Hvem eier virkeligheten?

[Gjest Rødstrømpa]

I noen tråder nå har vi diskutert viktige problemstillinger. Det har vært mobbing, rasisme, å ta igjen eller ikke, å bli holdt utenfor.

Det er en ting som slår meg i alle disse trådene - det ser ut som at for mange av oss er det vanskelig å se hva man skal gjøre, eller i det hele tatt å anerkjenne at systemene våre ikke alltid virker?

Det er riktig at skolen bør gå inn og rydde opp når en elev er voldelig - uansett om han er fra Toten eller Somalia. Men det er mange som ikke ser ut til å godta at på mange skoler ryddes det faktisk ikke opp likevel. Og hva gjør man da? Når ens egen unge kommer hjem og har fått juling.

Og det er jo riktig at man ikke skal holde noen utenfor en bursdagsfest og at det er foreldrene som har i oppgave å sørge for at så ikke skjer. Men hva når det skjer likevel? Hva når noen gir blanke i de konvensjonene de fleste forholder seg til.

Er det riktig av læreren på skolen å gå inn og rydde opp i en bursdagsinvitasjon? Skal ikke den læreren heller bruke tiden sin på undervisning?

Hva med mobbing som skjer på fritiden? Det er vel ikke skolens oppgave, eller er det det?

Og hva når ingen tar på seg oppgaven med å rydde opp i noe som halt, og man da står igjen med sitt mobbede barn - hva gjør man da? Man kan rope på at systemet skulle gjort noe, men det skjer jo ikke noe mer av den grunn.

Noen som har synspunkter?

[Gjest min mening om saken]

Og derfor synes jeg at dette samfunnet og systemet er håpløst til tider,ingen klarer å ordne opp og ingen vet hva de skal gjøre.

Sånn er visst livet.

[AneM1365380603]

Det er jo sviktende system som ofte gjør at et problem vedvarer. Det er nok ikke enkelt for foreldre å kjempe for barnas hverdag der det ikke engang finnes en utvei.

Skolene har vanligvis et opplegg rundt temaet mobbing. Det er en nødvendighet, selv om det likevel er mobbing på mange skoler. Innenfor der kommer invitasjoner til bursdager. Det kan oppleves som mobbing å være den eneste som ikke blir invitert til bursdager.

Jeg mener vi som foreldre også har et stort ansvar. Det ene er at vi passer på at våre barn ikke driver på med mobbing og utestenging. Det andre er at vi ikke bare ser på system som ikke fungerer.

[Gjest hos oss]

For barn i denne alderen (småskolen) er det sosiale nødt til å fungere for at de skal få noe utbytte av undervisningen.

I tillegg er tilegning av sosiale ferdigheter veldig viktig, akkurat som tilegning av faglig kunnskap.

Så jeg mener at en barneskolelærer absolutt kan ta tak i det hvis han ser at noen barn opplever å bli utestengt eller mobbet. Å bruke fem minutter på å snakke om felles kjøreregler for invitasjoner og sosialt samspill på høstens foreldremøte, evt å gi foreldrerepresentantene i oppdrag å komme med et forslag til kjøreregler, synes jeg ikke går utover hans ansvarsområde.

Og mobbing utenom skoletiden er ikke helt avskåret fra skolens ansvarsområde det heller, hvis det foregår mellom elelver som tilhører samme skole, og som ikke har et annet naturlig fora hvor dette bør tas opp (hvis de plager på fotballtreningen, er det treneren som må ta opp dette, evt høre med læreren om dette er et problem også på skolen).

Hvis det blir mange slike saker, slik at læreren merker at det tar for mye tid fra undervisning, må han be andre på skolen om hjelp, hver enkelt skole eller kommune / bydel har sosiallærere og pedagoger med ekstra kompetanse på slike ting.

En klasse som sliter med mange sosiale problemer, mobbing, utestenging osv, har ikke noe godt læringsmiljø heller.

