Hvor mye tid har dere sammen?

[Gjest tilje]

Jeg har noen spørsmål til deg.

1. Har han alltid vært sånn? Hvis ikke, når forandret det seg? Kan forandringen knyttes til en hendelse?

2. Hva ved han gjorde at du forelsket deg til å begynne med?

3. Har du forklart han at du ikke er lykkelig? Hvis så, hva sier han da?

4. Hva tror du om par-rådgivning? Du kan gå alene om han ikke vil bli med.

5. Hvilke interesser/hobbyer/venner har du som er dine egne? Kan du overlate hus, hjem og datter til han noen ettermiddager i uka og dyrke deg selv litt?

(jeg klarer ikke å kopiere teksten..)

1. Nei, han har ikke alltid vært sånn. Han ble sånn da vi flytta for 2 år siden. Da arvet han huset til sin mor (ho bor i 2 etg i egen leil). Vi bodde før i leilighet sammen, som jeg eide. Jeg solgte den da han overtok huset. Han har vært utro mot meg 2 ganger, og denne oppførselen minner litt om hvordan han var da det skjedde, men han sier at det ikke har skjedd igjen. Jeg må prøve å tro på han, selv m jeg sliter med å stole på han. Han drakk også mindre øl før..

2. Da jeg ble forelsket i han viste han at han likte meg. Han gav meg oppmerksomhet, blomster, små gaver, kosa oss med god middag (han er flink til å lage mat), berøring, sa masse pent til meg. Han jobba bra for å få meg, for han hadde en konkurent, og det visste han. Vi møttes på jobben, og han andre jobba også der. Men jeg husker at det kriblet godt i magen den tiden ;-)

3. Jeg har prøvd å snakke med han at jeg ikke er lykkelig. Han vet også at jeg har slitt med utroskapene hans, så derfor er jeg sykmeldt for tiden. (gått på en smell og fått angst, men går bedre med angsten da) Når jeg snakker med han om dette, om at jeg ikke er lykkelig sier han at det er synd at jeg føler det sånn, men dette kan ikke han gjøre noe med.. Da prøver jeg å forklare at at jeg trenger tid med han, bli trygg på han igjen og at han viser at jeg betyr noe for han. Men det skjer aldri..

4. Ja, jeg har spurt om vi kan dra på familie rådgivning men det vil han ikke. Han mener at det er unødvendig. Så det er umulig å få til med han.

5.Jeg har viet mitt liv til han og dattera vår. Men jeg har venner, og de pleide jeg å møte, gå ut, gå ut og spise.. osv.. Men etter jeg ble "syk" har jeg droppa mye av det. Jeg vil ikke la barnet vårt være hjemme med han alene når han drikker øl på kvelden. Min familie bor 20 mil fra meg, så det er ikke alltid lett med barnevakt. Ho er veldig knytta til meg, Men når ho er på bursdager eller hos venninner prøver jeg å finne på noe sammen med han. Men da er han alltid opptatt av "sine ting".. Vanskelig å nå fram.. Jeg har også vanskelig å stole på han etter utroskapen, så jeg blir fort mistenkelig. Og det er jo ikke alltid så bra..

[Gjest tilje]

Kan han ha en depresjon? I alle fall om dette er en endring som har kommet i de siste årene.

Han sier han ikke er deprimert.. Jeg vet ikke..

Men noe skurrer ihvertfall..

[Gjest tilje]

Det var jo omtrent så lite som ingenting.

Hilsen

Nei, det er lite..

Jeg er ensom selv om han er hjemme.. Han tar liksom ikke del i livet vårt.. Ensom majestet.. Men det ser ut som han trives i sitt eget selskap..

[Glimtipper]

(jeg klarer ikke å kopiere teksten..)

1. Nei, han har ikke alltid vært sånn. Han ble sånn da vi flytta for 2 år siden. Da arvet han huset til sin mor (ho bor i 2 etg i egen leil). Vi bodde før i leilighet sammen, som jeg eide. Jeg solgte den da han overtok huset. Han har vært utro mot meg 2 ganger, og denne oppførselen minner litt om hvordan han var da det skjedde, men han sier at det ikke har skjedd igjen. Jeg må prøve å tro på han, selv m jeg sliter med å stole på han. Han drakk også mindre øl før..

