Regler for krangling

[Gjest ikkeakkuratnå]

Jeg vet ikke hva dere andre sier til hverandre når dere krangler med kjæresten (om dere da krangler i det hele tatt), men jeg syns det bør være grenser. Sambo og jeg har hatt en sur tone oss i mellom et par dager for noe som skjedde på søndag. Og i dag sa han at om jeg mente ditt og datt så kunne «jeg ha meg i helvete ut herfra» Sønnen min hørte deg og ble fortvilet for han trodde vi måtte flytte. (må legge til at jeg har kjøpt meg inn på halve leiligheten så jeg snylter ikke på noen her) Det burde vært regler for hva man kan tillate seg å lire av seg. Jeg merker jeg har vondt for å tilgi at han skal «kaste meg ut» hver gang vi har en krangel.

[Gjest Kandetværesånn]

Høres helt forferdelig ut men kjenner meg litt igjen.

Min samboer har også hatt det med å bli så sint at han ikke bryr seg om hva ungene hører eller ser. Det er mine barn fra et tidligere forhold å jeg synes IKKE det er ok at de ser å hører om vi krangler. De går rett til sin far å forteller det så får jeg høre det igjen fra han.

Vi har hatt en prat nå etter siste krangel der han skjønner at det ikke e ok, håper at det blir slutt på det nå.

Jeg ville prøvd å prate med han å be han vente med utbrudd til etter at barnet har lagt seg. Unødvendig at barn skal gå å gruble på dette.

Lykke til.

[Speak]

Ja, det er regler for hva som "er lov" til å si, og når man kan si det. Barn skal aldri høre på at voksne krangler om voksenproblemer. Det er ikke lov. Jeg vet at det er vanskelig, men har skal man virkelig strekke seg langt!!!!

Jeg synes også at det er helt feil å true med ting man ikke mener. (Du må flytte, jeg slår opp osv.) Jeg tror faktisk at om du sier dette i klartekst, så vil han høre på det.

Men du må da være klar for å følge opp det du sier.

Jeg synes du bør si at dersom han sier det slik, så kommer du faktisk til å gjøre det. At du rett og slett ikke godtar å bli behandlet på den måten.

Og om han gjør det igjen så må du faktisk pakke og dra.

[AneM1365380603]

Det er ikke akkurat noen oppiffer for forholdet å be noen reise til helvete. Sånt synes jeg ikke en skal si til hverandre uansett hvor sint en er. Da er det bedre å ta en pause i diskusjonen til hodet er på plass igjen. Han manglet vel flere gode argumenter.

Dere bør absolutt sette dere ned og avtale noen diskusjonsteknikker. Det er en treningssak

Den som tar opp problemet bør få snakke ut om det før evt andre problemer draes inn i samtalen. Det typiske er jo at den andre sier "Men hva med deg og det du gjorde da.." Eller at en drar inn noe som ikke har noe med saken å gjøre i det hele tatt.

Den som tar opp et problem bør legge vekt på at det var selve handlingen en ble lei seg for. "Jeg ble lei meg da du gjorde det" framfor "Alltid gjør du det, og du driter i meg". Den siste måten oppleves veldig provoserende.

Bli enige om at en sak er avsluttet, og da er det helt unødvendig å snakke mer om det senere.

En ser alltid en sak fra sin egen side. Prøv å se den fra den andres side også

Når dere skal sette dere ned for å snakke ut om noe må dere ha ro rundt dere uten unger. Bli enige om at nå skal dere løse problemet - ikke skape flere. Ta problemet som en felles utfordring.

Rot ikke i arkivet når dere snakker om en bestemt sak. La gamle saker ligge.

Det typiske er at mannen trenger få ord for å bli ferdig, mens dama gjerne kan analysere hvert ord underveis. Hvis han mangler de ordene du ønsker å høre kan du spørre han direkte "Skjønner du at jeg ble litt lei meg?". Svarer han "ja" kan dere bare avslutte.

Vi har klart å kvele krangler ved å bruke disse triksene

[Gjest Ikke så kranglete mer.]

Ta det opp mens det er rolig. Og bestem deg mentalt for om du vil godta å leve med slike trusler i ett kjør eller ikke. Dessuten er det ikke noen selvfølge at det er du som flytter ut heller - halve kåken er jo din.

Fortell ham - hvis du greier å sette makt bak det, og det bør du - at om han fortsetter å true slik så vil samlivet være slutt neste gang.

Det han sier er egen tlig voksenvarianten av "hvis jeg ikke får viljen min så er jeg ikke glad i deg mer". Han bør vokse av seg den nå.

[Gjest Ikke så kranglete mer.]

Det er ikke akkurat noen oppiffer for forholdet å be noen reise til helvete. Sånt synes jeg ikke en skal si til hverandre uansett hvor sint en er. Da er det bedre å ta en pause i diskusjonen til hodet er på plass igjen. Han manglet vel flere gode argumenter.

Dere bør absolutt sette dere ned og avtale noen diskusjonsteknikker. Det er en treningssak

Den som tar opp problemet bør få snakke ut om det før evt andre problemer draes inn i samtalen. Det typiske er jo at den andre sier "Men hva med deg og det du gjorde da.." Eller at en drar inn noe som ikke har noe med saken å gjøre i det hele tatt.

Den som tar opp et problem bør legge vekt på at det var selve handlingen en ble lei seg for. "Jeg ble lei meg da du gjorde det" framfor "Alltid gjør du det, og du driter i meg". Den siste måten oppleves veldig provoserende.

Bli enige om at en sak er avsluttet, og da er det helt unødvendig å snakke mer om det senere.

En ser alltid en sak fra sin egen side. Prøv å se den fra den andres side også

Når dere skal sette dere ned for å snakke ut om noe må dere ha ro rundt dere uten unger. Bli enige om at nå skal dere løse problemet - ikke skape flere. Ta problemet som en felles utfordring.

Rot ikke i arkivet når dere snakker om en bestemt sak. La gamle saker ligge.

Det typiske er at mannen trenger få ord for å bli ferdig, mens dama gjerne kan analysere hvert ord underveis. Hvis han mangler de ordene du ønsker å høre kan du spørre han direkte "Skjønner du at jeg ble litt lei meg?". Svarer han "ja" kan dere bare avslutte.

Vi har klart å kvele krangler ved å bruke disse triksene

Utrolig god billedbruk! Rote i arkivet... hehe... :-)