Utroskap - Vil du vite om det?

[Glimtipper]

Jeg har fulgt litt med på trådene her i det siste og det overrasker meg at enkelte mener utroskap burde holdes skjult, spesielt om det bare er et enkelttilfelle.

I min verden skjer det ikke utroskap i et godt forhold. Det er ikke dermed sagt at menneskene i forholdet ikke er lykkelige sammen, mange kan være utro på tross av et ellers fornøyelig liv. Men det utviser en grov mangel på respekt, medfølelse eller kjærlighet for partneren man er utro mot.

Jeg hadde mest sannsynlig tilgitt en engangsaffære, men det hadde definitivt ikke vært "greit". Jeg ville ønsket å vite det, uansett. Om det kom fra samboeren min selv, en venn eller den han var utro med - jeg vil vite. Har han sagt utilgivelige ting om meg og vårt forhold, så vil jeg også vite det. Etter det måtte forholdet ha blitt bygget opp igjen og det ville krevet mye av han.

Om det er snakk om et lengere sidesprang med følelser, så hadde det vært rett ut. Jeg fortjener faktisk bedre, hvorfor skal jeg klinge meg fast til en mann som lyver til meg over tid og bryter tilliten min? Jeg kan ikke komme på noen god grunn.

Babette, jeg kommenterer i det neste avsnittet direkte på din holdning. Jeg tror du tåler det, så du får bære av med meg og avkrefte mine teorier om de er helt på jordet.

Når Babette sier at sidesprang er mindre viktig enn å miste den hun elsker, så lurer jeg på hvor standarer og prinsipper kommer inn? Hva elsker man noen for? At de er sjarmerende i samtale med deg og sier fine ting? At sexen er bra? Joda. Sikkert det også. Men i tillegg er det jo viktig hvem de er på bunnen. Et ærlig, redelig menneske som elsker deg like høyt tilbake. Som bryr seg om de rundt seg og ikke handler i egoisme. Som synes kjærligheten din er verdt mer enn alle sidesprangene i hele verden.

Når man tenker slik som Babette... Kan det være en forsvarsmekanisme? Bare jeg synes utroskap er greit eller tilgivelig, så kan jeg holde på han lenger? Man sikrer sin posisjon ved å overbevise seg selv om at det ikke er så farlig.

Spørsmålet er altså:

Vil du vite eller ikke vite om utroskap i ditt eget forhold? Vil du leve på en løgn?

[morsan]

Jeg er overrasket over at du tolker diskusjonen i den andre tråden som at man mener utroskap bør holdes skjult. det var en diskusjon om det er korrekt eller ikke av _elskerinnen_ å ringe til den bedratte part, og om det er best å få høre om utroskapen av elskerinnen eller av den utro mannen.

[Glimtipper]

Jeg er overrasket over at du tolker diskusjonen i den andre tråden som at man mener utroskap bør holdes skjult. det var en diskusjon om det er korrekt eller ikke av _elskerinnen_ å ringe til den bedratte part, og om det er best å få høre om utroskapen av elskerinnen eller av den utro mannen.

Men elskerinnen kan da ikke vite om mannen vil fortelle det eller ikke. Mest sannsynlig vil han ikke det.

Det jeg sier er at jeg vil vite det -uansett-. Selv om det er en forsmådd elskerinne som ringer, så hadde jeg vært takknemlig for det. Heller en hard oppvåkning enn å leve i lala-land.

[Gjest Valnøtt]

Jeg vil vite om det. Definitivt. Er ikke aktuelt å leve på noen løgn, og er partneren min utro så er forholdet vårt over.

Men så kommer neste spørsmål da - når er han utro? Er han utro hvis han blir betatt av en annen kvinne men lar være å følge det opp? Hva hvis han utvikler et vennskap til henne? Gir henne en klem eller en suss på kinnet?

Har han sex med en annen enn meg så er det selvsagt over. Men for meg er grensen for utroskap ikke bare å ha sex med en annen.

Uansett - en utro mann vil jeg kort og godt ikke ha, derfor har jeg funnet en som ikke gidder å svinse rundt heller :-) (Skryte nå...)

[Glimtipper]

Jeg vil vite om det. Definitivt. Er ikke aktuelt å leve på noen løgn, og er partneren min utro så er forholdet vårt over.

Men så kommer neste spørsmål da - når er han utro? Er han utro hvis han blir betatt av en annen kvinne men lar være å følge det opp? Hva hvis han utvikler et vennskap til henne? Gir henne en klem eller en suss på kinnet?

