Dilemma...

[Gjest tjaa?]

Jeg har blitt sammen med en gutt på 27. Var litt uforberedt på at han skulle spørre, da vi før det bare hadde hatt et vennskap hvor vi ble kjent i løpet av en måned. Trodde kanskje at han var interessert, men hadde ikke trodd at han ville ta noe initiativ med det første, han var veldig sjenert. Var begynt å bli litt betatt selv.

Da han spurte om jeg ville bli sammen var jeg litt i villrede og ga et svar på impuls, jeg sa ja. Nå har vi vært sammen i tre uker hvor jeg har vært veldig usikker. Han er et kjempefint menneske, utrolig søt og følsom. Men han er veldig konservativ, perfeksjonist. Det er virkelig ikke jeg. Føler til tider at jeg kjeder meg litt med han, at jeg må sette på en maske for å matche det bildet han har av meg. Har mange livserfaringer som jeg ikke tror han vil like, og vi er ikke helt DER når det gjelder humor. Han mener at vi har så mye til felles, men jeg er egentlig ikke helt enig... Får kjærlighetserklæringer og føler jeg må gjengjelde de, men det føles ikke riktig, ikke enda iallefall. Han vil allerede at jeg skal møte familien hans, men jeg føler at det er alt for tidlig, spesielt med tanke på at jeg ikke vet enda. Jeg er fortsatt litt betatt, men skulle ønske jeg ville føle noe mer.

Har spurt litt rundt og blitt rådet til å gi det tid. Nå har jeg satt en frist til 1. november. Kanskje jeg finner ut at dette virkelig er noe å satse på når den dato kommer.

Men tingen er at han har aldri snakket om tidligere ekser. Jeg spurte han i går, og han fortalte meg at jeg er første kjæresten han har hatt, så han er jomfru.

Vel, burde jeg ha sex med han selv om jeg har en følelse av at dette ikke kommer til å holde? Jeg tror han kommer til å vente til jeg tar initiativ. Vil det gjøre det vanskeligere for han hvis jeg eventuelt dumper han eller er dette noe som kan oppfattes som en bra ting selv om jeg slår opp? Ehm... Han er jo 27 år og jomfru...

[PieLill]

Sex haster det ikke med. Jeg hadde tatt en 27 år gammel jomfru når som helst framfor en 27 år gammel rundbrenner.

Om dette forholdet skal være liv lage må du slutte med å spille skuespill for å leve opp til de forventningene du tror han har til deg. Jo lengre du opprettholder en delvis falsk fasade for å ikke såre eller skuffe ham, jo mer kommer du til å såre og skuffe ham til slutt. Du lurer ham jo nå.

Om du ikke har klarer å gi forholdet _ærlig_ tid, kan du like godt droppe prosjektet med en gang. Et forhold som bygge på at du fra føste dag forstiller deg, er ikke liv laga.

mvh

[Gjest Geir]

Du burde dumpe han (på en fin måte) med èn gang, du er jo ikkje interessert i fyren.

Ikkje ha sex med han, før du eventuellt har valgt å satse på fyren.

[Gjest tjaa?]

Ja jeg vet at jeg egentlig burde dumpe han, men jeg er bare så redd, vet at han kommer til å bli kjempelei seg, og jeg er veldig konfliktsky. Bare det å skulle si ansikt til ansikt at "sorry, men jeg føler ikke at dette fungerer lenger", det gir meg angst.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kunne be om at vi brukte litt bedre tid på å bli kjent da han spurte... Har gått å letet etter noen å være sammen med en stund nå, men han er for snill og for lite utfordring. Alt tilsier at han ikke er for meg. Skal gi litt mer av meg selv, skulle bare ønske. Vil ikke gjøre det slutt helt enda, men det blir vel snart, sannsynligvis.