Oppdateringer.

[PieLill]

Kan jo hende de har det kjempefint og at dette var det som skulle til for at hun "vet at det er han hun vil ha og vil gjøre sitt for å redde forholdet"?

Det spiller ingen rolle for deg. Drit i det.

mvh

[PieLill]

Og det er det jeg ikke blir klok på i denne sammenhengen...

Jeg er som regel alltid god på å gjennomskue duster. Om ikke ved første møte, så ihvertfall ved 2., 3. eller 4. Så hvorfor i all verden fanget ikke radaren opp denne karen?

Det er forsmedelig. Det er slikt som får det til å vrenge seg i en. Jeg hater i hvert fall å bli lurt. Men selv om vi ikke er lettlurte er vi ikke ulurelige.

Men om du ikke vanligvis var god til å gjennomskue duster: Tenk hvor mange flere slike opplevelser du ville hatt!

;-)

mvh

[PieLill]

He he :-)

Men han var som sagt ikke særlig sjarmerende og karismatisk og alt det der.

Har hatt en slem fyr tidligere jeg og, og etter det ble jeg veldig var på å fange opp signaler. Så dette blir jeg ikke klok på. Kan det rett og slett hende at han egentlig er en bra fyr som har gjort en feil, da?

Akkurat som en snill fyr som slår...

mvh

[PieLill]

Han var jo veldig ydmyk og lei seg da jeg fant ut om dette. Kan jo være en reaksjon på all kjefta fra meg, at han bare stenger av?

Ikke for å være dum og unnskylde han her, men vil jo ikke være unyansert heller :-)

''Han var jo veldig ydmyk og lei seg da jeg fant ut om dette. Kan jo være en reaksjon på all kjefta fra meg, at han bare stenger av?''

Han har hele tiden fortalt deg det som han regner med du ønsker å høre, uavhengig av hva som er sant. Og han har vært ganske flink på å anslå rett i forhold til hva som får deg til å bite på agnet.

Hvorfor skulle ikke denne "ydmykheten" også være et spill for ditt galleri. Han var helt sikkert knallfrustrert over å være avslørt. Og slike følelser kan jo pakkes inn i "oppriktig anger og ydmykhet".

Ikke la deg fortsette å bedras. Nok er nok.

mvh

[Elis31]

Kokt sammen en forklaring for samboeren, nå er det vel om å gjøre at det ikke kommer flere overraskelser fra deg, som litt klær på døra, f.eks. For han er det antakelig 100% om å gjøre at historien dreier seg (og har dreid seg) om hvordan de to skal få ordnet opp, og ikke noe annet. Ellers er han nok garantert å sitte igjen alene.

Syns du var modig som ringte, forresten, jeg ville blitt veldig glad om du ringte meg :-)

Klær på døra...nå begynte det vel å klø i fingra

Så hevnsyk hadde nok jeg vært.

[PieLill]

Det er akkurat det: Jeg kan ikke se hva jeg har å lære av dette. Han var den "mest lovende" jeg hadde møtt på år og dag, virket som om han hadde alt jeg så etter (bare en samboer ++ i tillegg) og da kommer jeg vel bare til å være enda mer mistenksom neste gang jeg møter en tilsynelatende bra mann?

Når støvet har lagt seg, vil du oppdage noe av din akilles.

Hva det var i deg som lengtet så veldig at du satte litt av dømmekraften til side. Hva det er som gjør at du fortsatt tidvis er på desperat jakt etter unnskyldninger for ham. Eller en eller annen måte å forskjønne det som skjedde.

Det tar litt tid. Nå er det nok forsatt for mye kruttrøyk, såre ankler og sann i øynene.

Men om ikke alt for lenge sitter du med verdifull kunnskap om egen sårbarhet og hvordan du kan hegne om den. Du vil også se at du ikke bare har bevart, men styrket din integritet gjennom dette.

