Nå har jeg ringt samboeren og fortalt om oss

[Babette]

Hva med alle disse tilfellene hvor mannen MINIMERER hva som har skjedd, for å få fortsette ekteskapet?

Hvor DU kanskje ha ville avsluttet ekteskapet dersom du hadde visst alt?

Ville du da fremdeles ha hørt "sannheten" fra mannen din?

Helst ville jeg ha foretrukket å forbli uvitende.

Men om det skulle fortelles, ville jeg helst ha hørt det fra ham. Og om han ga meg en sensurert versjon, ville jeg ha tatt det som et tegn på at han ville bli hos meg.

Og jeg ville ha kjempet for kjærligheten uansett hva han hadde gjort, og vært innstilt på å tilgi.

[Gjest rtgx]

Så du mener at du ikke har latt deg påvirke i noen retning? På meg virket du først veldig usikker, men etter hvert som ropene om "ring, ring" ble kraftigere og mere unisone, lot du deg overbevise.

For å si det sånn: Hadde jeg visst det jeg visste nå etter å ha ringt, hadde jeg ihvertfall ringt.

Ingen her inne har måttet overbevise meg om at det var det riktige å gjøre. Moralen min er som den er, men jeg spør meg gjerne til råds hos andre og vurderer fortløpende. Det jeg derimot har fått god hjelp til her inne, er å sortere følelsene mine.

[Babette]

*grøsser*

Hva er det du grøsser av? Nå har jeg så skrevet så mange innlegg at jeg ikke ser hva du svarer på.

[Gjest rtgx]

Helst ville jeg ha foretrukket å forbli uvitende.

Men om det skulle fortelles, ville jeg helst ha hørt det fra ham. Og om han ga meg en sensurert versjon, ville jeg ha tatt det som et tegn på at han ville bli hos meg.

Og jeg ville ha kjempet for kjærligheten uansett hva han hadde gjort, og vært innstilt på å tilgi.

Og noen vil leve i uvitenhet, det kan jeg på sett og vis forstå.

Men det er også svært mange som ville ha visst, og jeg er en av dem. Jeg vurderte derfor dette til å være det riktige å gjøre. Kanskje ville samboeren vise seg å være som deg, men den sjansen måtte jeg ta. Det er ikke mitt ansvar å skåne henne, det er hans. Er hun en som vil stikke hodet i sanden og tilgi, så kan det jo hende hun greier det uansett.

[morsan]

Hva er det du grøsser av? Nå har jeg så skrevet så mange innlegg at jeg ikke ser hva du svarer på.

Jeg grøsser av dette:

''At han eventuelt hadde sagt til henne at ekteskapet var et feilgrep og at hun var mye bedre å ligge med enn meg, ville jeg helst ha sluppet å høre.''

Jeg vet ikke om dette var noe hun sa til deg eller om det bare er eksemplifiseringer, og jeg trenger ikke vite det heller, men jeg grøsser over tanken på å få noe slikt slengt i røret, og i særdeleshet hvis man ikke hadde visst om utroskapen på forhånd!! :-(

[morsan]

Ja, pepperen måtte jo bare komme ;-)

Det finnes jo en del mennesker der ute som er som han, så.

''Ja, pepperen måtte jo bare komme ;-)

Det finnes jo en del mennesker der ute som er som han, så.''

Dette synes jeg var en merkelig kommentar. Det er jo ikke uvanlig at det oppstår diskusjon om det var riktig å gjøre slik eller sånn, og at denne diskusjonen vel så mye kan bli generell som at den bare gjelder ditt spesielle tilfelle.

Mener du å si at folk her inne som setter spørsmålstegn ved at du ringte er et like dårlig papir som mannen du rotet deg borti?

[Gjest Valnøtt]

Drømmen om fremtiden ødelagt?

Her siterer jeg fra den første tråden hennes:

''Jeg tenker jo: "Vil jeg egentlig ha en slik mann? Han kommer sikkert til å være utro mot meg også". Men det er jo ikke alltid slik! Sier det nødvendigvis så mye om hans personlighet, må han nødvendigvis være "en sånn en"? En kompis av meg holdt på på samme måten til han traff "den rette", og har aldri vært utro mot henne. Jeg har aldri følt noe lignende for en mann før, og vil derfor ikke gi opp uten videre. ''

Dette var da fra før hun hadde ringt samboeren hans. Og den viser jo da også at for henne var det viktig å få tatt den telefonen.

[Rith]

Etter alt pepperet så er det på tide med litt positivt også!

Hvem kan med hånden på hjertet si at de ikke hadde villet vite at sin egen samboer har en elskerinne, som i tillegg ikke vet at han har en samboer???

Det er grenser for hva man skal akseptere! Det er ikke bare "vanlig" utroskap!

I din trohet var dere kjærester.

Du gjorde det rette!!!

[Gjest Altea]

Etter alt pepperet så er det på tide med litt positivt også!

Hvem kan med hånden på hjertet si at de ikke hadde villet vite at sin egen samboer har en elskerinne, som i tillegg ikke vet at han har en samboer???

Det er grenser for hva man skal akseptere! Det er ikke bare "vanlig" utroskap!

I din trohet var dere kjærester.

Du gjorde det rette!!!

Enig!

[Gjest synes tone i dag]

Hva med alle disse tilfellene hvor mannen MINIMERER hva som har skjedd, for å få fortsette ekteskapet?

Hvor DU kanskje ha ville avsluttet ekteskapet dersom du hadde visst alt?

Ville du da fremdeles ha hørt "sannheten" fra mannen din?

