Gå til innhold

Om å sladre på utroskap del 2


Anbefalte innlegg

Gjest ...........234

Tråden ble så lang at jeg rett og slett rota meg bort. Men har fått med meg essensen at mange mener at man ikke skal ringe som forsmådd elskerinne for å skape sorg og fortvilelse hos den utro partner.

Da det har blitt foreslått å heller presse på at ektemake skal si det selv, eller prøve å få en god venn av den bedratte part til å hviske noe i øret om en eventuell sak som burde bli tatt opp. Slik jeg også har forstått saken, hadde ikke rtgx felles venner med den forsmådde part og kunne dermed ikke gå via slike omveier.

For øvrig, er jeg av den holdning at jeg vil bli fortalt, slik at jeg ikke lever i det uvisse i flere år. Jeg er ogå av den holdning at om jeg ser foreldre banke barna i nabohuset så vil jeg gripe inn, og ikke snu ryggen til for å si at vi har alle våre ulike oppdragelser.

Selv har jeg fått huden full av kjeft, fra egne venner, da jeg gikk mellom ett par som kranglet høylytt, og der jeg hørte ham slå henne, og hun gråt. Jeg fikk kjeft fordi jeg hadde ingenting med dems problemer å gjøre. Jeg ble sjokkert, skulle man ikke steppe inn når man hører noen blir slått? Nei, var den klare beskjeden jeg fikk fra mine venner.

Jeg ønsker ikke at vil skal bli slik, men desverre har verden blitt mer 'kald', i den forstand at vi skal ikke bry oss hva naboen gjøre. Vi skal være aksepterende, og ikke fordømmende. Dette er blitt litt i overkant av hvordan jeg ønsker hvordan samfunnet skal bli.

Men nå roter jeg meg bort i hva jeg egentlig skulle si.

Det jeg ville fortelle i dette innlegget er at da jeg var i 20-årene hadde jeg flere elskere. De var gifte, og jeg brydde meg ikke så mye om det, fordi jeg var fri og frank, og hadde ingen bekymringer i verden. Og best av alt, de gifte mennene var mest sannsylig mer 'trofaste' enn en one-night-stand, og kondom var ofte ikke-eksisterende i våre hyrdesstunder.

Ja, jeg vet hva dere tenker, men slapp av. Jeg ringte ikke, og kona har ikke fått vite det (jeg hadde ingen interesser av å overta mennen som ektemann selv). Og de fleste av mennene er fortsatt sammen med kona, selv 10 år etter. Og selvsakt, kulturen er at ingen av kompisene til mennene forteller noe heller. Selv ikke de stygge som aldri fikk seg noe, og var sjalu på kompisen lille sidesprang, sa noe til kona. De er mer trofaste til venner enn koner. Slik er det bare.

Dette er noe jeg gremmes over i dag, men da jeg var ung....fantes det desverre ingen skrupler i meg. Jeg har ikke mistet troen på at menn kan være trofaste, og ikke har jeg hatt en eneste tanke om utroskap i mine ti år som gift.

Men, på dette grunnlaget, vil jeg at kvinner som rtgx skal ta den telefonen. For jeg vet, utro partner forteller ikke alltid, og ikke kan man forvente at hans venner vil fortelle deg heller. Og når det kommer til kvinnelige venner, er de like ofte i god tro for trofaste partner som kona.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/315145-om-%C3%A5-sladre-p%C3%A5-utroskap-del-2/
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 115
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • mrxx

    13

  • morsan

    12

  • Shova

    11

  • damedamen

    11

Mest aktive i denne tråden

''For øvrig, er jeg av den holdning at jeg vil bli fortalt, slik at jeg ikke lever i det uvisse i flere år. Jeg er ogå av den holdning at om jeg ser foreldre banke barna i nabohuset så vil jeg gripe inn, og ikke snu ryggen til for å si at vi har alle våre ulike oppdragelser. ''

Ja, dette var jo to sammenlignbare ting.....