Etter hvert vil du se at det var du som gikk ut som vinneren. En mann med tapt integritet og selvrespekt, vil alltid være en taper. Samme hvor mye - og hvor mange - han klarer å hole til seg.

mvh

mvh

[Elis31]

Sant nok. Synes bare litt synd på meg selv i dag :-)

Vet du om noen år tror jeg du kommer til å være så sjeleglad at det ikke var han du viet livet til. Jeg har personlig tryglet og bedt om at et forhold ikke skullel ta slutt, men makan til destruktivt forhold skulle du lett lenger etter.

Sånn er det bare med frosker, med forelskelsesbrillene på kan de se ut som prinser. Når brillene faller av er du bare sjelglad for å være kvitt dem.

Du virker ganske oppgitt over hvordan du skal tro på noen etter dette. Min erfaring er at man ettersom årene går blir bare mer og mer sikker på hva man vil ha. Dersom man lærer av sine egne erfaringer vel og merke.

Masse lykke til videre!

[Gjest rtgx]

''Men hvordan er det MULIG å være så kald og ovenpå etter noe sånn, og hvordan er det mulig å prøve ut andre mens man er usikker på forholdet sitt?''

Drittsekk...? Enkelt og ugreit.

Ellers har han vel sin stolthet å ta vare på.

Er det forresten noen grunn til å tro på det han sier, eller høre på ham i det hele tatt?

mvh

Den stoltheten skulle jeg ønske noen kunne knekke en gang for alle! Synes rett og slett det er heslig alt tatt i betraktning.

Egentlig er det ingen grunn til å tro han, nei. Kan jo være hun har kasta han ut for den saks skyld.

[Gjest rtgx]

Når fattigmann er sint får stuedøra smellen...

Ikke bruk mer krefter på ham.

Drit i å forske mer på dette. Du har funnet ut det som var vesentlig for deg. Fyren har ikke gjort annet enn å lyve og bedra deg. Ikke lett å svelge, nei. Men det kunne vært verre. Tiden du har sløst på ham kunne vært målt i år i stedet for i mndr.

Du har gjort det viktigste. Du har skaffet deg selv nødvendige fakta og gitt samboeren en mulighet til å ta avgjørelser ut fra fakta.

Jeg vet det brenner i deg etter å filleriste fyren. Tvinge ham i kne. Få ham til å trygle om nåde. Eller et eller annet.

Men drit i det nå. Du kommer ingen vei med slike som ham. Alt du heretter bruker av tid og krefter på dette vil måtte bokføres som rent tap. Så ikke gidd. Det blir som å gå ut til søpla å sniffe inn stanken.

Still inn e-posten slik at all mail fra ham automatisk slettes. Ringer ham så la være å svare. Tar du likevel telefonen, svarer du distre at han må har ringt feil nummer og legger på. Sleng tingene hans i en svartsekk og sett dem utenfor. Send ham en SMS, og er ikke sekken borte etter tre dager går den til Fretex.

Jobb bevisst med å rydde ham ut av ditt hjem, dine tanker og ditt liv. Han er ikke verd en kalori til.

mvh

Det var et nytt ordtak ;-)

Jeg har virkelig lyst til å filleriste han og tvinge han i knestående, ja. Knekke han rett og slett. Ikke for å ødelegge han, men for å bryte opp egoismen og kaldheten. For vil han noen gang lære, kanskje rettere sagt: videreutvikle seg, dersom de ikke får konsekvenser? Dette blir selvfølgelig bare en fantasi, det er vel ingenting jeg kan gjøre som vil ha nevneverdig effekt, med tanke på at han tydeligvis allerede har devaluert meg. Og uansett er det vel strengt tatt ikke noe man burde bruke tid og krefter på. Det bør ikke være viktig for meg. Men det klør i fingrene.

[Gjest rtgx]

Det er forsmedelig. Det er slikt som får det til å vrenge seg i en. Jeg hater i hvert fall å bli lurt. Men selv om vi ikke er lettlurte er vi ikke ulurelige.

Men om du ikke vanligvis var god til å gjennomskue duster: Tenk hvor mange flere slike opplevelser du ville hatt!

;-)

mvh

Eller jeg kunne hatt den egenskapen eller hva det nå er, som gjør at man bare finner en kremkar og ferdig med det.

