Jeg slo ham!!!!

[Emigranten]

Så ble det bare bråk igjen!!

Startet kvelden med middag med et vennepar som var litt kranglete og min kjæreste ble forbannet for dette. Kom med et utbrudd om at de spolerte hele middagen og kunne bare dra til helvete!

Så gikk vi på konsert og han satt og sendte meldinger som han tydelig prøvde å gjemme for meg. Jeg ble sint for dette og lurte på hva i helvete han holdt på med!!

Vel, vi hadde alle drukket for mye og hele kvelden ble bare utrivelig. Vi har vært på bruddets rand den siste tiden, men denne kvelden tok kaka. Vi skulle liksom nå prøve å ha en trivelig kveld, men han oppførte seg langt fra ok (også ifølge de andre to). Jeg ble skuffet og sint!

Da vi skulle dra etter konserten begynner han å slenge dritt til meg og at nå var han helt ferdig med meg og at jeg bare kunne ryke og reise etcetc... Han ville bare snu ryggen til og gå, og da jeg prøvde å stoppe ham for å snakke med ham, fikk jeg bare mer drittslenging. Han var skikkelig stygg i kjeften og kom med helt vannvittige uttalelser!!

Jeg reagerte med å slå.

Jeg slo av all kraft med flat hånd. Han tok tak i meg, la meg i bakken, holdt på å vri hodet av meg (jeg har fortsatt vondt i både nakke og rygg) og da jeg kom meg på bena for å få enda mer drit slengt i trynet, slo jeg en gang til.

Jeg hadde ikke ord lenger, han kan få seg til å si de utroligste ting!!!! - og jeg ble bare så utrolig lei meg!!!

Jeg slo for å gjøre ham vondt - like vondt som han gjorde meg!!!!!

Dette ville jo ikke skjedd om jeg var edru, men jeg synes det er skremmende at han klarte å drive meg så langt!!

Jeg kan forøvrig nevne flere episoder hvor han plutselig blir misfornøyd med situasjonen, dagen, kvelden, maten, selskapet, samtaleemnet... (og spesielt hvis jeg har fått et glass vin for mye uten at det trenger å ha noe med det å gjøre)... og buse ut med at han aldri mer vil se meg igjen! Han kan plutselig endre på ting han har sagt, planer vi har lagt og komme med ting som ofte kommer som lyn fra klar himmel for meg!!

Og vi havnet faktisk i "håndgemeng" for ett års tid siden i en lignende situasjon.

Vel, så har vi satt en strek over forholdet.

Han sier "du slår meg ikke!"

Og jeg sier "du kan ikke behandle meg på denne måten!"

Men jeg synes jo det er helt forferdelig at jeg slo!!

Dette er jo ikke meg!! Det er jo han som har klart å gjøre meg til en så "elendig" person.....

[Glimtipper]

''Dette ville jo ikke skjedd om jeg var edru, men jeg synes det er skremmende at han klarte å drive meg så langt!!''

''Det er jo han som har klart å gjøre meg til en så "elendig" person..... :(''

Det er ikke hans feil at du tyr til vold.

[Lillemus]

Jeg synes definitvit ikke du kan skylde på ham for at du slo. Når en mann sier at "Det var hennes feil, det var hun som drev meg til det!" når han denger kona så vet du at det er helt feil, ikke sant? Det samme gjelder deg også. Du er ene og alene ansvarlig for det du gjør.

Når du i tillegg sier at han blir urimelig når _du_ har drukket litt så betyr vel det at du kanskje skal gå litt i deg selv etter skyld her også?

Forøvrig høres det kanskje ut til at det er like greit at forholdet tok slutt...

[Gjest Du gjetter riktig.]

Du sitter akkurat nå med de samme følelsene som en eksmann av meg har vært gjennom mange ganger. Han identifiserer seg heller ikke med en "sånn en" som slår. Han mener også at jeg har min andel av ansvar for at _han_ slår meg. Fordi jeg tjener mer penger enn ham, fordi jeg ble sint den ene gangen og kjeftet på ham, fordi han var i ferd med å tape en krangel, eller fordi han var full og ikke "seg selv".

Dagene etter er alltid fylt av anger - men også behov for å rettferdiggjøre det han har gjort.

Utviklingen for min eksmann ble at angreperiodene ble kortere etterhvert, triggeren for å bruke vold ble lavere. Etterhvert ble uansett hva jeg sa til en provokasjon stor nok til å bruke vold fysisk eller psykisk.

Til slutt skilte vi oss, men da hadde han klart å rettferdiggjøre at han kunne bruke vold mot barna isteden.

Nå går det mot retten og han er helt alene. For etterhvert slutter selv det mest velvillige barn eller den mest positive partner å godta at denne eller dette har et ansvar for at det blir slått av en annen.