[hulkert]

Hva vil du skolen skal gjøre? Foreta arrestasjoner? Fysisk frata elever mobiltelefoner for sjekke meldinger, bilder og filmer? Være livvakter for elevene på fritida? Hvis mobbingen foregår blant elever på skolen, da bør og kan skolen gjøre mye, men også da er det vanskelig. Ja, mange lærere er altfor passive og blir lurt trill rundt av manipulerende mobbere. Men mobberne er ikke helt idioter - de skjuler selvsagt mobbingen. De har unnskyldninger for alt de gjør. Andre tør gjerne ikke si noe. Selvfølgelig bør lærere som har mistanke om mobbing ta det alvorlig, følge det opp både i undervisning og i kontakt med alle involverte parter samt deres foresatte. Dette er mye arbeid, men det er verdt det. Men hvis ikke dette hjelper, da tar ting tid. En lærer kan ikke utvise en elev. Dette må via rektor. En utvisning er alvorlig og må besluttes på et høyere nivå enn lærernivå, og dette gjør at alt trekker ut. Flere mennesker blir involverte og sjansen øker for at situasjoner og alvorlighetsgrad snakkes bort. Rektor ber lærerne prøve ut alle tiltak først før utvisning blir aktuelt. Mobbingen fortsetter.Den enkleste mobbingen å stoppe er den åpne voldelige mobbingen. Den vanskeligste er den som skjer på fritida, i det skjulte, og hvor mobberne ikke hører til skolen. Eksludering er enda vanskeligere. Vi kan faktisk ikke kreve at elevene inviterer alle, selv om det er vanskelig å svelge for den eksludertes foreldre.

Ja, skolene kan gjøre mye mer enn de gjør, men samtidig er det lett å skjønne hvorfor lite blir gjort. Å ordne opp tar mye tid og innsats, og det er ikke engang sikkert man får resultater. Når mennesker utenfor skoleverket sier skolen må ordne opp, da må de samtidig tenke gjennom hva skolen egentlig kan gjøre. Og det må følge en økonomisk bevilgning med. Ja, mange lærere er idealister, men de kan ikke jobbe for lut og kaldt vann. Ja, jeg ønsker at skolene har midler til å opprette egne ressursteam som kan ta seg av tilløp til mobbing og følge det opp. Å legge det på lærerne blir for mye i en allerede hektisk hverdag.

[Gjest Rødstrømpa]

Hva vil du skolen skal gjøre? Foreta arrestasjoner? Fysisk frata elever mobiltelefoner for sjekke meldinger, bilder og filmer? Være livvakter for elevene på fritida? Hvis mobbingen foregår blant elever på skolen, da bør og kan skolen gjøre mye, men også da er det vanskelig. Ja, mange lærere er altfor passive og blir lurt trill rundt av manipulerende mobbere. Men mobberne er ikke helt idioter - de skjuler selvsagt mobbingen. De har unnskyldninger for alt de gjør. Andre tør gjerne ikke si noe. Selvfølgelig bør lærere som har mistanke om mobbing ta det alvorlig, følge det opp både i undervisning og i kontakt med alle involverte parter samt deres foresatte. Dette er mye arbeid, men det er verdt det. Men hvis ikke dette hjelper, da tar ting tid. En lærer kan ikke utvise en elev. Dette må via rektor. En utvisning er alvorlig og må besluttes på et høyere nivå enn lærernivå, og dette gjør at alt trekker ut. Flere mennesker blir involverte og sjansen øker for at situasjoner og alvorlighetsgrad snakkes bort. Rektor ber lærerne prøve ut alle tiltak først før utvisning blir aktuelt. Mobbingen fortsetter.Den enkleste mobbingen å stoppe er den åpne voldelige mobbingen. Den vanskeligste er den som skjer på fritida, i det skjulte, og hvor mobberne ikke hører til skolen. Eksludering er enda vanskeligere. Vi kan faktisk ikke kreve at elevene inviterer alle, selv om det er vanskelig å svelge for den eksludertes foreldre.

Ja, skolene kan gjøre mye mer enn de gjør, men samtidig er det lett å skjønne hvorfor lite blir gjort. Å ordne opp tar mye tid og innsats, og det er ikke engang sikkert man får resultater. Når mennesker utenfor skoleverket sier skolen må ordne opp, da må de samtidig tenke gjennom hva skolen egentlig kan gjøre. Og det må følge en økonomisk bevilgning med. Ja, mange lærere er idealister, men de kan ikke jobbe for lut og kaldt vann. Ja, jeg ønsker at skolene har midler til å opprette egne ressursteam som kan ta seg av tilløp til mobbing og følge det opp. Å legge det på lærerne blir for mye i en allerede hektisk hverdag.

Et godt innlegg - takk.