Så er jeg vel en drittsekkmagnet fremdeles, da.

[Gjest rtgx]

Akkurat som en snill fyr som slår...

mvh

Godt poeng.

Samtidig som det faktisk finnes en viss prosentandel menn-som-slår hvor adferden ER situasjonsbetinget og mannen "virker" (Ref. Valnøtt :-) meget godt når han er i et normalt forhold med en normal dame. Misforstå meg ikke her, jeg mener ikke å frata noen ansvar for sine handlinger, men det er ikke til å komme bort fra at også bra menn har gjort feil i perioder av livet.

Det er lettere hvis jeg skal trøste meg med at denne karen bare er en drittsekk og ferdig med det, men det presser seg stadig på tanker om at dette ikke er typisk for han, og dersom det nå er sånn at han virkelig angrer, egentlig er en kremkar og så videre, blir det mye vondere å forholde seg til. For da har jeg mistet noe, på en måte. Jeg har blitt valgt bort. Og det er vanskelig at han kan være så god for en annen (dersom dette nå var en livskrise og samboeren kort og forenklet har vært lykkelig i mange år, tilgir, og kommer til å være lykkelig i mange år til) og samtidig behandle meg så råttent. Da er det vanskelig å ikke ta det personlig.

[PieLill]

Det var et nytt ordtak ;-)

Jeg har virkelig lyst til å filleriste han og tvinge han i knestående, ja. Knekke han rett og slett. Ikke for å ødelegge han, men for å bryte opp egoismen og kaldheten. For vil han noen gang lære, kanskje rettere sagt: videreutvikle seg, dersom de ikke får konsekvenser? Dette blir selvfølgelig bare en fantasi, det er vel ingenting jeg kan gjøre som vil ha nevneverdig effekt, med tanke på at han tydeligvis allerede har devaluert meg. Og uansett er det vel strengt tatt ikke noe man burde bruke tid og krefter på. Det bør ikke være viktig for meg. Men det klør i fingrene.

Man oppdrar barn man har ansvar for. Man forholder seg mest mulig fornuftig til voksne.

Kloke voksne kan man gi kontstruktiv kritikk, og de kan ta det til seg. Egoister hørte ikke på de forrige som skjelte dem ut heller. Det er bortkastede krefter å forsøke å endre dem.

mvh

[PieLill]

Eller jeg kunne hatt den egenskapen eller hva det nå er, som gjør at man bare finner en kremkar og ferdig med det.

Så er jeg vel en drittsekkmagnet fremdeles, da.

''Eller jeg kunne hatt den egenskapen eller hva det nå er, som gjør at man bare finner en kremkar og ferdig med det.''

Det handler selvsagt om hvilke valg man gjør. Men ikke så rent lite om flaks eller uflaks også.

mvh

[PieLill]

Godt poeng.

Samtidig som det faktisk finnes en viss prosentandel menn-som-slår hvor adferden ER situasjonsbetinget og mannen "virker" (Ref. Valnøtt :-) meget godt når han er i et normalt forhold med en normal dame. Misforstå meg ikke her, jeg mener ikke å frata noen ansvar for sine handlinger, men det er ikke til å komme bort fra at også bra menn har gjort feil i perioder av livet.

Det er lettere hvis jeg skal trøste meg med at denne karen bare er en drittsekk og ferdig med det, men det presser seg stadig på tanker om at dette ikke er typisk for han, og dersom det nå er sånn at han virkelig angrer, egentlig er en kremkar og så videre, blir det mye vondere å forholde seg til. For da har jeg mistet noe, på en måte. Jeg har blitt valgt bort. Og det er vanskelig at han kan være så god for en annen (dersom dette nå var en livskrise og samboeren kort og forenklet har vært lykkelig i mange år, tilgir, og kommer til å være lykkelig i mange år til) og samtidig behandle meg så råttent. Da er det vanskelig å ikke ta det personlig.

''tanker om at dette ikke er typisk for han, og dersom det nå er sånn at han virkelig angrer, egentlig er en kremkar og så videre, blir det mye vondere å forholde seg til.''