''For øvrig, er jeg av den holdning at jeg vil bli fortalt, slik at jeg ikke lever i det uvisse i flere år. Jeg er ogå av den holdning at om jeg ser foreldre banke barna i nabohuset så vil jeg gripe inn, og ikke snu ryggen til for å si at vi har alle våre ulike oppdragelser. ''

Ja, dette var jo to sammenlignbare ting.....

Hun sammenligner ikke, hun sier bare hva hun ville gjort i enhver situasjon; si sannheten og det _er_ sammenlignbart.

Mulig jeg er inhabil, men jeg vil alltid sette pris på at noen forteller meg sannheten om alvorlige ting, uansett.

Gjest ...........234

Men nå må du passe deg så det ikke virker som om du prøver å fremstille deg selv som heroisk m.m. ;-)

det var på ingen måte ment heroisk, men heller gi en liten vinkling inn i hvordan kyniske mennesker noen gang kan være.

Jeg gremmes, ja, men kynisk og slem det var jeg så absolutt. Og jeg mener at du gjorde det rette. Jeg ville ha blitt glad for å få en telefon, fremfor å leve i uvisse.

Jeg vil alltid ha på samvittighegten, at jeg stod i med en annen kvinnes ektemann.

Annonse

Gjest ...........234

Hun sammenligner ikke, hun sier bare hva hun ville gjort i enhver situasjon; si sannheten og det _er_ sammenlignbart.

Mulig jeg er inhabil, men jeg vil alltid sette pris på at noen forteller meg sannheten om alvorlige ting, uansett.

Takk, det var i den meningen det skulle komme ut. Mulig jeg var litt uklar.

Gjest ...........234

Helt enig med deg!

Men fy deg, for din fortid;)

Ja, fy meg. Og tro meg, dette er noe ingen vet om meg, andre enn de utro ektemenn. Og slik vil jeg det skal fortsette å være fremover. Jeg er ikke stolt i det hele tatt av den delen av min fortid.

Hun sammenligner ikke, hun sier bare hva hun ville gjort i enhver situasjon; si sannheten og det _er_ sammenlignbart.

Mulig jeg er inhabil, men jeg vil alltid sette pris på at noen forteller meg sannheten om alvorlige ting, uansett.

Jeg og. Og jeg må ærlig si at jeg fremdeles ikke skjønner meg på mennesker som heller vil leve i en boble.

Jeg og. Og jeg må ærlig si at jeg fremdeles ikke skjønner meg på mennesker som heller vil leve i en boble.

''mennesker som heller vil leve i en boble.''

Det er jo ikke det det dreier seg om - sannhet kontra ikke sannhet - men HVEM som skal overbringe denne sannheten.

Takk, det var i den meningen det skulle komme ut. Mulig jeg var litt uklar.

Ja, det var du. Det er omtrent som at man skal si (om et helt annet tema): "Jeg vil ikke at barnet mitt skal spise drikke brus på hverdagene. Akkurat som jeg synes jeg melkegiftskandalen i Kina er forferdelig!"

Tilfellet med et barn som blir slått dreier seg jo om en straffbar handling, dertil begått mot et forsvarsløst barn! Dette er heller ikke noe som man kan gi sitt samtykke til med straffriende virkning.

Utroskap er helt annerledes - det er ikke straffbart og den bedratte ekteleffe kan velge å akseptere det som har skjedd og forsatt være gift med den som var utro.

Ja, fy meg. Og tro meg, dette er noe ingen vet om meg, andre enn de utro ektemenn. Og slik vil jeg det skal fortsette å være fremover. Jeg er ikke stolt i det hele tatt av den delen av min fortid.

Mente det litt som spøk, for jeg skjønte utfra innlegget ditt, at du ikke var særlig stolt over fortiden din;)

Tror vi alle har noe å angre på, uansett hva det måtte være, så du er ikke alene;)

''mennesker som heller vil leve i en boble.''

Det er jo ikke det det dreier seg om - sannhet kontra ikke sannhet - men HVEM som skal overbringe denne sannheten.

Og som jeg sier, dersom målet er å "overbringe sannheten", kan det kanskje være best å få det fra noen som bryr seg (mens andre igjen er likegyldige til hvem som sier det, så lenge det blir sagt). Jeg har forståelse for begge ønsker.