Har han sex med en annen enn meg så er det selvsagt over. Men for meg er grensen for utroskap ikke bare å ha sex med en annen.

Uansett - en utro mann vil jeg kort og godt ikke ha, derfor har jeg funnet en som ikke gidder å svinse rundt heller :-) (Skryte nå...)

Her er vi definitivt enige

Altså, hadde noen ringt meg og fortalt at samboeren min kysset de på kinnet, så hadde jeg nok ledd. Men om han oppsøkte en kvinne for en emosjonell affære (intime betroelser, tid, penger, følelser), så er det utroskap.

[Gjest mandolina]

Jeg vil vite om det. Definitivt. Er ikke aktuelt å leve på noen løgn, og er partneren min utro så er forholdet vårt over.

Men så kommer neste spørsmål da - når er han utro? Er han utro hvis han blir betatt av en annen kvinne men lar være å følge det opp? Hva hvis han utvikler et vennskap til henne? Gir henne en klem eller en suss på kinnet?

Har han sex med en annen enn meg så er det selvsagt over. Men for meg er grensen for utroskap ikke bare å ha sex med en annen.

Uansett - en utro mann vil jeg kort og godt ikke ha, derfor har jeg funnet en som ikke gidder å svinse rundt heller :-) (Skryte nå...)

"Men så kommer neste spørsmål da - når er han utro? Er han utro hvis han blir betatt av en annen kvinne men lar være å følge det opp? Hva hvis han utvikler et vennskap til henne? Gir henne en klem eller en suss på kinnet?"

En klem eller en liten suss er vel ikke utroskap?

Jeg får klemmer av nesten alle våre mannlige venner, og de som etterligner folk fra sydligere strøk, gir en klem og en liten suss på begge kinn.

Jeg føler da vennskap til våre felles venner både kvinnelige og mannlige. Det er da ikke å være utro.

Mannen min gir også klemmer til våre kvinnelige venner. Han føler da også vennskap med kvinnelige venner, fra vår felles omgangskrets. Han er da ikke utro for det.

Hilsen

[Gjest mandolina]

Her er vi definitivt enige

Altså, hadde noen ringt meg og fortalt at samboeren min kysset de på kinnet, så hadde jeg nok ledd. Men om han oppsøkte en kvinne for en emosjonell affære (intime betroelser, tid, penger, følelser), så er det utroskap.

"Men om han oppsøkte en kvinne for en emosjonell affære (intime betroelser, tid, penger, følelser), så er det utroskap."

Slike affærer er ikke bra, men utroskap blir det først, når de har seksuell samkvem.

Hilsen

[Glimtipper]

"Men om han oppsøkte en kvinne for en emosjonell affære (intime betroelser, tid, penger, følelser), så er det utroskap."

Slike affærer er ikke bra, men utroskap blir det først, når de har seksuell samkvem.

Hilsen

Det er din definisjon.

[Gjest Valnøtt]

"Men så kommer neste spørsmål da - når er han utro? Er han utro hvis han blir betatt av en annen kvinne men lar være å følge det opp? Hva hvis han utvikler et vennskap til henne? Gir henne en klem eller en suss på kinnet?"

En klem eller en liten suss er vel ikke utroskap?

Jeg får klemmer av nesten alle våre mannlige venner, og de som etterligner folk fra sydligere strøk, gir en klem og en liten suss på begge kinn.

Jeg føler da vennskap til våre felles venner både kvinnelige og mannlige. Det er da ikke å være utro.

Mannen min gir også klemmer til våre kvinnelige venner. Han føler da også vennskap med kvinnelige venner, fra vår felles omgangskrets. Han er da ikke utro for det.

Hilsen

Jeg sier ikke at grensen går der. Jeg spør hvor den går. Jeg er ikke helt sikker, men jeg er ganske overbevist om at den går en god stund før det blir samleie av det for min del.

[Gjest Valnøtt]

Her er vi definitivt enige

Altså, hadde noen ringt meg og fortalt at samboeren min kysset de på kinnet, så hadde jeg nok ledd. Men om han oppsøkte en kvinne for en emosjonell affære (intime betroelser, tid, penger, følelser), så er det utroskap.

Nei, det er ikke utroskap ved et kyss på kinnet - men hvor er grensen? Min grense er passert med flere hestelengder når det begynner å bli samleie ut av ting. Jeg vet feks ikke om jeg ville akseptert hvis kjæresten min hadde utlevert mine sårbare sider til en annen kvinne.

[Babette]

Men hva vil det si å leve på en løgn? Skal alt fram i lyset?

