Hvordan skjerme barn fra konflikter

[Gjest Zofuz]

Dersom man står i en konflikt som tar mye tid og krefter fra en som forelder - hvordan kan man da skjerme barna best?

Barna det er snakk om er seks og tolv år og jeg er alene med dem, så jeg får ikke gjemt meg vekk for dem når det blir for mye for meg feks.

[PieLill]

Om du ikke alltid klarer skjule følelsene for barna er det viktig at du forteller dem at det ikke er deres skyld. La dem vite at akkurat nå er det noe som er vondt og slitsomt. Slik er livet iblant. Det kommer til å ordne seg.

La dem gjerne bidra til å trøste og oppmuntre deg på sin måte. Det gir dem en god følelse av å kunne utgjøre en positiv forskjell og gjør det lettere for dem å takle situasjonen. - Og det er hyggelig for deg. - Men pass på at de ikke begynner å bære deg og det vanskelige du opplever. De må kjenne at det er du som tar hovedansvaret.

Jeg tror barn kan ha nytte av å se at foreldrene kan ha det vanskelig, så lenge de også har en opplevelse av at det er håp og den voksne ikke har mistet all kontroll over situasjonen. I ettertid kan de da sitte igjen med en erfaring av at kriser kommer og kan løses konstruktivt selv om det tidvis er tungt.

mvh

[Gjest Zofuz]

Om du ikke alltid klarer skjule følelsene for barna er det viktig at du forteller dem at det ikke er deres skyld. La dem vite at akkurat nå er det noe som er vondt og slitsomt. Slik er livet iblant. Det kommer til å ordne seg.

La dem gjerne bidra til å trøste og oppmuntre deg på sin måte. Det gir dem en god følelse av å kunne utgjøre en positiv forskjell og gjør det lettere for dem å takle situasjonen. - Og det er hyggelig for deg. - Men pass på at de ikke begynner å bære deg og det vanskelige du opplever. De må kjenne at det er du som tar hovedansvaret.

Jeg tror barn kan ha nytte av å se at foreldrene kan ha det vanskelig, så lenge de også har en opplevelse av at det er håp og den voksne ikke har mistet all kontroll over situasjonen. I ettertid kan de da sitte igjen med en erfaring av at kriser kommer og kan løses konstruktivt selv om det tidvis er tungt.

mvh

Takk for gode råd.

Jeg har vært og forsøker å være bevisst på det du skriver om - spesielt det med skyldfordeling og at det finnes masse løsninger.

Men det er veldig vanskelig til tider. De små ørene er alle steder, så man får aldri snakket med noen andre voksne om ting uten at de kan komme til å overhøre noe heller. Dermed blir en gående der alene og sutre litt innimellom.

[Gjest dera]

Enig med Pie Lill. Her har du kanskje en mulghte for å lære barna hvordan man løser en konflikt. Konflikter blir det mye av i fremtiden for de også og da kan det være greit å ha lært en proff måte.Du må selvsgat vite hvordan det er lurt å oppføre seg. Finnes bøker om det.

[Gjest Zofuz]

Enig med Pie Lill. Her har du kanskje en mulghte for å lære barna hvordan man løser en konflikt. Konflikter blir det mye av i fremtiden for de også og da kan det være greit å ha lært en proff måte.Du må selvsgat vite hvordan det er lurt å oppføre seg. Finnes bøker om det.

Har du noen forslag til bøker til meg? Takk for svar.

[PieLill]

Takk for gode råd.

Jeg har vært og forsøker å være bevisst på det du skriver om - spesielt det med skyldfordeling og at det finnes masse løsninger.

Men det er veldig vanskelig til tider. De små ørene er alle steder, så man får aldri snakket med noen andre voksne om ting uten at de kan komme til å overhøre noe heller. Dermed blir en gående der alene og sutre litt innimellom.

Nei, det er ikke enkelt og kjennes ikke godt.

Men du trenger ikke å takle dette perfekt til fingerspissene.

Barna trenger ikke en perfekt mor eller en perfekt oppvekst.

Så lenge du er bevisst på hva du gjør og sier og hvilken effekt det har, har du vunnet veldig mye. Gjør du ditt beste, vil du sikkert vinne til slutt selv om enkelt småslag ikke gikk så bra.

Fokuser på sluttsummen, så greier du kanskje å la være og bebreide deg selv og bekymre deg så mye for det som ikke blir helt topp.

Håper den konflikten du står i snart løser seg.

mvh

[Gjest dera]

Har du noen forslag til bøker til meg? Takk for svar.

Jespers Juul bøker handler en del om hvordan foreldre kan snakke sammen når de er i en konflikt. Han mener også at barn kan ha godt av å høre på en konflikt. Husker ikke helt tittelen på den som handler mye om dette da jeg lånte den på biblioteket en gang.

En annen bok kan være "lytt til konfliktene" av Erik Slyke. Har ikke lest så mye i den enda men den handler om hvordan man håndterer uengighet privat og på jobb.

[Gjest veslemøya]

Jeg har stått i en vond konflikt den siste tiden, og har dessverre et barn som da lider under dette. Mye av energien min har selvfølgelig vært rundt hvordan skjerme barnet mitt. Uansett faller en i eller annen grøft. Man balanserer hele tiden.

