Normalt å grue seg så mye?

[Gjest sambo skal på tur med jobben]

Hei!

Jeg har alltid vært veldig plaget av sjalusi og det har ødelagt mye for meg. Jeg har gått til psykolog pga dette og det har hjulpet litt, men jeg har fortsatt mye å jobbe med.

Jeg har vært samboer med mannen i mitt liv i tre år nå og vi har et fantastisk forhold,- bortsett fra at jeg sliter med sjalusi. Jeg prøver å holde de syke tankene for meg selv, men han vet jo hvordan jeg tenker, men er overbærende, selv om det noen ganger går ut over humøret hans også.

Han er en rolig, litt sjenert mann som nesten ikke drikker og han er sjelden ute. Liker seg best hjemme. Og slik har han vært hele livet sitt. Han har altså aldri vært noen partløve eller rundbrenner. Han er 39 år og har hatt 4 kjærester i sitt liv.

Noen ganger må han på jobb med firmaet sitt. Dette skjer kanskje 3 ganger i året. Jeg gruer meg alltid lang tid i forveien. Er redd for at han skal havne på byen og bli full og bli betatt av noen eller være utro..hva som helst. Vanligvis er det middag om kvelden etter at disse kursene er ferdig. Deretter går noen på byen og drikker videre. Han er som regel med en liten tur, men drar så tilbake på hotellrommet og legger seg i ok tid. Han setter pris på å få sovet ut de gangene han er uten unger. (er familiefar)

Jeg blir så urolig når jeg ikke vet hva som skjer... Jeg vet jeg er gal, men kan noen her si noe fornuftig som kan få meg til å slappe av? Hvordan tenker dere om denslags?

HVOR ille er det fatt med meg?

[candyqueen_83]

Det høres ikke ut som om du har noe å bekymre deg for hvertfall ) Jeg syns du skal kose deg hjemme, eller finne på noe morsomt mens han er borte. Du bekymrer deg nok unødig )

[Gjest prust]

Uff, det må være fælt å ha de tankene, når du har en så god mann som du tydeligvis har, og det ikke er noe som tilsier at han skulle finne på noe tull!

Jeg reiser en del med jobben min (bl.a. akkurat nå), og hvis mannen min hadde tenkt sånn, hadde jeg kjent meg veldig ufri... Han har absolutt ingen grunn til å tenke slik om meg, og det tror jeg ikke han gjør heller...

Prøv å slappe av og unn ham de få reisene han har. Jeg lader veldig godt opp når jeg får en natt eller to på hotell og er langt hjemmefra. Kan tenke kun på meg selv i et døgn eller tre (dvs jeg tenker jo på de hjemme, men gjør jo ingen praktiske ting), sove og spise godt, lære noe nytt, være sammen med andre folk, og få overskudd til et forholdsvis hektisk liv hjemme etterpå :-)

[PieLill]

Hva som er normalt, vet jeg ikke.

Men det er verken sunt eller hensiktsmessig at du går å gruer og bekymrer deg så mye. Du har all mulig grunn til å stole mye mer på mannen din enn som så.

Om du ikke klarer å tenke fornuftig, rettferdig og rasjonelt om dette, bør du heller prøve å la være og tenke på det. Altså hver eneste gang du blir klar over at du kverner i dette håpløse og destruktive sporet, kutter du tvert av tanken og sørger for å bli opptatt av noe annet umiddelbart.

Du må ikke tillate deg selv å holde på med dette. Du må ikke synes synd på deg selv om du luller deg inn i alskens fortvilelse og magevondt fordi du underholder disse fantasiene. Tvert imot bør du gi deg selv skikkelig kjeft og si til deg selv at du får dag deg sønder og sammen og slutte og snakke piss. Ingen medfølelse for smerte over ting som ikke har skjedd og sikkert ikke kommer til å skje.

Medfølelsen får du sende til den som blir utsatt for så mye urettferdig misstenksomhet og anklage.

Det kan også hjelpe å minne seg selv om at samme hvor mye du bekymrer deg, kan du ikke kontrollere dette. All din bekymring har ingen makt over hva som skjer når han reiser avgårde. Det er 150% bortkastede krefter og tid.

mvh

[Gjest påsammemåte]

Jeg kan bare si at jeg har det på samme måte. Samboeren min reiser kanskje 15 ganger i året med jobben + at han drar på 1-2 party-turer til syden med gutta. Jeg syns det er utrolig vanskelig. I tillegg så jobber han sammen med eksen sin, og hun er med på endel turer. Det er så og si alltid «wining and dining» samt turer på byen. Han bedyrer at jeg ikke bøhøver å bekymre meg, men det gjør jeg. Jeg har dessverre ikke noen veldig gode råd. Men prøv å finn på noe gøy for deg selv når han er borte sånn at tiden går litt fortere. Ta en tur ut med venninner, eller kos deg hjemme med hyggelig besøk.

Klem

[mrxx]

I min verden er ikke dette normalt og jeg håper ikke at dette er normalt heller, det kan da ikke være så mange så er så inn i granskauen sjalue?

Det høres ut som om dette er en mann du kan stole helt på, så du har ikke noe å bekymre deg over.

Er en av partene sjalue så er dette svært slitsomt for begge, det er svært slitsomt å forholde seg til en sjalu partner og det er veldig slitsomt for den som er sjalu.

Har ikke noe godt råd til deg bortsett fra at du må prøve å være rasjonell.

[....AV]

Dette høres slitsomt ut for meg. Jeg har ikke slike tanker i det hele tatt selv når mannen min skal ut og reise, gruer meg ikke et sekund til annet enn å måtte ta hele hverdagen alene.

[pekkaline]

Om en bare kunne skru av sjalusien så hadde det vært greit.

Fokuser på de andre gangene han har vært borte, på hvor greit det gikk.I disse mobiltider så kan du vel snakke med han om du trenger å komme på jorden igjen.

Beste tipset er som noen sier her: hold deg i aktivitet. Innviter venner, eller ta med barna på noe gøy, nyt gleden. Reis bort på besøk til noen samme helg/tid som han skal bort. Gjør dagene travle. Avledning er bra.

Du har gått til psykolog og fått litt hjelp der. Dette er tydelig vondt for deg at jeg synes du skal prøve en ting til. Tft. Den virker bra på ganske mange og dere kan muligens finne frem til årsaken til tankene dine.

Sjalusi er en uvenn i tankegangen, den tanken er fremdeles bare en tanke når han drar, det er ikke virkeligheten. I virkeligheten så elsker han deg og du ham. Frykt kan komme når en har stor kjærlighet til noe. Motpoler. Nekt deg selv å la frykten seire for det er kjærlighet som er den ekte og sanne følelsen. Se på frykten som en vond drøm, den er ikke virkelig.

*Klem* fra