Mørkredd

[Gjest tube]

Jeg er helt forferdelig mørkredd,noe jeg har vært plaget med i mange år.skjønner egentlig ikke hva jeg er redd for,eller om jeg har opplved noe som har påvirket dette.Kan ikke huske noe iallefall..Blir plutselig så veldig liten og får en forferdelig uro i kroppen.Er veldig slitsomt da jeg bor alene.Har en liten leilighet men bor i et borettslag og har mange andre leiligheter rundt meg.Veldig ofte må jeg ha på lys,musikk eller lignende når jeg skal sove for blir det helt mørkt får jeg panikk.Har prøvd å hjelpe meg selv å overbevise meg om at det ikke er noe farlig de,men er vanskelig..Noen som har noen råd?Kan man være så mørkredd om man ikke har opplevdnoe som har påvirket dette?

[Gjest ViViola]

Jeg er nesten slik, dvs. jeg kan fint sove i mørket, men jeg liker IKKE å gå inn i mørke rom, slukke lyset og gå opp trappa om kvelden osv.

Det beste man kan gjøre, tror jeg, er å akseptere at det er slik. Og bare la være å utsette seg for mørket. Jeg har montert lampe i trappa, f.eks., med bryter både oppe og nede. Så er det aldri mørkt i noen ende.

Jeg er ei superpingle ute, klarer ikke å gå i stupmørket. Er det tidlig på kvelden, og det er gatelys der jeg går, så kan jeg gjøre det. Men sent på kvelden, når det er lite/ingen ute/oppe i husene jeg går forbi - da låser det seg helt. Får ikke beina til å fungere.

Så - jeg utsetter meg ikke for det lenger. Måtte i yngre dager, men det var så forferdelig.

Ha litt lys på (kjøp deg noen sånne fine nattlamper, slike som gir litt lys uten å lyse opp hele rommet), og erkjenn at slik er det.

Jeg vet ikke hva som har gjort meg så mørkredd, men det er jeg heller ikke så opptatt av.

:-)