Gå til innhold

"luck of the draw"


Gjest alegre

Anbefalte innlegg

Adopsjonsforum har lagt ut info. om en adopsjonsforsker som deler adoptivbarn i fire kategorier - og vi har tydeligvis trukket vinnerloddet to ganger.

Vet jo at jeg hadde vært så utrolig glad i ungene mine uansett hvilken kategori de hadde tilhørt, men en kan ikke nekte for at hverdagen er tøffere når en må kjempe med systemet for å få riktig oppfølging av barna, eller når barna har traumer som gjør at livet byr på ekstra utfordringer i form av tilknytningsforstyrrelser o.l.

Hilsen til alle mammaer med barn i alle kategorier, samt til de vordende mødre som ikke må bli skremt av å lese slik forskning.

Hilsen en takknemlig mamma

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Fokusert

Vi trodde også at vi tilhørte "luck of the draw" helt til vårt barn kom i puberteten. Da viste det seg at "ballasten" fra før adopsjonen nok var tyngre enn de første årene ga inntrykk av.

Heldigvis har vi (etter lang kamp) nå fått profesjonell hjelp med en tenåring som sliter tungt (men som bare var et aktivt, morsomt barn fram til 12-års alderen).

Uansett om noen av oss opplever problemer - ikke gi opp. Barna våre elsker vi uansett om de utfordrer oss i bøtter og spann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trodde også at vi tilhørte "luck of the draw" helt til vårt barn kom i puberteten. Da viste det seg at "ballasten" fra før adopsjonen nok var tyngre enn de første årene ga inntrykk av.

Heldigvis har vi (etter lang kamp) nå fått profesjonell hjelp med en tenåring som sliter tungt (men som bare var et aktivt, morsomt barn fram til 12-års alderen).

Uansett om noen av oss opplever problemer - ikke gi opp. Barna våre elsker vi uansett om de utfordrer oss i bøtter og spann.

Ingen vet hva framtiden bringer - heller ikke vi. Kjenner til lignende historier som deres, og er selvfølgelig klar over at også våre barn kan komme til å vise forskjellige former for reaksjoner p.g.a. "baggasjen" de har. Men enn så lenge er det fryd og gammen her i huset, og det setter vi pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen vet hva framtiden bringer - heller ikke vi. Kjenner til lignende historier som deres, og er selvfølgelig klar over at også våre barn kan komme til å vise forskjellige former for reaksjoner p.g.a. "baggasjen" de har. Men enn så lenge er det fryd og gammen her i huset, og det setter vi pris på.

Samme hos oss. enn så lenge er det bare glede og ingen problemer. Vi får bare håpe at det fortsetter inn i tenårene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Også tenåringer

Vi trodde også at vi tilhørte "luck of the draw" helt til vårt barn kom i puberteten. Da viste det seg at "ballasten" fra før adopsjonen nok var tyngre enn de første årene ga inntrykk av.

Heldigvis har vi (etter lang kamp) nå fått profesjonell hjelp med en tenåring som sliter tungt (men som bare var et aktivt, morsomt barn fram til 12-års alderen).

Uansett om noen av oss opplever problemer - ikke gi opp. Barna våre elsker vi uansett om de utfordrer oss i bøtter og spann.

Hei

Ser ut til at dere har tenåringer i hus. Kunne tenkt meg å snakket med noen som har det, og som har adoptert.Har du en anonym mailadr.jeg kunne kontaktt deg på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tipset, men jeg må bare si at jeg synes dette er merkelig "forskning". Jeg synes det er meningsløst å gruppere mennesker som i utgangspunktet er så forskjellige og har så forskjellig bagasje. Jeg fant ikke fram til denne informasjonen på Grozas side heller, som det var linket til, og jeg synes det er helt meningsløst med henvisninger av typen "de fleste undersøkelser viser.. ". Det er klart at hvis en stadig forsker på det samme på den samme måten så finner en det samme! Det betyr ikke at det nødvendigvis er sannheten! Det er faktisk slik at foreldrene og deres ressurser er av avgjørende betydning for de fleste barn, adopterte eller ikke, og jeg synes det er på tide med litt mer fokus på det. Så lenge vi ikke vet mer om foreldrene synes jeg det er meningsløst å gruppere barna på denne måten. Og jeg forstår ikke hensikten med det.... Opplys meg gjerne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi har også trukket vinnerloddet to ganger (tre med egenfødt), og jeg kjenner en hel haug med folk som har gjort det sammen... Jeg tror ærlig talt ikke så mye på denne typen forskning, for å være helt ærlig. At "luck og the draw" skulle forekomme i under 10% av tilfellene, det har jeg vanskelig for å tro på.

Og jeg er fullstendig klar over at en større andel utenlandsadopterte sliter mer.

Det kommer an på så veldig mye, det er altfor lite nyansert å gruppere som denne forskeren gjør.

Syns nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også trukket vinnerloddet to ganger (tre med egenfødt), og jeg kjenner en hel haug med folk som har gjort det sammen... Jeg tror ærlig talt ikke så mye på denne typen forskning, for å være helt ærlig. At "luck og the draw" skulle forekomme i under 10% av tilfellene, det har jeg vanskelig for å tro på.

Og jeg er fullstendig klar over at en større andel utenlandsadopterte sliter mer.

Det kommer an på så veldig mye, det er altfor lite nyansert å gruppere som denne forskeren gjør.

Syns nå jeg.

Da er vi enige ;-)

Tror nemlig dette først og fremst er en følelse jeg har, nemlig at jeg er så utrolig takknemlig over å få være mamma til nettopp disse barna. Venner og bekjente sier også det samme, uavhengig av om barna er adopterte eller ei.