2. Da jeg ble forelsket i han viste han at han likte meg. Han gav meg oppmerksomhet, blomster, små gaver, kosa oss med god middag (han er flink til å lage mat), berøring, sa masse pent til meg. Han jobba bra for å få meg, for han hadde en konkurent, og det visste han. Vi møttes på jobben, og han andre jobba også der. Men jeg husker at det kriblet godt i magen den tiden ;-)

3. Jeg har prøvd å snakke med han at jeg ikke er lykkelig. Han vet også at jeg har slitt med utroskapene hans, så derfor er jeg sykmeldt for tiden. (gått på en smell og fått angst, men går bedre med angsten da) Når jeg snakker med han om dette, om at jeg ikke er lykkelig sier han at det er synd at jeg føler det sånn, men dette kan ikke han gjøre noe med.. Da prøver jeg å forklare at at jeg trenger tid med han, bli trygg på han igjen og at han viser at jeg betyr noe for han. Men det skjer aldri..

4. Ja, jeg har spurt om vi kan dra på familie rådgivning men det vil han ikke. Han mener at det er unødvendig. Så det er umulig å få til med han.

5.Jeg har viet mitt liv til han og dattera vår. Men jeg har venner, og de pleide jeg å møte, gå ut, gå ut og spise.. osv.. Men etter jeg ble "syk" har jeg droppa mye av det. Jeg vil ikke la barnet vårt være hjemme med han alene når han drikker øl på kvelden. Min familie bor 20 mil fra meg, så det er ikke alltid lett med barnevakt. Ho er veldig knytta til meg, Men når ho er på bursdager eller hos venninner prøver jeg å finne på noe sammen med han. Men da er han alltid opptatt av "sine ting".. Vanskelig å nå fram.. Jeg har også vanskelig å stole på han etter utroskapen, så jeg blir fort mistenkelig. Og det er jo ikke alltid så bra..

Ok.

Jeg må innrømme at dette virker noe håpløst i mine øyne. Han har ikke forståelse for at du er ulykkelig, han har ikke forståelse for problemene utroskapen hans forårsaket og han kan ikke være alene med datteren deres.

Jeg foreslår du går til familiekontoret alene.

[Gjest tilje]

Ok.

Jeg må innrømme at dette virker noe håpløst i mine øyne. Han har ikke forståelse for at du er ulykkelig, han har ikke forståelse for problemene utroskapen hans forårsaket og han kan ikke være alene med datteren deres.

Jeg foreslår du går til familiekontoret alene.

Ok..

Jeg syns det er synd det har blitt sånn.. Han er jo egentlig en veldig snill mann. Men så lenge han ikke ofrer noe særlig tid til meg, orker ikke jeg å ha det sånn.. jeg syns ca 1 time er lite i døgnet..

[Glimtipper]

Ok..

Jeg syns det er synd det har blitt sånn.. Han er jo egentlig en veldig snill mann. Men så lenge han ikke ofrer noe særlig tid til meg, orker ikke jeg å ha det sånn.. jeg syns ca 1 time er lite i døgnet..

Det handler nok om mer enn tid hos dere. Det er jo flere problemer her.

1. Han ønsker ikke dele et familieliv med deg.

2. Han tar ikke dine følelser ang. dette på alvor.

3. Han tar ikke dine følelser i forhold til utroskapen på alvor.

[Babette]

Ok..

Jeg syns det er synd det har blitt sånn.. Han er jo egentlig en veldig snill mann. Men så lenge han ikke ofrer noe særlig tid til meg, orker ikke jeg å ha det sånn.. jeg syns ca 1 time er lite i døgnet..

Her høres det ut til å skorte både på kvantitet og kvalitet på samværet. Men jeg stusser litt på det du skriver om at du har viet ditt liv til ham og datteren. Jeg tror forutsetningen for å få et godt samliv er at man har et fullverdig eget liv også.

Det høres også ut til at dere har gått dere litt fast og trenger hjelp for å komme ut av et uheldig mønster.

[Gjest tilje]

Det handler nok om mer enn tid hos dere. Det er jo flere problemer her.

