Gå tilbake?

[Gjest jente-kvinne 26]

Hei! Har noen spørsmål angående et forhold jeg er i. Saken er at kjæresten min gjorde det slutt med meg for noen uker siden etter 2 år. Hovedgrunnen til bruddet var at han hadde ”alt” for mye å tenke på, og ikke orket mine fremtidsplaner og ”stress”, jeg klarte nemlig ikke å holde mine tanker og følelser tilbake når det gjaldt et nærmere stabilt liv, og samboerskap, kanskje også til og med barn om noen år; jeg har nærmest vært besatt av dette og hadde kanskje sutret litt for mye den siste tiden. Når det er sagt er det på sin plass å få med at han har sett for seg meg for resten av livet sitt med barn osv. Men det faktum at jeg var klar nå/noen år, og ikke han, gjorde at han følte seg kvalt. Han er 2 år yngre enn meg, og ikke klar for dette enda. Nå som det er blitt slutt mellom oss, har det gått opp for meg at det jo er han jeg vil ha, og at jeg kanskje heller har stresset for mye rundt det av frykt for at det ikke skal ordne seg ”tidsmessig” osv. Han bestemte seg for bruddet veldig plutselig, uten egentlig noe forsøk på å prøve, eller avslutte det hele med en klar ”konklusjon”. Så nå står han der og vil nemlig få meg tilbake. Men nå vet ikke jeg om det er lurt av oss å komme sammen igjen. Vi er nemlig, i følge meg, også veldig ulike på ganske mange områder; jeg føler at vi har så utrolig mange ulike interesser, smak og økonomisk bakgrunner og holdninger; f.eks, han er veldig sparsommelig, jeg liker å kjøpe ting og ikke tenke så mye på pris, politiske interesser, samtaleemner kan gjerne være litt kjedsommelige. Hva er grensen for hvor ulike man kan være, og om det er mulig å ha det bra sammen til tross for dette. Er det bra med rake motsetninger eller er det best å være lik? Greit nok at jeg kan vente til han er klar, for jeg innser at det ikke er alt i livet, men det med det store gap av forskjeller gjør meg usikker. Selvsagt koser vi oss sammen, men føler at det ofte kun er for kos og trygghetens skyld. Kan du hjelpe meg til å skue dette forholdet litt bedre? Er så i tvil om hva jeg vil. Er så utrolig glad i han selvsagt, og er også så forferdelig å måtte forlate han for alltid. Kan vi gjøre noe for dette her? 1) Skal jeg heller fokusere på mitt liv og mine behov for etablering og voksenliv, vente, eller fokusere på han og ha det bra med han? 2) Kan vi bli for ulike, er det dømt til å gå til grunne? Hilsen

[damedamen]

Jeg tenker at det sikkert går fint å være sammen med noen man er så ulike politisk og økonomisk. Politisk kan jo friske opp og utvide horisonten. Økonomisk kan man finne ut av, regner jeg med? Men at dere har litt kjedelige samtaler, synes jeg personlig høres litt verre ut.

Er han verdt at du utsetter planene dine? Hvorfor har du hastverk med etablering? Hvorfor vil du ha ham?

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Det høres ut som du har oppdaget veldig viktige ting i livet ditt på veldig kort tid.

Veldig viktig at du ser at har "kvalt" kjæresten din med prat om samboerskap og barn. Høres ut som du også kan få det bedre ved å vente med det og slappe av med at disse tingene kommer etterhvert, men haster ikke når du bare er 26 år. Det gir jo forholdet deres en ny mulighet.

Så har du samtidig fått opp øynene for hvor forskjellig dere er, det er også bra at du våger å se i øynene. Det er allikevel ikke noe svar på ditt spørsmål. Det kan gå fint å være veldig forskjellig hvis man godtar den andre slik han er og ikke har som prosjekt å forandre vedkommende. Noen påstår at ulikhet hjelper til å holde på spenningen i forholdet. Andre mener at like barn leker best.

Dette kan du bare finne ut av selv. Det er jo ikke at dere er forskjellig som er problemet, men om det tærer på følelsen av å være i et fellesskap, forstå hverandre, ha glede av hverandre. Er det for stor avstand kan man kjenne seg ensom i forholdet og det er vel det motsatte av hvorfor man har en kjæreste?

Slik du beskriver forholdet føles det ikke riktig å gi deg et klare råd enn dette. Bruddet kan være en fin mulighet for dere til "å starte litt på nytt" og det kan være en fin mulighet til å bryte opp og se om du finner noen du føler mer fellesskap med.