Galt av meg?

[Gjest galtavmeg]

Hvor lenge skal man finne seg dette?

Jeg er en mann som er gift med en kvinne som tydeligvis aldri blir fornøyd.

Så langt jeg rekker i en hektisk hverdag, forsøker jeg å gjøre det jeg kan for at vi skal ha et bra samliv. Jeg kjøper blomster til min kone, lager mat og tar min del av husarbeidet, samtidig som jeg passer jobb og skole. Hun møter meg med en strøm av negativitet og kjeft for alt jeg ikke er. Men noen dager er alt perfekt, men det går ikke lang tid før ting er helvete igjen. Vi har svært lite intimkontakt, deler ikke ofte seng og prater egentlig svært lite sammen. Rett og slett fordi det som regel ender i bråk. Bare du hadde visst hvordan du skulle takle meg sier hun, så hadde alt vært bra. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal møte henne. Rett og slett fordi den ene dagen er alt bare velstand, dagen etter ragnarokk. Vi har prøvd parterapi, det enten i fiasko.

Jeg drømmer nå om å komme meg ut av dette, finne en plass for meg selv og gjøre det jeg har lyst til. Slippe all denne negativiteten og kjeften.

Er det galt av meg? Burde jeg forsøke å få dette til å funke?

[Gjest bikku]

Det høres ut som om hun, om enn ubevisst, forsøker å få deg til å ta initiativ til å gå ut av forholdet. Så blir ikke et eventuelt brudd hennes skyld.

Om du skal legge inn krefter for å få forholdet til å vare eller ikke, det vet jeg ikke. Det kommer an på hva du innerst inne vil. Men hadde jeg vært i din situasjon, så hadde jeg i hvert fall lagt inn krefter på å få avklart situasjonen: Er hun interessert i å fortsette? Er du det? Hvis ingen av dere er det, så er det bedre å bruke kreftene på å finne gode løsninger. Og helst forsøke å unngå å bli bitre fiender mens dere går og strever med tanker hver for dere.

Huff. Ikke lett. Lykke til.

[laban]

''Bare du hadde visst hvordan du skulle takle meg sier hun, så hadde alt vært bra.''

Har du forsøkt å forklare at du ikke er synsk og trenger en litt nærmere bruksanvisning? Hvordan ville hun reagere hvis du foreslo at dere flyttet fra hverandre for en periode, for å unngå å slite hverandre helt ut?

Hvis beskrivelsen din er korrekt, tror jeg nesten du er sjanseløs. Det virker som om hun har større problemer enn dårlig kommunikasjon med deg. Men det hadde vært svært interessant å høre hennes versjon.

Det er et dårlig tegn at terapien ikke førte til noe, dersom dere begge gjorde et seriøst forsøk

tror

[Gjest galtavmeg]

Det høres ut som om hun, om enn ubevisst, forsøker å få deg til å ta initiativ til å gå ut av forholdet. Så blir ikke et eventuelt brudd hennes skyld.

Om du skal legge inn krefter for å få forholdet til å vare eller ikke, det vet jeg ikke. Det kommer an på hva du innerst inne vil. Men hadde jeg vært i din situasjon, så hadde jeg i hvert fall lagt inn krefter på å få avklart situasjonen: Er hun interessert i å fortsette? Er du det? Hvis ingen av dere er det, så er det bedre å bruke kreftene på å finne gode løsninger. Og helst forsøke å unngå å bli bitre fiender mens dere går og strever med tanker hver for dere.

Huff. Ikke lett. Lykke til.

Jeg har ingen idè hva hun egentlig ønsker. Tror ikke hun heller vet det, siden hun svinger følelsemessig mellom to ytterpunkter. Det som er verst er at de gode dagene er i fred med å forsvinne totalt. Nå er det egentlig kun en sammenhengende rad av dårlige dager hvor kjefting og bråk råder.

Terapien strandet etter flere ganger med lange samtaler med flere terapauter. Hva som gikk galt tror jeg var mangel på innsikt fra hennes side. Hun brukte mesteparten av tiden på å rakke ned på alt jeg gjorde og ikke gjorde. Når hun fikk kritikk, ble hun enten rasende eller begynte å gråte. Alt av kritikk mot egen person, skal kastes over på den andre parten. Hun kan bruke timer på å spy ut eder og galle og har alltid en perfekt forklaring på hva som er galt. Hvis jeg kritiserer henne for noe, blir jeg møtt av en personlighet som jeg overhode ikke liker. Det blir kanskje litt latterlig å si det, men jeg føler rett og slett at hun skifter personlighet. Hele blikket hennes blir mørkt og hun kaster av seg uendelige mengder med ord og forsøker å fremstå truende.