Det de fleste her sier, er jo i tillegg at dersom valget står mellom å få overlevert det fra en de ikke kjenner, og det å ikke få vite i det hele tatt, så vil de likevel ville vite om det.

Men det jeg fremdeles ikke forstår, er de som uansett ikke vil vite at partneren har seg med andre bak ryggen sin, og som vil leve i en illusjon.

Og det virker som det er disse som roper høyest om hvor egoistisk og sneversynt jeg er som kan ta andres liv i hendene og lignende. (Ettersom han ikke hadde - og med stor sannsynlighet aldri ville ha - sagt noe til henne, og jeg ikke kjenner henne, venner eller slektninger av henne. Så dersom jeg kun var ute etter å "informere henne", hadde jeg uansett ikke kunnet gjøre det på en annen måte.)

Så mye debatt det ble rundt dette, da :-)

Annonse

Ja, det var du. Det er omtrent som at man skal si (om et helt annet tema): "Jeg vil ikke at barnet mitt skal spise drikke brus på hverdagene. Akkurat som jeg synes jeg melkegiftskandalen i Kina er forferdelig!"

Tilfellet med et barn som blir slått dreier seg jo om en straffbar handling, dertil begått mot et forsvarsløst barn! Dette er heller ikke noe som man kan gi sitt samtykke til med straffriende virkning.

Utroskap er helt annerledes - det er ikke straffbart og den bedratte ekteleffe kan velge å akseptere det som har skjedd og forsatt være gift med den som var utro.

...dersom ektefellen noen gang får vite.

Og forhåpentligvis ikke har blitt smittet av diverse lumske sykdommer i mellomtiden.

''mennesker som heller vil leve i en boble.''

Det er jo ikke det det dreier seg om - sannhet kontra ikke sannhet - men HVEM som skal overbringe denne sannheten.

Men sannheten blir _ikke_ mindre sjokkerende om den overbringes av en venn! Kanskje heller det motsatte...

Ja, det var du. Det er omtrent som at man skal si (om et helt annet tema): "Jeg vil ikke at barnet mitt skal spise drikke brus på hverdagene. Akkurat som jeg synes jeg melkegiftskandalen i Kina er forferdelig!"

Tilfellet med et barn som blir slått dreier seg jo om en straffbar handling, dertil begått mot et forsvarsløst barn! Dette er heller ikke noe som man kan gi sitt samtykke til med straffriende virkning.

Utroskap er helt annerledes - det er ikke straffbart og den bedratte ekteleffe kan velge å akseptere det som har skjedd og forsatt være gift med den som var utro.

'' "Jeg vil ikke at barnet mitt skal spise drikke brus på hverdagene. Akkurat som jeg synes jeg melkegiftskandalen i Kina er forferdelig!"''

Forsto jeg ingenting av...;) Ikke så lenge siden at både homofili og ekteskapsbryteri var straffbare handlinger....

Jeg ser poenget til trådstarter, nemlig at sannhet oppveier for mange onder;)

Gjest trafalgar

Var det derfor du syntes samboeren burde få vite? ;-)

Eller som i mitt tilfelle. Jeg ønsket ikke at ektefellen skulle få vite, dog ville den utro part eller hans kompiser at den forsmådde part skulle få vite. Så, hun vet ikke, og lever i beste velgående på en livsløgn.

Jeg kan trygt si, at jeg kommer ikke til å fortelle, at jeg hadde et forhold med mannen hennes for ti år siden.

Hva som vil skje om hun en dag får vite det, vet vi jo ikke. Kanskje hun da er takknemmlig for at noen aldri fortalte henne det.

Det er det jeg vil med innlegget mitt, er at jeg faktisk synes synd på denne stakkars kona, som aldri fikk vite om mannens utroskap. Kanskje har hun mistanker, kanskje mannen har funnet seg ei anna elskerinne når jeg dro min vei, eller kanskje han bestemte seg for å bli trofast tilslutt.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...