MEN vet også om foreldre som opplever at barna er meget krevende og at "baggasjen" er av slik art at foreldrerollen byr på STORE utfordringer, og da nytter det ikke om de har aldri så mye ressurser (ref. fillolin: "Det er faktisk slik at foreldrene og deres ressurser er av avgjørende betydning for de fleste barn, adopterte eller ikke, og jeg synes det er på tide med litt mer fokus på det.") Nederlagsfølelsen kan være sterk om det da blir fokusert at det er deres ressurser som er avgjørende.

Var ikke meningen å skape stor debatt omkring dette emnet - var nok bare et gledesutbrudd over hva jeg føler for barna mine.

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi enige ;-)

Tror nemlig dette først og fremst er en følelse jeg har, nemlig at jeg er så utrolig takknemlig over å få være mamma til nettopp disse barna. Venner og bekjente sier også det samme, uavhengig av om barna er adopterte eller ei.

MEN vet også om foreldre som opplever at barna er meget krevende og at "baggasjen" er av slik art at foreldrerollen byr på STORE utfordringer, og da nytter det ikke om de har aldri så mye ressurser (ref. fillolin: "Det er faktisk slik at foreldrene og deres ressurser er av avgjørende betydning for de fleste barn, adopterte eller ikke, og jeg synes det er på tide med litt mer fokus på det.") Nederlagsfølelsen kan være sterk om det da blir fokusert at det er deres ressurser som er avgjørende.

Var ikke meningen å skape stor debatt omkring dette emnet - var nok bare et gledesutbrudd over hva jeg føler for barna mine.

Mvh

Det var heller ikke meningen min å kritisere _deg_ - jeg forstår så godt at du er fornøyd, for det er jeg og :-)))

Vi er enige, ja.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også trukket vinnerloddet to ganger (tre med egenfødt), og jeg kjenner en hel haug med folk som har gjort det sammen... Jeg tror ærlig talt ikke så mye på denne typen forskning, for å være helt ærlig. At "luck og the draw" skulle forekomme i under 10% av tilfellene, det har jeg vanskelig for å tro på.

Og jeg er fullstendig klar over at en større andel utenlandsadopterte sliter mer.

Det kommer an på så veldig mye, det er altfor lite nyansert å gruppere som denne forskeren gjør.

Syns nå jeg.

Jeg stilte spørsmål om dette på AF sin side, kanskje er du også interessert i svaret der. Jeg synes det er helt på sin plass å fokusere på at mange barn har "bagasje" og at mange får vansker av ulike slag, jeg synes bare dette ble i overkant deterministisk. Synes også det var svært merkelig med de mildt sagt flytende prosenttallene, men AF har et svar på det også ;) Uten at jeg synes det virker mer meningsfullt av den grunn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stilte spørsmål om dette på AF sin side, kanskje er du også interessert i svaret der. Jeg synes det er helt på sin plass å fokusere på at mange barn har "bagasje" og at mange får vansker av ulike slag, jeg synes bare dette ble i overkant deterministisk. Synes også det var svært merkelig med de mildt sagt flytende prosenttallene, men AF har et svar på det også ;) Uten at jeg synes det virker mer meningsfullt av den grunn...

Ja, jeg så spørsmålet - og tenkte det var deg ;) - og har lest svaret. Svaret er både velformulert og innsiktsfullt, som vanlig, men jeg kjøper ikke alle argumentene... Det er sikkert en dyktig forsker, men jeg tviler for eksempel på at han har tilgang til denne typen informasjon om alle adoptivbarn i alle land fra alle land... Jeg ser bl.a. at han har studert barn fra Romania (sikkert andre også), om jeg husker rett, og det vil jo være stor forskjell på hvilke land barna er adoptert fra. Jeg tror også det vil være forskjell på hvilke land barna adopteres _til_. Forskjeller mellom 1 års foreldrepermisjon i noen land og noen ukers i andre land vil f.eks. spille inn i forhold til barnas utvikling.

Og så ble det veldig uklart hvorvidt dette var forhold som gjaldt når barnet ble adoptert (slik det dels høres ut i svaret til AF) eller forhold som gjelder når barnet vokser opp i adoptivfamilien (slik jeg leser omtalen av forskningen). Det er jo to vidt forskjellige ting...

Uansett... Jeg tror fremdeles ikke på at under 10% er "luck of the draw" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg så spørsmålet - og tenkte det var deg ;) - og har lest svaret. Svaret er både velformulert og innsiktsfullt, som vanlig, men jeg kjøper ikke alle argumentene... Det er sikkert en dyktig forsker, men jeg tviler for eksempel på at han har tilgang til denne typen informasjon om alle adoptivbarn i alle land fra alle land... Jeg ser bl.a. at han har studert barn fra Romania (sikkert andre også), om jeg husker rett, og det vil jo være stor forskjell på hvilke land barna er adoptert fra. Jeg tror også det vil være forskjell på hvilke land barna adopteres _til_. Forskjeller mellom 1 års foreldrepermisjon i noen land og noen ukers i andre land vil f.eks. spille inn i forhold til barnas utvikling.

Og så ble det veldig uklart hvorvidt dette var forhold som gjaldt når barnet ble adoptert (slik det dels høres ut i svaret til AF) eller forhold som gjelder når barnet vokser opp i adoptivfamilien (slik jeg leser omtalen av forskningen). Det er jo to vidt forskjellige ting...

Uansett... Jeg tror fremdeles ikke på at under 10% er "luck of the draw" :)

Eller kanskje det er betydelig færre, for er det virkelig noen foreldre som bare lener seg tilbake - og får superbarn? Tror ikke det, nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...