1. Han ønsker ikke dele et familieliv med deg.

2. Han tar ikke dine følelser ang. dette på alvor.

3. Han tar ikke dine følelser i forhold til utroskapen på alvor.

Du har nok rett..

Har du forslag på hva jeg kan gjøre? Jeg får han ikke til rådgivning. Han har ikke trua på noen. Bare på seg selv..

[AneM1365380603]

En time høres ikke mye ut, og da spesielt når tiden blir brukt til tv-titting.

Vi er mye sammen nesten hver dag, men nå som det er oppussing blir det lite tid til familiegreier. Det savner jeg hos oss, så jeg ser fram til vi kan bruke tiden til å gjøre hyggelige ting sammen med barna.

[Glimtipper]

Du har nok rett..

Har du forslag på hva jeg kan gjøre? Jeg får han ikke til rådgivning. Han har ikke trua på noen. Bare på seg selv..

Gå til rådgivning alene. Og dyrk ditt eget liv. Akkurat nå er du tilgjengelig for han hele dagen og natten, kanskje du til og med framstår som litt kjedelig i hans øyne (jeg sier ikke at han er noe bedre!). Finn tilbake til deg selv, dine ønsker og dine interesser.

Skaff barnevakt om du ikke stoler på han ang. datteren deres. Eller forlang at han dropper ølen mens du er borte.

[Gjest tilje]

Gå til rådgivning alene. Og dyrk ditt eget liv. Akkurat nå er du tilgjengelig for han hele dagen og natten, kanskje du til og med framstår som litt kjedelig i hans øyne (jeg sier ikke at han er noe bedre!). Finn tilbake til deg selv, dine ønsker og dine interesser.

Skaff barnevakt om du ikke stoler på han ang. datteren deres. Eller forlang at han dropper ølen mens du er borte.

Takk for forslag :-)

[Gjest Elextra]

Sånn vil jeg og ha det.. Blir sjalu her.. ;-)

Har dere vært sammen lenge? Vi har vært sammen 6 år.. Vi har faktisk aldri vært på kino sammen, for han syns det er unødvendig. Vi har aldri vært ute og spist alene, bare med famile og venner.. Han har aldri lyst til sånt..

''Vi har faktisk aldri vært på kino sammen, for han syns det er unødvendig. Vi har aldri vært ute og spist alene, bare med famile og venner.. Han har aldri lyst til sånt...''

For svært mange par er jo slikt viktige ingredienser i forholdet, i hvertfall den første tiden. Om du liker kino og å gå ut å spise høres det høyst merkverdig ut at dere ikke har gjort det bare dere to.

Hva har dere egentlig sammen - hva liker dere å gjøre sammen?

[Gjest Elextra]

Vi spiser middag sammen.. I helgene spiser han i ny og ned frokost med meg og dattera vår.

Han legger seg før meg og står opp før meg.. Vi har et barn sammen.. Jeg er mye mer sammen med henne enn han, og ho er i barnehagen om dagen..

Han burde selvfølgelig uoppfordret ta seg av datteren, men i den grad han ikke gjør det, synes jeg du burde kreve det! La han ta kveldstellet minst en gang eller to i uken og forsøk å få til felles måltider.

[Gjest tilje]

''Vi har faktisk aldri vært på kino sammen, for han syns det er unødvendig. Vi har aldri vært ute og spist alene, bare med famile og venner.. Han har aldri lyst til sånt...''

For svært mange par er jo slikt viktige ingredienser i forholdet, i hvertfall den første tiden. Om du liker kino og å gå ut å spise høres det høyst merkverdig ut at dere ikke har gjort det bare dere to.

Hva har dere egentlig sammen - hva liker dere å gjøre sammen?

Ja, man kan begynne å lure.. Jo mer jeg skriver her jo mer ser jeg at vi ikke har noe felles.. Det eneste vi har felles er barnet vårt..

Hvis det er snakk om festligheter, vil han kun dra ut med sine venner eller kollegaer. Jeg får aldri være med han ut. De gangene jeg er ute, vil han ikke bli med.

Når jeg tenker etter om hva vi gjør sammen havner jeg på å spise middag (hjemme) og noen ganger gå i butikken sammen..

