Hvorfor sier han det?

[nattlyset]

Høres ut som om han innser at han ikke strekker til for deg og ikke er i stand til å gi deg det livet du helst ville hatt. MEd nok sex, og kos osv. Hvis dette kommer etter at du har signalisert hva du trenger - og han har erkjent at dette kan han aldri gi deg, så kan det faktisk være en riktig observasjon også.

Kanskje du kan se litt på hans behov og se om det er noe du kan leve med å møte ham på?

Skal prøve å overtale ham til at vi går til samlivsterapeut.

[PieLill]

Jeg tror du kan ha mye rett. Jeg er den "utilstrekkelige" i et slikt forhold, og føler mer og mer på skyldfølelsen for ikke å være god nok, aldri strekke til, aldri bli den han vil at jeg skal være. Og jeg ønsker meg fri fra dette - orker ikke den byrden det er å bære det!

Når man har så ulikt utgangspunkt på dette området, er det vel en ganske klassisk fallgrube at den ene blir 'feil' i stedet for å takle det med et utgangspunkt i at man er _forskjellig_.

Det kan være en stor jobb å navigere seg ut av vonde sirkler og lenge opparbeidet sårhet, frustrasjon og bebreidelse.

mvh

[PieLill]

Vi innser at vi har kommunikasjonsproblemer. Hadde jeg vært flinkere til å formidle hvor mye jeg satt pris på og hvor mye det betydde for meg det han sa og gjorde hadde vi kanskje ikke vært der vi er i dag.

Ordla meg kanskje litt dumt i forhold til kommunikasjon.

Prøvde å komme med noen forslag til innfallsvinkler for kommunikasjonen som kanskje kunne være nyttig.

Om du tidligere har bebreidet ham mye på dette området, må du grave deg gjennom alt dette før han vil være i stand til å føle at du setter pris på det han gir.

mvh

[Mary Poppins]

Jeg synes egentlig det høres ut som han kanskje ikke er interessert lenger, og skylder på at han ikke er god nok for deg..."det er ikke deg.. det er meg"

Alternativt synes jeg også det kan kanskje virke som han er deprimert.