Du kjenner treet på frukten. Frukten kjenner de ved å smake på den. Et godt tre bærer god frukt. God frukt smaker godt og er ikke giftig, samme hvor tiltalende den ser ut før du får den i munnen.

Det/de aller kvalmeste, giftigste og farligste er de(t) som er flott og tiltalende til å begynne med, men som viser seg å være fulle av gift og gøre på innsiden.

Du er ikke valgt bort av en potensiell kjernekar. Du har kastet en drittsekk der drittsekker skal kastes; på dynga.

mvh

[Gjest rtgx]

''tanker om at dette ikke er typisk for han, og dersom det nå er sånn at han virkelig angrer, egentlig er en kremkar og så videre, blir det mye vondere å forholde seg til.''

Du kjenner treet på frukten. Frukten kjenner de ved å smake på den. Et godt tre bærer god frukt. God frukt smaker godt og er ikke giftig, samme hvor tiltalende den ser ut før du får den i munnen.

Det/de aller kvalmeste, giftigste og farligste er de(t) som er flott og tiltalende til å begynne med, men som viser seg å være fulle av gift og gøre på innsiden.

Du er ikke valgt bort av en potensiell kjernekar. Du har kastet en drittsekk der drittsekker skal kastes; på dynga.

mvh

Nå er det ikke meningen å tøye tålmodigheten deres, men bare så jeg kan få fred med meg selv:

Vil det utgjøre noen forskjell i "måten han fremstår på" for dere om jeg også nevner at han så ut som om han kjempet en aldri så liten indre kamp med samvittighet eller valgets kvaler under veis?

Jeg tolket det dithen at han var forelsket men type evig ungkar med forpliktningsangst, men dersom-hvis-om-men-han-er-bra-tross-alt (det er jo ikke bare drittsekker som er utro og/eller finner en ny mens de er i et forhold)

Ville ikke en glatt, kynisk jævel greid å kjøre dobbeltløp uten å tvile/slites innvendig? tenker jeg...

[PieLill]

Nå er det ikke meningen å tøye tålmodigheten deres, men bare så jeg kan få fred med meg selv:

Vil det utgjøre noen forskjell i "måten han fremstår på" for dere om jeg også nevner at han så ut som om han kjempet en aldri så liten indre kamp med samvittighet eller valgets kvaler under veis?

Jeg tolket det dithen at han var forelsket men type evig ungkar med forpliktningsangst, men dersom-hvis-om-men-han-er-bra-tross-alt (det er jo ikke bare drittsekker som er utro og/eller finner en ny mens de er i et forhold)

Ville ikke en glatt, kynisk jævel greid å kjøre dobbeltløp uten å tvile/slites innvendig? tenker jeg...

For meg utgjør det ingen forskjell.

Om han kjempet en kamp med samvittigheten, tapte samvittigheten, og det var hans valg.

Hva mannen en gang var, eller hva han eventuelt kan bli om han får et lyn i skallen er irrellevant i denne sammenhengen.

Ærlige mennesker lyver ikke, fordi ærlighet utelukker løgn. Redelige mennesker svindler ikke, fordi redelighet utelukker svindel. Kjernekarer bedrar ikke to kvinner på en gang og så får det til å se ut som det er damene som har gjort noe galt. Da lurer jeg i så fall på kvaliteten av kjernen på denne kjernekaren. En ekte kjernekar finner måter å løse sine kriser på som ikke innebærer grov utnyttelse og grovt bedrag av sine omgivelser.

God på bunnen, men bunnløs...

Du får ikke rognebær på jordbærplanter.

At noen oppfører seg allminnelig pent og hyggelig når livet smiler og alt går deres vei, er da ingen prestasjon. Karakterstyrken finner man i de situasjonene der det virkelig kreves styrke i karakteren for å ikke handle fullstendig selvsentrert og egoistisk.

Det er tankegangen om at egentlig er h*n noe helt annet enn hans/hennes råtne handlinger tilsier, som ofte får folk til å bli værende i fryktlig destruktive relasjoner.