Jeg syns det er koselig å gå ut og spise, kino, ta en øl/vin el noe.. Men han vil ikke bli med meg...

[Gjest tilje]

Han burde selvfølgelig uoppfordret ta seg av datteren, men i den grad han ikke gjør det, synes jeg du burde kreve det! La han ta kveldstellet minst en gang eller to i uken og forsøk å få til felles måltider.

Gjett om jeg har prøvd..

Jeg var ute med noen venninner, og da lovde han at han ikke skulle drikke mens jeg var ute. Jeg kom hjem tidl enn planlagt, og da satt han og drakk. Så der stoler jeg ikke på han..

Han viser så lite interesse med å tilbringe tid med meg..

[Gjest tilje]

Her høres det ut til å skorte både på kvantitet og kvalitet på samværet. Men jeg stusser litt på det du skriver om at du har viet ditt liv til ham og datteren. Jeg tror forutsetningen for å få et godt samliv er at man har et fullverdig eget liv også.

Det høres også ut til at dere har gått dere litt fast og trenger hjelp for å komme ut av et uheldig mønster.

Der er godt mulig.. Men han vil ikke prøve å finne ut hva vi kan gjøre for å få det bedre. Jeg har spurt om vi kan gå til familie rådgivning, men han vil ikke..

[Gjest Elextra]

Gjett om jeg har prøvd..

Jeg var ute med noen venninner, og da lovde han at han ikke skulle drikke mens jeg var ute. Jeg kom hjem tidl enn planlagt, og da satt han og drakk. Så der stoler jeg ikke på han..

Han viser så lite interesse med å tilbringe tid med meg..

Huff, ja, en kan spørre seg....

Uansett tror jeg, som nevnt tidligere, at dere må ha en skikkelig prat! Slik kan det jo ikke fortsette.

Lykke til!

[Gjest prust]

Akkurat nå for tiden er mannen min delvis sykemeldt og vi er mye sammen, og før han ble sykemeldt jobbet han ekstremt mye - men hvis jeg tar for meg en normalsituasjon ser den omtrent slik ut:

Vi spiser alltid frokost sammen alle 5, før vi går hver til vårt på jobb, skole og barnehage -. altså en drøy time hver morgen.

Den som henter i barnehage, henter ca 16.30, og begynner å lage middag. Den andre pleier å komm hjem ca 17. Det er ikke så ofte vi er ute på noe om kveldene, så vi er stort sett sammen da - men de går jo med til noe kjøring av ungene, lekelesing, middag, kveldsmat, Tv og data - men også prating.

Vi trener sammen et par ganger i uka - nå for tiden midt på dagen (i min lunsjpause) - ellers blir det vel etter arbeidsdagene, før henting i barnehagen.

Vi er med i ei gruppe annenhver uke, og da har vi barnevakt. En gang, kanksje annenhver måned er vi på kino.

Synes vi har mye tid sammen nå - men lite i perioder der mannen min jobber mye.

[....AV]

Ja, man kan begynne å lure.. Jo mer jeg skriver her jo mer ser jeg at vi ikke har noe felles.. Det eneste vi har felles er barnet vårt..

Hvis det er snakk om festligheter, vil han kun dra ut med sine venner eller kollegaer. Jeg får aldri være med han ut. De gangene jeg er ute, vil han ikke bli med.

Når jeg tenker etter om hva vi gjør sammen havner jeg på å spise middag (hjemme) og noen ganger gå i butikken sammen..

Jeg syns det er koselig å gå ut og spise, kino, ta en øl/vin el noe.. Men han vil ikke bli med meg...

Det virker jo ikke som dere har barnet felles en gang, hun virker jo å være ditt ansvar alene. Hvis det er du som lager middag, leker han med barnet da?

[Gjest tilje]

Det virker jo ikke som dere har barnet felles en gang, hun virker jo å være ditt ansvar alene. Hvis det er du som lager middag, leker han med barnet da?

Det er veldig sjelden at han leker med barnet vårt. Det er som regel jeg som leker med henne..

Jeg spurte han i går om han ville "leke" med oss, (vi holdt på ute og tegna med kritt), men nei.. Han gikk og henta avisen..