Familiegrupper

[mariaflyfly]

Du verden, så mange som var negative til familiegrupper her, da!

Jeg er ikke særlig god på å mingle med andre foreldre i klassen, og er heller ikke særlig glad i "tvungen sosialisering". Derimot er jeg kjempepositivt innstilt til disse familiegruppene som har fungert utmerket de 3 åra vi hadde det i klassen til Storebror. For meg har dette funka som et "lavterskeltiltak" som jeg har følt meg komfortabel med å både gjennomføre på hjemmebane og dra på hod de andre.

Det er ikke meninga at lista skal legges høyt i forhold til verken aktiviteter eller kaffebesøket. Jeg har hatt ungene hjemme her for å leke og kanskje gjøre litt lekser sammen, så har vi spist middag (Storebror har på forhånd fått bestemme hva vi skal ha til middag). En av gangene bakte ungene hver sin lille pizza som de spiste, det var minimalt med stress, jeg bare satte fram noen skåler med forskjellige ingredienser så de kunne få velge det de sjøl likte. En annen gang hadde jeg lagd en svær form med makaroni- og pølsegrateng dagen i forveien som jeg stekte når vi kom hjem. Etterpå har unga lekt litt ute eller inne, og så har foreldra kommet for en kaffekopp og sittet 30-60 minutter før de har gått hjem. En av gangene lot jeg unga bake boller som jeg serverte etterpå, resten av gangene tror jeg at jeg bare har servert kjeks til kaffen.

Man veit at familiegrupper har hatt mye å si for det sosiale miljøet i klassen, noe som er spesielt viktig i 1.klasse. Jeg har bare positive opplevelser med gruppene vi har vært på, og synes dette er en hyggelig måte å bli litt kjent med både foreldre og unger i klassen.

Jeg foretrekker MYE heller to familiegrupper i året enn den krampaktige "mammapilsen" som noen drar i gang hvert år.

[mariaflyfly]

Føler at skolen mer og mer vil styre hele livet vårt. Familiegrupper, vennegrupper, foreldregrupper (ja- det er det og på vår skole). I tillegg FAU, foreldreråd, samarbeidsutvalg osv.

Vi reiser mye bort i helgene, barna har aktiviteter mandag, tirsdag og onsdag. Torsdag ønskar vi fri (bortsett fra bursdagsbesøk el. l.) Fredag reiser vi som oftest til hytten.

Vi har våre venner, våre barn har sine venner- både i skloe og fritidssammenheng. Jeg leker med de jeg har lyst til, det gjør mine barn og.

De som har andre behov får melde seg inn i en forening. Det er IKKE skolens jobb å styre min fritid.

Jeg synes svaret ditt bærer preg av egoisme.

[AAA]

Oj...

Vi har ikke sånne vennegrupper vi. Enda iallefall. Forstår fra venner og familie som har hatt for sine barn at det er veldig variabelt om de fungerer eller ikke.

Men jeg må jo si at det er et par ting jeg reagerer på i innleggene under her.

For det første er det "Mine barn klarer seg fint så derfor driter vi å gjøre noe for fellesskapet" holdningen." Æsj!

For det andre: Jeg syns det er skikkelig dårlig gjort å mistenkeliggjøre andres motiver for å gjøre ting for fellesskapet på grunnlag av at de har bedre råd, finere hus eller hva det nå måtte være. Skikkelig norsk avindssjuke minner det om.

[Gjest negativtilfamiliegrupper]

Du verden, så mange som var negative til familiegrupper her, da!

Jeg er ikke særlig god på å mingle med andre foreldre i klassen, og er heller ikke særlig glad i "tvungen sosialisering". Derimot er jeg kjempepositivt innstilt til disse familiegruppene som har fungert utmerket de 3 åra vi hadde det i klassen til Storebror. For meg har dette funka som et "lavterskeltiltak" som jeg har følt meg komfortabel med å både gjennomføre på hjemmebane og dra på hod de andre.

Det er ikke meninga at lista skal legges høyt i forhold til verken aktiviteter eller kaffebesøket. Jeg har hatt ungene hjemme her for å leke og kanskje gjøre litt lekser sammen, så har vi spist middag (Storebror har på forhånd fått bestemme hva vi skal ha til middag). En av gangene bakte ungene hver sin lille pizza som de spiste, det var minimalt med stress, jeg bare satte fram noen skåler med forskjellige ingredienser så de kunne få velge det de sjøl likte. En annen gang hadde jeg lagd en svær form med makaroni- og pølsegrateng dagen i forveien som jeg stekte når vi kom hjem. Etterpå har unga lekt litt ute eller inne, og så har foreldra kommet for en kaffekopp og sittet 30-60 minutter før de har gått hjem. En av gangene lot jeg unga bake boller som jeg serverte etterpå, resten av gangene tror jeg at jeg bare har servert kjeks til kaffen.