[løvinne71]

Noen blir rett og slett aldri fornøyde!

Kanskje kona di er en av dem??

Isåfall skjønner hun antagelig ikke selv hvordan hun virker på omgivelsene. Og evner ikke å se at du faktisk anstrenger deg for å imøtekomme henne.

Nå har vi jo bare din versjon å forholde oss til. Så det er umulig å vite om hun har noen god grunn til å bebreide din innsats.

Par som kommuniserer dårlig, eller har svært forskjellige oppfatninger av hvilke oppgaver som må gjøres, og hva de forventer av parforholdet, vil selvfølgelig også ha svært ulike vurderinger av både sin egen og partnerens innsats.

At du gjør "ditt beste" er ikke nødvendigvis nok hvis dette bare utgjør 20% og hun gjør de resterende 80%. (bare et eksempel, sier ikke at dette er tilfelle)

Men hvis jeg skal forholde meg til det du skriver, så høres det ut som du gjør din del, og at din kone er urimelig kravstor.

Jeg synes du bør spørre henne rett ut hva hun forventer av deg siden hun stadig klager. Og du bør være tydelig på at du er lei av å bli kritisert og av å føle deg utilstrekkelig, og at dette har begynt å gå utover dine følelser for henne.

Du bør forlange at hun forklarer deg hvordan hun ønsker å bli "taklet" siden du ikke kan gjette hennes tanker.

Siden hun er mye opp og ned i humøret, kan det nesten tyde på at hun er litt psykisk ustabil. Om dette skyldes hennes personlighet, eller at hun sliter pga utenforstående årsaker, er ikke godt å vite.

Men du får jo en viss formening hvis hun alltid har vært slik, eller om dette har utviklet seg over tid, eller oppstått på et senere tidspunkt.

[Gjest rødkløver33]

Jeg har ingen idè hva hun egentlig ønsker. Tror ikke hun heller vet det, siden hun svinger følelsemessig mellom to ytterpunkter. Det som er verst er at de gode dagene er i fred med å forsvinne totalt. Nå er det egentlig kun en sammenhengende rad av dårlige dager hvor kjefting og bråk råder.

Terapien strandet etter flere ganger med lange samtaler med flere terapauter. Hva som gikk galt tror jeg var mangel på innsikt fra hennes side. Hun brukte mesteparten av tiden på å rakke ned på alt jeg gjorde og ikke gjorde. Når hun fikk kritikk, ble hun enten rasende eller begynte å gråte. Alt av kritikk mot egen person, skal kastes over på den andre parten. Hun kan bruke timer på å spy ut eder og galle og har alltid en perfekt forklaring på hva som er galt. Hvis jeg kritiserer henne for noe, blir jeg møtt av en personlighet som jeg overhode ikke liker. Det blir kanskje litt latterlig å si det, men jeg føler rett og slett at hun skifter personlighet. Hele blikket hennes blir mørkt og hun kaster av seg uendelige mengder med ord og forsøker å fremstå truende.

For meg høres det ut som hun sliter med ubalanse. Skjønner dette er tøft for deg. Men kan dere snakke rolig sammen om det er noe som plager henne siden hun svinger så pass mye?

[Paradigme]

Nei dette høres ikke bra ut. Høres ut som om du har vært tålmodig nok, lenge nok. Og det intime det er ikke rart det skranter for det er ikke vekstforhold for det i slike forhold, tilstander. Der må jo gode følelser som respekt osv være til stede. Du må nok sette foten ned. Sette et ultimatum. Tror hun hadde hatt godt av å gå i terapi. Slik skal du ikke ha det syns jeg.

[Gjest mora2]

En medalje har alltid to sider. Er komunikasjonen borte, og dere ikke klarer finne den igjen, ser jeg ingen håp...

Jeg tror komunikasjonen må være til stede for et lykkelig samliv.

*Klem*

[Gjest jamvold]

Gale kvinnfolk! Kom deg ut av forholdet umiddelbart.

[Gjest Valnøtt]

Dere har ikke barn som binder dere hardere sammen - det er fint. Kom deg vekk. Det går under juks å si at det er din skyld at hun kjefter fordi du ikke skjønner henne - sålenge hun ikke samtidig deler ut bruksavisningen.