En av psykologene til barnet mitt sa noe som jeg har tatt til meg. Kan du holde konflikten unna barnet så gjør du det. I mitt tilfelle innebar det klarere regler mellom meg og eks, møte på familievernkontor med mer. Og det prøver en på så langt en klarer.

Men videre sa psykologen; står barnet i konflikten likevel kan en ikke late som om barnet ikke gjør det. Med andre ord, er barnet i konflikten må vi møte barnet med alvor på at den har en smertelig plass et eller annet sted i konflikten. Det udefinerbare er svært skadelig for barn. De må kunne orientere seg i sin verden. De trenger klargjøring. De trenger tydelighet rundt hva ting går i. Det løser opp konflikten og angsten inne i barnet. Jeg er mye tydeligere i forhold tin barnet mitt nå. Før våget jeg ikke for jeg var redd for at jeg da ikke skjermet barnet slik jeg burde. Nå er jeg tydeligere på hva konflikten går i, hva mine følelser og reaksjoner går i. På å forklare hvorfor ting er som de er. Selv om jeg alltid har i mente at barnet mitt er nettopp det, et barn.

Jeg vil også si at jeg bruker mye energi på å gjøre "barneting" med ungen min, selv om undomsskolen snart står for tur. Barn som står i konflikter forholder seg til mye voksenstoff. De trenger å få utfolde den barnlige delen av seg. Både for seg selv, med venner. Men også sammen med deg. Det skaper litt balanse. Og dette kan du hjelpe til med. Har du ikke energi selv, kanskje noen andre kan ta jobben.

Det er ikke lett. Og det er en sorg at barnet ikke kan vokse mer sorgløst opp.

[Gjest veslemøya]

Å være tydelig innebærer en mulighet for barnet til å jobbe med hva som er ditt stoff oppe i dette. Da kan barnet ditt lettere finne ut hva som er hans eller hennes stoff. Dette er noe vi som voksne kan hjelpe til med å tydeliggjøre og det er vår oppgave. Her kan vi frigjøre mye stress hos barnet. Og skyldfølelse.

Dette var et hovedpoeng for meg å få frem, men så forsvant det litt. Tydeliggjøre hva som er ditt og hva som er barnet ditt sitt.

[UlrikkeE]

Det er ikke alltid det går an å skjerme dem fra ting som skjer i voksenverdenen... Det er synd, men blir det gjort riktig kan de faktisk vokse på det...

Når du ikke klarer å skjerme dem helt (det tror jeg ingen gjør, men særlig ikke du som er alene, kanskje) er det desto viktigere at du forklarer hva som skjer. Jeg aner ikke hva konflikten bunner i, og de trenger selvfølgelig ikke vonde detaljer - men en forklaring på hva som skjer, hva som påvirker deg og hvorfor, og uforbeholden forsikring om at ingenting er deres skyld, og at du har det bra utenom denne konflikten (hvis det var forståelig - ungene skal slippe å gå rundt og tro at du har det totalt pyton absolutt hele tiden, hvis du skjønner...)

Du har såpass store barn at de lettere vil skjønne en forklaring enn om de var 2-3 år...

Barn kan ikke skjermes fra alt det vonde som skjer i voksenverdenen... Det er synd, men det må vi leve med. Det som avgjør hvordan de kommer gjennom det er hvordan vi hjelper dem å gjøre det... Hvis barna må lage sine egne forklaringer i hodene sine (for de trenger forklaringer, og får de den ikke lager de den selv) kan det gjøre at de får verre bilder og tanker enn om de hadde fått en reell forklaring.

Lykke til! Du klarer det helt sikkert kjempefint!

[fillolin]

Takk for gode råd.

Jeg har vært og forsøker å være bevisst på det du skriver om - spesielt det med skyldfordeling og at det finnes masse løsninger.

Men det er veldig vanskelig til tider. De små ørene er alle steder, så man får aldri snakket med noen andre voksne om ting uten at de kan komme til å overhøre noe heller. Dermed blir en gående der alene og sutre litt innimellom.

Det avgjørende, tror jeg, er at du tar ansvar for dine egne følelser og både med ord og handlinger viser barna dette, og at du helt konkret og tydelig forteller dem at det ikke er dem det er noe galt med når du er sint eller trøtt eller lei deg. Det trenger ikke nødvendigvis være feil at de får høre at du snakker med andre voksne, heller, forutsatt at det ikke er et helt spesielt innhold i det som sies da. Det at du snakker med andre, at de ser at andre ivaretar deg, kan lære dem både noe om å dele med andre og ivareta seg selv på den måten, det kan avlaste dem litt i forhold til ansvaret de kan føle for deg (til tross for dine forsikringer og forklaringer) og reduserer evt. tabuopplevelser de kan ha. Jeg tror på åpenhet og forklaringer, forutsatt at den voksne hele tiden tar ansvaret for situasjonen, seg selv og (problem)løsningene. Bedre med kontrollert lufting enn ukontrollerte utblåsinger Men det er stor aldersforskjell på barna, så jeg tipper at de har litt forskjellige behov og forutsetninger. Det kan jo være greit å ta med seg.

Sender deg en helgeklem i samme slengen