Jeg vil for ordens skyld ikke nødvendigvis at skolen skal ta ansvar for alt - eller ingenting. Jeg er mer opptatt av at man skal anerkjenne at det noen ganger oppstår problemer som systemet ikke håndterer - og hva skal man gjøre da?

Slik mobbing som ble beskrevet nedi her feks - man kan jo ikke la barnet sitt stå som mottager av slikt uansett hva skole eller andre deler av samfunnet vårt får til eller ikke. Problemet er der og det _må_ løses.

Og jeg er enig med deg i at læreren ikke kan forventes å gå gjennom telefoner, lapper osv. Da må det andre og flere ressurser til.

[Gjest Rødstrømpa]

For barn i denne alderen (småskolen) er det sosiale nødt til å fungere for at de skal få noe utbytte av undervisningen.

I tillegg er tilegning av sosiale ferdigheter veldig viktig, akkurat som tilegning av faglig kunnskap.

Så jeg mener at en barneskolelærer absolutt kan ta tak i det hvis han ser at noen barn opplever å bli utestengt eller mobbet. Å bruke fem minutter på å snakke om felles kjøreregler for invitasjoner og sosialt samspill på høstens foreldremøte, evt å gi foreldrerepresentantene i oppdrag å komme med et forslag til kjøreregler, synes jeg ikke går utover hans ansvarsområde.

Og mobbing utenom skoletiden er ikke helt avskåret fra skolens ansvarsområde det heller, hvis det foregår mellom elelver som tilhører samme skole, og som ikke har et annet naturlig fora hvor dette bør tas opp (hvis de plager på fotballtreningen, er det treneren som må ta opp dette, evt høre med læreren om dette er et problem også på skolen).

Hvis det blir mange slike saker, slik at læreren merker at det tar for mye tid fra undervisning, må han be andre på skolen om hjelp, hver enkelt skole eller kommune / bydel har sosiallærere og pedagoger med ekstra kompetanse på slike ting.

En klasse som sliter med mange sosiale problemer, mobbing, utestenging osv, har ikke noe godt læringsmiljø heller.

Jeg er enig i at en klasse med mye sosiale problemer ikke har noe godt læringsmiljø.

Men det blir ikke riktig å fremstille at det å løse et problem hvor et barn som ikke engang har særlig mye språk, men som utøver alvorlig vold mot et annet barn, er et problem som kan løses på fem minutter av læreren. Jeg vil tro at hvis læreren skal fikse problemstillingen som ble beskrevet der så vil det gå med et betydelig antall dagsverk - som da vil bli tatt fra andre oppgaver læreren har. Og dermed igjen ramme klassen.

Så - hva skal man gjøre når man står i en situasjon der det er innarbeidede spilleregler, men som noen velger å bryte med store konsekvenser for andre?

Ikke bare mobbing i klassen, men feks noen av eksemplene Dorthe kom med - skal man måtte ta imot slik oppførsel - eller hva?

[pekkaline]

Hva vil du skolen skal gjøre? Foreta arrestasjoner? Fysisk frata elever mobiltelefoner for sjekke meldinger, bilder og filmer? Være livvakter for elevene på fritida? Hvis mobbingen foregår blant elever på skolen, da bør og kan skolen gjøre mye, men også da er det vanskelig. Ja, mange lærere er altfor passive og blir lurt trill rundt av manipulerende mobbere. Men mobberne er ikke helt idioter - de skjuler selvsagt mobbingen. De har unnskyldninger for alt de gjør. Andre tør gjerne ikke si noe. Selvfølgelig bør lærere som har mistanke om mobbing ta det alvorlig, følge det opp både i undervisning og i kontakt med alle involverte parter samt deres foresatte. Dette er mye arbeid, men det er verdt det. Men hvis ikke dette hjelper, da tar ting tid. En lærer kan ikke utvise en elev. Dette må via rektor. En utvisning er alvorlig og må besluttes på et høyere nivå enn lærernivå, og dette gjør at alt trekker ut. Flere mennesker blir involverte og sjansen øker for at situasjoner og alvorlighetsgrad snakkes bort. Rektor ber lærerne prøve ut alle tiltak først før utvisning blir aktuelt. Mobbingen fortsetter.Den enkleste mobbingen å stoppe er den åpne voldelige mobbingen. Den vanskeligste er den som skjer på fritida, i det skjulte, og hvor mobberne ikke hører til skolen. Eksludering er enda vanskeligere. Vi kan faktisk ikke kreve at elevene inviterer alle, selv om det er vanskelig å svelge for den eksludertes foreldre.