Hvis jeg fortsetter å fortelle om min historie, var det altså slik at eksen fortalte om sitt forhold med L. Da hadde vi vært gift i 20 år. Jeg var villig til å tilgi, men det var for sent. Han og L hadde bestemt seg for å satse på hverandre.

Men hun var også gift, og hun ombestemte seg. Det var ikke så spennende å ha et forhold når det ikke lenger var hemmelig. Hun ble i sitt ekteskap og de er fortsatt gift. Mannen hennes fikk også vite hva som var skjedd.

Men: Han fikk ikke vite alle detaljer, bare at de to hadde hatt et forhold.

Han var bortreist hele uka på anlegg, og kona hans og eksen min hadde ofte sex i senga deres, mens yngstejenta sov på naborommet. Kvalmt, ikke sant?

Men hva ville vært vitsen med å plage ham med slike detaljer?

Når det gjelder det du sier om mine holdninger, er det rktig at jeg vil være villig til å tilgi utroskap. Jeg tror på en kjærlighet som kan tåle slike påkjenninger.

Når det er sagt, er problemstillingen rent teoretisk, for det kunne aldri falle inn verken kjæresten min eller meg å være utro.

Det er heller ikke noe tema i diskusjoner vi har.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg har også fulgt med på de trådene. Og jeg reagerte på at trådstartet skrev at hun ringte til eksens samboer, fordi "det var det riktige å gjøre". Riktige for hvem?

Hvis min mann var uto, så ville jeg ikke ønsket å få høre det fra elskerinnen (eller en skadefro nabo). Jeg hadde villet ha infoen fra en som hadde omsorg for meg.

Men jeg hadde ikke ønsket noen utbrodering. Og jeg hadde bare villet vite det hvis det virkelig var utroskap. Ikke en flørt eller litt kosing i fylla.

[Glimtipper]

Men hva vil det si å leve på en løgn? Skal alt fram i lyset?

Hvis jeg fortsetter å fortelle om min historie, var det altså slik at eksen fortalte om sitt forhold med L. Da hadde vi vært gift i 20 år. Jeg var villig til å tilgi, men det var for sent. Han og L hadde bestemt seg for å satse på hverandre.

Men hun var også gift, og hun ombestemte seg. Det var ikke så spennende å ha et forhold når det ikke lenger var hemmelig. Hun ble i sitt ekteskap og de er fortsatt gift. Mannen hennes fikk også vite hva som var skjedd.

Men: Han fikk ikke vite alle detaljer, bare at de to hadde hatt et forhold.

Han var bortreist hele uka på anlegg, og kona hans og eksen min hadde ofte sex i senga deres, mens yngstejenta sov på naborommet. Kvalmt, ikke sant?

Men hva ville vært vitsen med å plage ham med slike detaljer?

Når det gjelder det du sier om mine holdninger, er det rktig at jeg vil være villig til å tilgi utroskap. Jeg tror på en kjærlighet som kan tåle slike påkjenninger.

Når det er sagt, er problemstillingen rent teoretisk, for det kunne aldri falle inn verken kjæresten min eller meg å være utro.

Det er heller ikke noe tema i diskusjoner vi har.

Det var en ekkel historie, ja. Jeg får veldig vondt av å høre den, fordi jeg tenker på hvordan jeg hadde følt noe slikt.

Greit nok at mannen hennes ikke fikk alle detaljer, når man kan velge. Men om valget står mellom en brutal oppvåkning og ingen oppvåkning overhodet, så velger jeg det første.

[Glimtipper]

Jeg har også fulgt med på de trådene. Og jeg reagerte på at trådstartet skrev at hun ringte til eksens samboer, fordi "det var det riktige å gjøre". Riktige for hvem?

Hvis min mann var uto, så ville jeg ikke ønsket å få høre det fra elskerinnen (eller en skadefro nabo). Jeg hadde villet ha infoen fra en som hadde omsorg for meg.

Men jeg hadde ikke ønsket noen utbrodering. Og jeg hadde bare villet vite det hvis det virkelig var utroskap. Ikke en flørt eller litt kosing i fylla.

Men om det er slik at mannen din eller noen som bryr seg om deg ikke vil/kan fortelle. Velger du bort sannheten, da? I forhold til å høre den brutale versjonen?

[Atene]

Ja, jeg vil vite.

Jeg synes PieLill sitt svar i den andre tråden var utmerket.

[Gjest Ulvinnen]

Men om det er slik at mannen din eller noen som bryr seg om deg ikke vil/kan fortelle. Velger du bort sannheten, da? I forhold til å høre den brutale versjonen?