Man veit at familiegrupper har hatt mye å si for det sosiale miljøet i klassen, noe som er spesielt viktig i 1.klasse. Jeg har bare positive opplevelser med gruppene vi har vært på, og synes dette er en hyggelig måte å bli litt kjent med både foreldre og unger i klassen.

Jeg foretrekker MYE heller to familiegrupper i året enn den krampaktige "mammapilsen" som noen drar i gang hvert år.

To familiegrupper ja,det hørtes ikke særlig mye ut,men for mange andre dreier det ikke seg om bare to.

Det er de med tre og fire barn i skolealder også.

Det vil si fire familiegrupper hjemme, og så å møte opp på de fem andre i gruppen i løpet av året ganger med fire igjen.

Dette blir mye å holde styr på for de med flere barn.

Hadde jeg hatt et barn skulle jeg ha kost meg med familiegrupper, men det blir for mye når man har flere barn.

[mariaflyfly]

To familiegrupper ja,det hørtes ikke særlig mye ut,men for mange andre dreier det ikke seg om bare to.

Det er de med tre og fire barn i skolealder også.

Det vil si fire familiegrupper hjemme, og så å møte opp på de fem andre i gruppen i løpet av året ganger med fire igjen.

Dette blir mye å holde styr på for de med flere barn.

Hadde jeg hatt et barn skulle jeg ha kost meg med familiegrupper, men det blir for mye når man har flere barn.

Man arrangerer en eller to familiegrupper hjemme i året. Og så må du møte opp for å hente ungen din, sitte ned i 30 min og drikke en kopp kaffe 3-4 ganger i året.

Jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå at dette er så voldsomt mye tid å ofre for at barnet ditt og de andre unga i klassen skal få hyggelig klassemiljø.

[Gjest GA]

Vi har ikke familiegrupper i våre barns klasser, men vi har andre aktiviteter for at barn og foreldre skal bli kjent.

I fjerdeklassingens klasse er miljøet veldig godt, mye takket være litt innsats fra oss foreldre. Såvidt jeg vet er det ingen problemer med det sosiale i klassen, alle leiker med alle og de er på besøk hos hverandre stadig vekk.

I førsteklassingens klasse er vi akkurat startet, så der vet jeg ikke hvordan det blir, men foreldregruppa virker litt "tregere" og mindre entusiastisk her. Vi får se...

At dette er et problem du har pga "dette landet" synes jeg høres litt vel survete ut. Er ikke Norge bra nok, kan du vel finne et annet sted å bo der de ikke har sosial omgang med hverandre eller organiserer familiegrupper?

[Gjest ViViola]

Jeg skjønner ikke helt problemet ditt, jeg da. Du sier du ikke har lyst - neivel, da lar du da bare være! Det er ingen tvang, og da gir du bare klar beskjed om at du ikke vil.

Alle valg vi tar har konsekvenser, så det må du bare ta med deg. Konsekvensen av å ta et valg og bli med på noen du ikke vil er også der, så du må veie opp mot hverandre.

Jeg er en supersosial person, så dette hadde vært midt i blinken. Vi har det ikke slik på skolen hos oss, men jeg hadde overhode ikke hatt problemer med å følge opp. Kjempetrivelig!

[Gjest negativtilfamiliegrupper]

Oj...

Vi har ikke sånne vennegrupper vi. Enda iallefall. Forstår fra venner og familie som har hatt for sine barn at det er veldig variabelt om de fungerer eller ikke.

Men jeg må jo si at det er et par ting jeg reagerer på i innleggene under her.

For det første er det "Mine barn klarer seg fint så derfor driter vi å gjøre noe for fellesskapet" holdningen." Æsj!

For det andre: Jeg syns det er skikkelig dårlig gjort å mistenkeliggjøre andres motiver for å gjøre ting for fellesskapet på grunnlag av at de har bedre råd, finere hus eller hva det nå måtte være. Skikkelig norsk avindssjuke minner det om.

For det første:Hva bidrar disse gruppene til for fellesskapet?

Har du erfaring?

Jeg har.Har nå holdt på med dette tullet i mange år, uten at jeg ser at det har bidratt til en dritt,hverken for barna eller de voksne.

Voksne mennesker som har vært hjemme hos meg, mange ganger hilser ikke engang ved neste møte, og er like upersonlige og ukjennelige som de har vært før.Ungene velger sine egne venner på fritiden og på skolen, og leker ikke noe m er med de som har vært i gruppen.

For det andre:"Mistenkeliggjøre andres motiver?"

Overhode ikke, det er ikke det som er motivet deres, men tenk så mye lettere det er for dem som har representative vellykkede og harmoniske hjem, og ha slike samlinger, enn for dem som ikke har det like lett.

Hva om noen har alvorlige problemer på hjemmefronten både sosialt og materalistisk,og som kanskje ikke greier å stille opp på lik linje med de som har lagt standaren for hvordan gruppene skal fungere i praksis?

