mest eller best fakta, men hva som er vedkommendes motiv for å fortelle samt relasjonen til den bedratte.

Hvis vi ser bort fra tilfellene der den utro mannen blånekter, for da er det jo intet som fortelles fra han, så vil jeg tro at det er bedre for den bedratte å høre om utroskapen fra mannen enn fra elskerinnen. Jeg ser for meg det som særdeles ubehagelig å skulle motta en slik telefon.

Grusom telefon å få, ja. Men om han ikke sier noe så... Hva er verst - å sitte der med to små barn om noen år, og få vite det da, eller å få den telefonen? Og spørsmålene vil bli rettet mot han, tenker jeg. Mest nærliggende å tro. Så evt. sjekket i etterkant ved å kontakte oppringer.

[Gjest rtgx]

Det kan jo være, men jeg synes du ble utsatt for ganske kraftig påvirkning til å ringe. Ville du ha gjort det hvis alle her frarådet deg det?

Det kommer an på hva man hadde argumentert her inne. Jeg har fremdeles ikke sett argumenter jeg synes er gode nok i denne saken.

[Babette]

Ok, ikke lest det der. Ikke ferdig, nei. På langt nær. Likevel står jeg ved at jeg tror det vil komme flere fakta fra den man er utro med enn fra den utro. Fra henne også, faktisk, selv om deler av drivkraften er at det kan bli de to. Ekle, vonde, men sanne detaljer...

Det eneste jeg ville hatt behov for å vite var at han hadde hatt et forhold. At han eventuelt hadde sagt til henne at ekteskapet var et feilgrep og at hun var mye bedre å ligge med enn meg, ville jeg helst ha sluppet å høre.

Slikt regner jeg ikke som fakta. Men det er en betydelig risiko for at elskerinnen krydrer budskapet med slik info. Hun er jo også sjalu.

[Babette]

Det kommer an på hva man hadde argumentert her inne. Jeg har fremdeles ikke sett argumenter jeg synes er gode nok i denne saken.

Så du mener at du ikke har latt deg påvirke i noen retning? På meg virket du først veldig usikker, men etter hvert som ropene om "ring, ring" ble kraftigere og mere unisone, lot du deg overbevise.

[morsan]

Det eneste jeg ville hatt behov for å vite var at han hadde hatt et forhold. At han eventuelt hadde sagt til henne at ekteskapet var et feilgrep og at hun var mye bedre å ligge med enn meg, ville jeg helst ha sluppet å høre.

Slikt regner jeg ikke som fakta. Men det er en betydelig risiko for at elskerinnen krydrer budskapet med slik info. Hun er jo også sjalu.

*grøsser*

[Gjest rtgx]

Det eneste jeg ville hatt behov for å vite var at han hadde hatt et forhold. At han eventuelt hadde sagt til henne at ekteskapet var et feilgrep og at hun var mye bedre å ligge med enn meg, ville jeg helst ha sluppet å høre.

Slikt regner jeg ikke som fakta. Men det er en betydelig risiko for at elskerinnen krydrer budskapet med slik info. Hun er jo også sjalu.

Hva med alle disse tilfellene hvor mannen MINIMERER hva som har skjedd, for å få fortsette ekteskapet?

Hvor DU kanskje ha ville avsluttet ekteskapet dersom du hadde visst alt?

Ville du da fremdeles ha hørt "sannheten" fra mannen din?

[morsan]

Grusom telefon å få, ja. Men om han ikke sier noe så... Hva er verst - å sitte der med to små barn om noen år, og få vite det da, eller å få den telefonen? Og spørsmålene vil bli rettet mot han, tenker jeg. Mest nærliggende å tro. Så evt. sjekket i etterkant ved å kontakte oppringer.

Jeg synes det er vanskelig å vite hva som ville være 'det beste', både generelt sett og i mer konkrete tilfeller. Og langvarig bedrag er noe annet enn et enkeltstående sidesprang.

Men som jeg sa et annet sted her, så vil jeg ikke si at det alltid er feil å ringe, men jeg vil ihvertfall ikke si at det alltid er ok for elskerinnen å ringe.