Du vil få det bedre med ei som du kan snakke med og som setter pris på deg slik du er og ikke vil forandre deg.

[Gjest galtavmeg]

For meg høres det ut som hun sliter med ubalanse. Skjønner dette er tøft for deg. Men kan dere snakke rolig sammen om det er noe som plager henne siden hun svinger så pass mye?

Igjen, takk for alle svar.

Vi har ingen felles barn, men begge har barn fra tidligere. Jeg har vridd hodet tusenvis av ganger for å forsøke å komme hun i møte, men jeg har innsett at det er umulig. Og etter som tiden har gått, har jeg funnet ut at hun egentlig sier det samme igjen og igjen. Det som hun mente var galt for 1 år siden, snakker hun fremdeles om i dag, selv om mye har endret seg. Ting som hun var ansvarlig for, blir min skyld etter som tiden går. Hvis jeg protesterer på dette, hagler beskyldingene om at jeg mener hun lyver osv.

Jeg er ingen perfekt mann, han finnes ikke, men jeg gjør absolutt min del av husarbeidet samtidig som jeg jobber mer en fulltid og går på kveldskole.

[mrxx]

At du gidder.

[Gjest galtavmeg]

Noen blir rett og slett aldri fornøyde!

Kanskje kona di er en av dem??

Isåfall skjønner hun antagelig ikke selv hvordan hun virker på omgivelsene. Og evner ikke å se at du faktisk anstrenger deg for å imøtekomme henne.

Nå har vi jo bare din versjon å forholde oss til. Så det er umulig å vite om hun har noen god grunn til å bebreide din innsats.

Par som kommuniserer dårlig, eller har svært forskjellige oppfatninger av hvilke oppgaver som må gjøres, og hva de forventer av parforholdet, vil selvfølgelig også ha svært ulike vurderinger av både sin egen og partnerens innsats.

At du gjør "ditt beste" er ikke nødvendigvis nok hvis dette bare utgjør 20% og hun gjør de resterende 80%. (bare et eksempel, sier ikke at dette er tilfelle)

Men hvis jeg skal forholde meg til det du skriver, så høres det ut som du gjør din del, og at din kone er urimelig kravstor.

Jeg synes du bør spørre henne rett ut hva hun forventer av deg siden hun stadig klager. Og du bør være tydelig på at du er lei av å bli kritisert og av å føle deg utilstrekkelig, og at dette har begynt å gå utover dine følelser for henne.

Du bør forlange at hun forklarer deg hvordan hun ønsker å bli "taklet" siden du ikke kan gjette hennes tanker.

Siden hun er mye opp og ned i humøret, kan det nesten tyde på at hun er litt psykisk ustabil. Om dette skyldes hennes personlighet, eller at hun sliter pga utenforstående årsaker, er ikke godt å vite.

Men du får jo en viss formening hvis hun alltid har vært slik, eller om dette har utviklet seg over tid, eller oppstått på et senere tidspunkt.

Heisan

Jeg har forsøkt på det du nevner. Har sagt rett ut, hva er det du egentlig vil?

Hvorfor velger du å være sammen med en person som tydeligvis gjør alt feil?

Det eneste svaret jeg får, er at jeg generaliserer og at alt er ikke galt. Når jeg parerer med at det føles faktisk slik, skifter hun som regel emne og nye beskyldninger kommer.

Jeg mener selv at hun er psykisk ustabil fordi det er ikke normalt å oppføre seg på denne måten. Hun er nærmest aldri villig til å se at faktisk hennes oppførsel fører til at samlivet vårt går rett i dass.

[Gjest galtavmeg]

At du gidder.

Det er det jeg spør meg selv om...

[Gjest galtavmeg]

For meg høres det ut som hun sliter med ubalanse. Skjønner dette er tøft for deg. Men kan dere snakke rolig sammen om det er noe som plager henne siden hun svinger så pass mye?

Jeg tror ikke det. Har tatt opp ting med henne ved flere anledninger. Det ender i 90% av tilfellene i krangel hvor hun fraskriver seg alt ansvar. For å si det mildt, det er et h... og forholde seg til et menneske som svinger slik. Du vet aldri hva som venter når du kommer inn døren etter endt jobb. Og jeg lurer svært mye på om det er mulig å ha tillit til slike mennesker. Kan man stole på at hun sier sannheten? Har ved et par anledninger tatt henne i løgn.