Hva om ungene går og sammenligner med hvem som hadde det morsomst, og hvilke type aktiviteter de hadde o.s.v?

Det er så mange ting som spiller inn på hvorfor folk mener forskjellig om dette, og jeg synest absolutt dette burde være et åpent tilbud til de som har kapasitet og muligheter til å være med på det.

[Gjest negativtilfamiliegrupper]

Man arrangerer en eller to familiegrupper hjemme i året. Og så må du møte opp for å hente ungen din, sitte ned i 30 min og drikke en kopp kaffe 3-4 ganger i året.

Jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå at dette er så voldsomt mye tid å ofre for at barnet ditt og de andre unga i klassen skal få hyggelig klassemiljø.

ikke 3-4 ganger i året, men 8 ganger i året, med to barn og 12 gnr. med tre barn.

Ikke en halv time med kaffe,men det forventes at man sitter ned to timer.

Tror du virkelig at dette er med på skape noe hyggeligere klassemiljø enn om dette ikke ble praktisert?

Det spiller faktisk ingen rolle.

Dette er ikke med på å forandre klassemiljøet hverken til det bedre enn til det værre.Eller kanskje til det værre.

Sløsing av tid.

[Gjest høstløv]

I klassen til minsten ble det vedtatt å lage klassesamlinger 4 - 6 ganger i året, disse samlingene ble 4 forskjellige familier ansvarlige for. Jeg sa klart i fra at noe slikt ville jeg ikke være med på, allikevel ble vi satt opp til å være med på å arrangere forskjellige tiltak.

Vi var ikke med på noen av samlingene, for vi hadde ingen ting felles med foreldrene til de andre elevene, og følte at det var kunstig å skulle føle sosial tilhørighet til fremmede mennesker, bare fordi våre barn gikk i samme klasse.

[AAA]

For det første:Hva bidrar disse gruppene til for fellesskapet?

Har du erfaring?

Jeg har.Har nå holdt på med dette tullet i mange år, uten at jeg ser at det har bidratt til en dritt,hverken for barna eller de voksne.

Voksne mennesker som har vært hjemme hos meg, mange ganger hilser ikke engang ved neste møte, og er like upersonlige og ukjennelige som de har vært før.Ungene velger sine egne venner på fritiden og på skolen, og leker ikke noe m er med de som har vært i gruppen.

For det andre:"Mistenkeliggjøre andres motiver?"

Overhode ikke, det er ikke det som er motivet deres, men tenk så mye lettere det er for dem som har representative vellykkede og harmoniske hjem, og ha slike samlinger, enn for dem som ikke har det like lett.

Hva om noen har alvorlige problemer på hjemmefronten både sosialt og materalistisk,og som kanskje ikke greier å stille opp på lik linje med de som har lagt standaren for hvordan gruppene skal fungere i praksis?

Hva om ungene går og sammenligner med hvem som hadde det morsomst, og hvilke type aktiviteter de hadde o.s.v?

Det er så mange ting som spiller inn på hvorfor folk mener forskjellig om dette, og jeg synest absolutt dette burde være et åpent tilbud til de som har kapasitet og muligheter til å være med på det.

Som jeg sa: Jeg har bare en førsteklassing enda, og ikke noe personlig erfaring med sånne grupper.

Men: Jeg har venner og familie med barn som har vært med i sånne grupper. Og noen har hatt stort utbytte av dem mens

andre barn er "selvgående" og klarer seg aldeles utmerket uten. Disse gruppene ivaretar vel helst behovene til de som ikke er helt selvgående sosialt. Så jeg syns faktisk det er helt åpenbart hva de kan gjøre for fellesskapet: Gjøre det lettere for de barna som ikke klarer seg sosialt helt av seg selv, får dem inn i varmen. utvide vennekrets, utvide horisont. Det er disse tingene som har blitt nevnt blant de jeg kjenner som har hatt sånne grupper og har vært positive.

Å ikke kunne gå til folk som har det finere enn en har det selv tror jeg at jeg skal avstå fra å kommentere...

[mariaflyfly]

ikke 3-4 ganger i året, men 8 ganger i året, med to barn og 12 gnr. med tre barn.

Ikke en halv time med kaffe,men det forventes at man sitter ned to timer.

Tror du virkelig at dette er med på skape noe hyggeligere klassemiljø enn om dette ikke ble praktisert?

Det spiller faktisk ingen rolle.

Dette er ikke med på å forandre klassemiljøet hverken til det bedre enn til det værre.Eller kanskje til det værre.

Sløsing av tid.

Høres ut som om lista er lagt for hyt i forhold til hva som skal arrangeres. Ta en prat med læreren og hør hva h*n tenker.

Jeg står fortsatt for det jeg sa om at familiegrupper er med på å skape et bedre klassemiljø.