Ja, skolene kan gjøre mye mer enn de gjør, men samtidig er det lett å skjønne hvorfor lite blir gjort. Å ordne opp tar mye tid og innsats, og det er ikke engang sikkert man får resultater. Når mennesker utenfor skoleverket sier skolen må ordne opp, da må de samtidig tenke gjennom hva skolen egentlig kan gjøre. Og det må følge en økonomisk bevilgning med. Ja, mange lærere er idealister, men de kan ikke jobbe for lut og kaldt vann. Ja, jeg ønsker at skolene har midler til å opprette egne ressursteam som kan ta seg av tilløp til mobbing og følge det opp. Å legge det på lærerne blir for mye i en allerede hektisk hverdag.

Jeg synes at flere lærere kan være i uteområdet i friminuttene for det er helst da mobbing foregår. Det koster vel ikke for mye?

Jeg vet om skoler der foreldre selv er i skolegården fordi det er mangel på lærere der. Jeg håper at det ikke gjelder overalt....

[Gjest Rødstrømpa]

Det er jo sviktende system som ofte gjør at et problem vedvarer. Det er nok ikke enkelt for foreldre å kjempe for barnas hverdag der det ikke engang finnes en utvei.

Skolene har vanligvis et opplegg rundt temaet mobbing. Det er en nødvendighet, selv om det likevel er mobbing på mange skoler. Innenfor der kommer invitasjoner til bursdager. Det kan oppleves som mobbing å være den eneste som ikke blir invitert til bursdager.

Jeg mener vi som foreldre også har et stort ansvar. Det ene er at vi passer på at våre barn ikke driver på med mobbing og utestenging. Det andre er at vi ikke bare ser på system som ikke fungerer.

Det er riktig at det er en systemsvikt her. En stor en. Men vi må deale med konsekvensene av den systemsvikten.

Noen barn har ikke lært hjemme at det er en dødelig synd å sparke andre barn i hodet feks. Noen foreldre til slike barn er bare glade det er deres barn som sparker for da blir ikke deres barn sparket iallefall.

Det er jo ikke førerkort på å få bli forelder. Greier man å gjennomføre et samleie så kan man altså sette barn til verden.

Så hva skal og kan man gjøre når noen ikke respekterer de konvensjonene vi alle retter oss etter - og dette får store konsekvenser feks for vårt eget barn?

[Gjest Rødstrømpa]

Og derfor synes jeg at dette samfunnet og systemet er håpløst til tider,ingen klarer å ordne opp og ingen vet hva de skal gjøre.

Sånn er visst livet.

Men hva kan man gjøre for å løse problemene når de dukker opp? Man kan jo ikke bare gi opp heller :-)

[Gjest Rødstrømpa]

Jeg synes at flere lærere kan være i uteområdet i friminuttene for det er helst da mobbing foregår. Det koster vel ikke for mye?

Jeg vet om skoler der foreldre selv er i skolegården fordi det er mangel på lærere der. Jeg håper at det ikke gjelder overalt....

Hjelpes... Hvor er lærerne da? De har da ikke matpause mange ganger om dagen, og de er jo på jobben, så man må jo kunne be om at de passer på i skolegården?

Men det finnes jo tilfeller der læreren ikke tør gripe inn også. Et tilfelle jeg vet om ble en elev forfulgt av en annen inn i klasserommet, med læreren til stede og banket opp med en planke. Elevene gikk i syvende klasse og var store sterke gutter, læreren var en liten, eldre dame. Hun hadde ikke sjanse til å gjøre noe og måtte løpe etter hjelp fra noen andre.

[pekkaline]

''Og det er jo riktig at man ikke skal holde noen utenfor en bursdagsfest og at det er foreldrene som har i oppgave å sørge for at så ikke skjer. Men hva når det skjer likevel? Hva når noen gir blanke i de konvensjonene de fleste forholder seg til.

Er det riktig av læreren på skolen å gå inn og rydde opp i en bursdagsinvitasjon? Skal ikke den læreren heller bruke tiden sin på undervisning?'' Jeg synes at læreren kan følge med på at det foregår slik det er blitt avgjort på foreldremøtet. For der bør være en regel som klassen skal følge. Mangler den så har ikke lærer noe ansvar synes jeg.