Pass deg for å finne for mange unnskyldninger fordi du så inderlig ønsker at ting var annerledes.

mvh

[Gjest rtgx]

For meg utgjør det ingen forskjell.

Om han kjempet en kamp med samvittigheten, tapte samvittigheten, og det var hans valg.

Hva mannen en gang var, eller hva han eventuelt kan bli om han får et lyn i skallen er irrellevant i denne sammenhengen.

Ærlige mennesker lyver ikke, fordi ærlighet utelukker løgn. Redelige mennesker svindler ikke, fordi redelighet utelukker svindel. Kjernekarer bedrar ikke to kvinner på en gang og så får det til å se ut som det er damene som har gjort noe galt. Da lurer jeg i så fall på kvaliteten av kjernen på denne kjernekaren. En ekte kjernekar finner måter å løse sine kriser på som ikke innebærer grov utnyttelse og grovt bedrag av sine omgivelser.

God på bunnen, men bunnløs...

Du får ikke rognebær på jordbærplanter.

At noen oppfører seg allminnelig pent og hyggelig når livet smiler og alt går deres vei, er da ingen prestasjon. Karakterstyrken finner man i de situasjonene der det virkelig kreves styrke i karakteren for å ikke handle fullstendig selvsentrert og egoistisk.

Det er tankegangen om at egentlig er h*n noe helt annet enn hans/hennes råtne handlinger tilsier, som ofte får folk til å bli værende i fryktlig destruktive relasjoner.

Pass deg for å finne for mange unnskyldninger fordi du så inderlig ønsker at ting var annerledes.

mvh

Jeg liker å tro det er sånn. Og tidligere var jeg også fast bestemt på at sånn var det, punktum.

Men så ser man jo så mye underveis som utfordrer dette synet på hvordan bra folk oppfører seg og ikke. I den grad man kan dele inn i "drittsekker" og bra menn. Jeg synes det bare blir mer og mer vanskelig, da vi mennesker er så sammensatte og så mye er situasjonsbetinget.

(Nå vil det jo uansett virke som om jeg prøver å forsvare han. Men det skal sies: Jeg er også farget av en tidligere opplevelse med en mann hvor dårlig adferd virkelig var typisk for han, og det er fristende (lett) å tro at alle som viser tilsvarende adferd eller minner om han også er "en sånn en", og tolke det de sier og gjør ut fra det perspektivet. Faktisk mye lettere enn å tenke seg om.)

Man ser hvor mange som er utro, mange av de angrer virkelig, og ville ha gjort alt for å ha det ugjort. Og vi alle gjør da feil. Jeg vil ikke ha en perfekt mann, jeg vil ha et menneske som har gjort feil - og lært av dem.

(Se bare på div. samlivsforum: Hvor mange damer skriver ikke inn fordi de eller partneren har vært utro, angrer forferdelig, og vil få til et bedre forhold?)

Det kan hende han er en av de som lærer av det og aldri gjør den feilen igjen.

Det kan hende hjernen min lurer meg igjen, og det kan hende vi damer litt for ofte plasserer menn i en bestemt kategori uten å tenke videre over det. Og hva sitter vi igjen med hvis det kommer for en dag at mannen vi automatisk puttet i drittsekk-kategorien viste seg å være en god, stabil og trofast partner for neste dame?

Det er vel her de sterkeste av oss tenker at "Det spiller ingen rolle, han har behandlet meg dårlig og det er det som teller for meg og mitt liv". Men for meg er som sagt tanken på at han muligens er en god partner som gikk seg vill og gjorde sitt livs feilgrep kjempevond. Så utfordringen for meg er og blir å takle følelsen av at jeg ikke var bra nok, rett og slett. Selv om det var han som _gjorde_ det som ikke var bra. Forstå det den som kan.

[Gjest rtgx]

Mulig det er det hun tenker, ja. Likevel en vinn-situasjon for han, som alltid.

Bare så forbaska unødvendig å blande inn og såre uskyldige, uvitende damer i "vi har vært sammen i 10 år og vet ikke hva vi vil"-drama!

(rettelse: BODD sammen i 10 år, sammen i 14 :-)