Da tror jeg at jeg hadde ønsket å få sanheten utsatt...

Jeg ville ikke likt å leve på en løyn, men heller levet i uvisshet en stund til, enn å få det servert av feil person med feil motiver.

[Babette]

Det var en ekkel historie, ja. Jeg får veldig vondt av å høre den, fordi jeg tenker på hvordan jeg hadde følt noe slikt.

Greit nok at mannen hennes ikke fikk alle detaljer, når man kan velge. Men om valget står mellom en brutal oppvåkning og ingen oppvåkning overhodet, så velger jeg det første.

''Men om valget står mellom en brutal oppvåkning og ingen oppvåkning overhodet, så velger jeg det første.''

Det er lett å si så lenge man bare diskuterer det i teorien. Jeg tror ikke denne mannen har noe behov for å vite alt.

Det finnes jo også en annen variant som du ikke har nevnt: Enkelte bedratte foretar seg ikke noe som helst selv om de får vite både det ene og det andre. Det må være vanskelig, men det forekommer nok det også. Da mener jeg at de ikke en gang konfronterer partneren.

Når det gjelder mine opplevelser, er jeg ganske stolt av at jeg ikke var borte fra jobben eneste dag i forbindelse med samlivsbruddet og all dramatikken. 20 års ekteskap fikk en sjokkavslutning, men "jeg sto han av". Jeg beit tenna sammen og snakket vanlig med elskerinnen, fungerte greit ellers og både spiste og sov. Men jeg ble litt øm i kjevemusklene av å bite tenna sammen, da.

Jeg bestemte meg for at problemene på hjemmebane ikke skulle gå ut over jobben, og tror ingen merket noe på meg. Men jobben som et fristed og pustehull i en slik situasjon blir jo vanskelig når elskerinnen også var der.

[Atene]

Jeg vil vite om det. Definitivt. Er ikke aktuelt å leve på noen løgn, og er partneren min utro så er forholdet vårt over.

Men så kommer neste spørsmål da - når er han utro? Er han utro hvis han blir betatt av en annen kvinne men lar være å følge det opp? Hva hvis han utvikler et vennskap til henne? Gir henne en klem eller en suss på kinnet?

Har han sex med en annen enn meg så er det selvsagt over. Men for meg er grensen for utroskap ikke bare å ha sex med en annen.

Uansett - en utro mann vil jeg kort og godt ikke ha, derfor har jeg funnet en som ikke gidder å svinse rundt heller :-) (Skryte nå...)

Du har mail. Tror jeg - jeg har litt trøbbel med mailen min idag.

Essensen: Første runde til meg.

[Glimtipper]

''Men om valget står mellom en brutal oppvåkning og ingen oppvåkning overhodet, så velger jeg det første.''

Det er lett å si så lenge man bare diskuterer det i teorien. Jeg tror ikke denne mannen har noe behov for å vite alt.

Det finnes jo også en annen variant som du ikke har nevnt: Enkelte bedratte foretar seg ikke noe som helst selv om de får vite både det ene og det andre. Det må være vanskelig, men det forekommer nok det også. Da mener jeg at de ikke en gang konfronterer partneren.

Når det gjelder mine opplevelser, er jeg ganske stolt av at jeg ikke var borte fra jobben eneste dag i forbindelse med samlivsbruddet og all dramatikken. 20 års ekteskap fikk en sjokkavslutning, men "jeg sto han av". Jeg beit tenna sammen og snakket vanlig med elskerinnen, fungerte greit ellers og både spiste og sov. Men jeg ble litt øm i kjevemusklene av å bite tenna sammen, da.

Jeg bestemte meg for at problemene på hjemmebane ikke skulle gå ut over jobben, og tror ingen merket noe på meg. Men jobben som et fristed og pustehull i en slik situasjon blir jo vanskelig når elskerinnen også var der.

Du er beundringsverdig sterk, det skal du ha

Nå er jeg ganske sikker på min mening i denne saken. Jeg har aldri likt å leve i lala-land. Jo lengere jeg hadde levet i uvisshet, jo vondere hadde det blitt for meg. Så godt kjenner jeg meg selv

[Bookworm]

"Men om han oppsøkte en kvinne for en emosjonell affære (intime betroelser, tid, penger, følelser), så er det utroskap."

Slike affærer er ikke bra, men utroskap blir det først, når de har seksuell samkvem.

Hilsen

Det er din definisjon og dine grenser, ikke sikkert alle tenker på samme måte...