''Hva med mobbing som skjer på fritiden? Det er vel ikke skolens oppgave, eller er det det?'' Jeg mener at skolen og lærer kan få beskjed om mobbing på fritiden dersom begge parter går på samme skole. Se til at det ikke foregår noe der.

''Og hva når ingen tar på seg oppgaven med å rydde opp i noe som halt, og man da står igjen med sitt mobbede barn - hva gjør man da? Man kan rope på at systemet skulle gjort noe, men det skjer jo ikke noe mer av den grunn.'' Jeg vet om barn som er blitt kalt inn til politiet pga mobbing, det ville jeg også gjort dersom det manglet oppfølging fra lærer. rektor og skolekontoret.

[pekkaline]

Hjelpes... Hvor er lærerne da? De har da ikke matpause mange ganger om dagen, og de er jo på jobben, så man må jo kunne be om at de passer på i skolegården?

Men det finnes jo tilfeller der læreren ikke tør gripe inn også. Et tilfelle jeg vet om ble en elev forfulgt av en annen inn i klasserommet, med læreren til stede og banket opp med en planke. Elevene gikk i syvende klasse og var store sterke gutter, læreren var en liten, eldre dame. Hun hadde ikke sjanse til å gjøre noe og måtte løpe etter hjelp fra noen andre.

Aner ikke hvor lærerene er men regner med de har fri selv eller retter oppgaver mm. Likevel bør de samordne seg litt. Og for å forhindre vold fra elever mot lærer, så får de gå sammen to og to der de eldste oppholder seg synes jeg.

[Gjest Elextra]

Og derfor synes jeg at dette samfunnet og systemet er håpløst til tider,ingen klarer å ordne opp og ingen vet hva de skal gjøre.

Sånn er visst livet.

Hva mener du med ''dette samfunnet og systemet '' - i motsetning til hva (hvilket samfunn eller system)?

[Elis31]

Mange problemer skapes gjennom at vi har skole og at folk må oppholde seg der i kunstige grupper. Jeg mener dermed ikke at vi ikke skal ha skoler altså

Men det er da du merker at det er en eller to som ikke har bursdagsinvitasjon. Det koster nok lærer veldig lite å spørre om det er en feil/misforståelse. Og sikkert mye letterere for lærer å gjøre enn for foreldrene. Evt kan klassekontakt gjøre det.

De aller fleste barn som blir mobbet blir mobbet på skolen vil jeg tro, eller på skolevei. Skolen kan derfor ikke lukke øynene for ting som skjer eks på sms på fritida, når det har med skoleklassen å gjøre.

[Gjest også bydame]

Jeg er enig i at en klasse med mye sosiale problemer ikke har noe godt læringsmiljø.

Men det blir ikke riktig å fremstille at det å løse et problem hvor et barn som ikke engang har særlig mye språk, men som utøver alvorlig vold mot et annet barn, er et problem som kan løses på fem minutter av læreren. Jeg vil tro at hvis læreren skal fikse problemstillingen som ble beskrevet der så vil det gå med et betydelig antall dagsverk - som da vil bli tatt fra andre oppgaver læreren har. Og dermed igjen ramme klassen.

Så - hva skal man gjøre når man står i en situasjon der det er innarbeidede spilleregler, men som noen velger å bryte med store konsekvenser for andre?

Ikke bare mobbing i klassen, men feks noen av eksemplene Dorthe kom med - skal man måtte ta imot slik oppførsel - eller hva?

Som "hos oss" skriver, skolen eller bydelen / kommunen er forpliktet til å ha sosiallærere / pedagogisk personale som kan settes inn for å hjelpe til å ta tak i mange typer problemstillinger, slik at læreren kan konsentrere seg mer om undervisningen hvis det tar av med slike saker.

Ikke alle skoler fungere bra, men min erfaring er at hvis man (gjerne den som har fått forledrenes tillitt som foreldrerepresentant) tar det opp et nivå hvis man ikke får svar av skolens ledelse, så genererer det ressurser som tar tak i problemstillingene.

Jeg bor selv mindt i oslo og vet godt om slike problemstillinger Dorthe beskriver. Jeg har allikevel god erfaring med skolesjefens kontor, de får skolene til å ta tak i dette, eller sender inn personer som kan bistå.