Det burde da være en sak mellom de, som du ikke hadde noe interesse av i det hele tatt.

men veldig tydelig at du er ute etter hevn, ødelegge for andre.

Jeg ville ikke hatt en slik telefon om min mann var utro.

[Babette]

Jeg grøsser av dette:

''At han eventuelt hadde sagt til henne at ekteskapet var et feilgrep og at hun var mye bedre å ligge med enn meg, ville jeg helst ha sluppet å høre.''

Jeg vet ikke om dette var noe hun sa til deg eller om det bare er eksemplifiseringer, og jeg trenger ikke vite det heller, men jeg grøsser over tanken på å få noe slikt slengt i røret, og i særdeleshet hvis man ikke hadde visst om utroskapen på forhånd!! :-(

Det var konstruerte eksempler, men jeg er stygt redd for at det er slike "sannheter" man risikerer å få høre hvis elskerinen er informanten.

[sant å si]

Og noen vil leve i uvitenhet, det kan jeg på sett og vis forstå.

Men det er også svært mange som ville ha visst, og jeg er en av dem. Jeg vurderte derfor dette til å være det riktige å gjøre. Kanskje ville samboeren vise seg å være som deg, men den sjansen måtte jeg ta. Det er ikke mitt ansvar å skåne henne, det er hans. Er hun en som vil stikke hodet i sanden og tilgi, så kan det jo hende hun greier det uansett.

Så den egentlige grunnen til at du ringte henne, var at du så det som ditt ansvar at hun fikk vite det?

Er det ansvaret så tungt at du ville gjort det uansett om du ønsket det eller ikke? Eller visste det kunne få negative følger for deg, f.eks familiært eller karrieremessig?

[sant å si]

Og han kunne ha vært ærlig fra første stund.

Skjønner ikke at løgnene hans er et argument for at du måtte ringe henne?

Du kan jo ikke være vaktbikkje og si fra hver eneste gang noen lyver for samboeren sin.

[Gjest rtgx]

Skjønner ikke at løgnene hans er et argument for at du måtte ringe henne?

Du kan jo ikke være vaktbikkje og si fra hver eneste gang noen lyver for samboeren sin.

Så lenge det involverer meg, så er jeg ikke noen vaktbikkje.

[Gjest rtgx]

Det burde da være en sak mellom de, som du ikke hadde noe interesse av i det hele tatt.

men veldig tydelig at du er ute etter hevn, ødelegge for andre.

Jeg ville ikke hatt en slik telefon om min mann var utro.

Nei, det er vel ganske typisk for damer som "ikke vil vite" å tro at en slik opprigning dreier seg om hevn. Dere om det.

[Gjest synes tone i dag]

Nei, det er vel ganske typisk for damer som "ikke vil vite" å tro at en slik opprigning dreier seg om hevn. Dere om det.

Hvor skrev jeg at jeg ikke ville vite???

Skrev jeg ikke ville ha en slik telefon fra en hevngjerrig elskerinne jeg. Tror det ville gjort det bare mye værre.

[Gjest rtgx]

''Ja, pepperen måtte jo bare komme ;-)

Det finnes jo en del mennesker der ute som er som han, så.''

Dette synes jeg var en merkelig kommentar. Det er jo ikke uvanlig at det oppstår diskusjon om det var riktig å gjøre slik eller sånn, og at denne diskusjonen vel så mye kan bli generell som at den bare gjelder ditt spesielle tilfelle.

Mener du å si at folk her inne som setter spørsmålstegn ved at du ringte er et like dårlig papir som mannen du rotet deg borti?

Dette kom feil ut, ja. *tenker i kryss og er sliten i dag*

Jeg setter pris på at alle sier sin mening.

Men de kommentarer som f.eks. Caroli's minner meg om, er folk jeg vet om som ikke tar så hardt på utroskap og ville blitt rasende dersom de ble "sladret på", og baserer sine meninger om hva som er rett og galt i en slik situasjon på dét.

Derimot er det interessant å høre hva f.eks. Babette mener, som faktisk har vært i samboerens situasjon og sier hun ikke vil vite.

Dette ble vel fremdeles feil sagt av meg, men forhåpentligvis forstår du hva jeg mener.

[Gjest rtgx]

Hvor skrev jeg at jeg ikke ville vite???

Skrev jeg ikke ville ha en slik telefon fra en hevngjerrig elskerinne jeg. Tror det ville gjort det bare mye værre.

Tror du du hadde fått vite det, da? Hvor mange menn er det ikke som aldri tilstår? Hvorfor må man være hevngjerrig hvis man ringer? Kan det ikke bare være det at man gjør som andre som man selv vil at andre skal gjøre mot seg? Jeg ville ha visst det. Og jeg skulle ønske at hun min eks var utro med for mange år siden hadde sagt det til meg, så hadde det spart meg for mange stunder med magefølelse og blånekting fra hans side.

[Gjest rtgx]

Så den egentlige grunnen til at du ringte henne, var at du så det som ditt ansvar at hun fikk vite det?

Er det ansvaret så tungt at du ville gjort det uansett om du ønsket det eller ikke? Eller visste det kunne få negative følger for deg, f.eks familiært eller karrieremessig?

Godt spørsmål.

Det må jeg rett og slett tenke over.

[Gjest rtgx]

Det var konstruerte eksempler, men jeg er stygt redd for at det er slike "sannheter" man risikerer å få høre hvis elskerinen er informanten.

De fleste redelige informanter har vel grenser for hva de kan si.