Krangel er krangel. Er han slem med deg og oppviser en kjeftbruk slik du beskrev her så gjør du det slutt med ham - gjerne på stedet. Men du slår _ikke_. Det kan ikke forsvares å slå uansett med mindre det er i selvforsvar eller barna dine er truet og det er eneste vei ut.

Å initiere vold er forkastelig, og det spiller ikke noen rolle at man ble provosert først. Hvis du forsker litt på temaet så vil du finne at de aller fleste menn som banker kona si mener at hun provoserer ham til det. For noen ligger terskelen på at hun svei sausen (ikke så vanlig), mens for andre er det at han mener seg uutholdelig provosert feks av en krangel.

De fleste har nettopp det behovet for å rettferdiggjøre det de har gjort kombinert med at de vil fraskrive seg det som har skjedd som en episode - ikke som vold, stående i veien for å ta ansvar for sine egne handlinger og derigjennom greie å forhindre at det skjer igjen.

Jeg håper du greier å ta inn over deg at din handling var selvstendig utført fra din side og at den var uakseptabel uansett hva som skjedde i forkant. Da kan det være håp om at du unngår å slå folk igjen.

Forøvrig har du lært noe om deg selv og alkohol som bør få konsekvenser. Fylla har skylda er et argmuent som kun brukes én gang og som har konsekvensen at fylla ikke lenger er noe du kan koste på deg.

Og til slutt håper jeg du har lært å sette såpass pris på deg selv at du utviser verdighet nok til å reise deg og gå fra en som snakker til deg slik at du føler behov for å gå løs på ham med tørre nevene. Gjør det slutt med hele spetakkelet og gå et annet sted med noen som er hyggelige isteden.

Og til sist - jeg sier _ikke_ at han er snill og du er slem og dømt til evig fortapelse her - han var en dust mot deg. Men det gir deg _ingen_ rett til vold.

[Atene]

''Det er jo han som har klart å gjøre meg til en så "elendig" person..... :(''

En venninne av meg ble slått av eksmannen.

I ettertid sier hun at det verste han gjorde mot henne ikke var å slå henne, men å få henne til å tro at det var ham det var synd på, som var gift med en så forferdelig person at han måtte slå henne.

Plasser ansvaret der det hører hjemme, hos deg selv.

[Gjest Du gjetter riktig.]

''Det er jo han som har klart å gjøre meg til en så "elendig" person..... :(''

En venninne av meg ble slått av eksmannen.

I ettertid sier hun at det verste han gjorde mot henne ikke var å slå henne, men å få henne til å tro at det var ham det var synd på, som var gift med en så forferdelig person at han måtte slå henne.

Plasser ansvaret der det hører hjemme, hos deg selv.

VELDIG bra formulert! Og i den tankebanen er trådstarter laaangt på vei inn i.

[Spirello]

Uansett hva folk måtet slenge ut av seg av sårende ting, så slår man ikke.. Det er DU som mistet besinnelsen og slo, og det er din skyld, selv om han provoserte deg så voldsomt.

Hvorfor kunne du ikke bare latt han gå, også heller prøvd å snakke om det senere? Prøvde du å redde kvelden, eller ville du "ta igjen"? Høres ut som det siste... At han reagerte som han gjorde er forståelig når han får seg flere på trynet, må han få lov til å forsvare seg og holde deg unna. Han slo jo ikke igjen. Nei, dette kan du nok ikke skyve over på han, selv om han sikkert var drittsekk verbalt.

[Gjest Wita]

Dere oppfører dere som bøller begge to.

[Jølsen]

Ser du har fått endel svar her. Jeg er ikke enig i de som har svart deg her. Jeg skjønner godt at du ble provosert og slo han. Det er ikke alltid sånn at det er fy-fy å slå noen, i hvertfall ikke når noen er sånn mot deg slik vedkommende var mot deg i denne situasjonen. Helt ærlig synes jeg det var greit at du slo. Og hvorfor all denne sympatien til denne mannen? Du skriver jo at han la deg i bakken da du hadde slått han. Likevel kommer disse idiotiske svarene fra idiotiske DOL'ere til deg.

Det er ikke greit det noen av dere gjorde, men jeg forstår deg godt.

Dere burde forøvrig ikke være sammen, det kan aldri gå i lengden.

[PieLill]

Det er sjeldent en god løsning å slå. Spesielt ikke noen som er sterkere enn deg og som kan finne på å gi deg nakkeskader som respons...

For øvrig synes jeg verbale provokatører slipper alt for lett unna med det i forhold til den som da blir så provosert at man mangler ord og slår.

I forhold til hvor hardt man slår og den fysiske maktbalansen mellom den som slår og den som blir slått, er det mange ting jeg synes er langt mer umoralske å lire ut av kjeften enn å gi en lusing.

mvh

[Gjest Du gjetter riktig.]

Ser du har fått endel svar her. Jeg er ikke enig i de som har svart deg her. Jeg skjønner godt at du ble provosert og slo han. Det er ikke alltid sånn at det er fy-fy å slå noen, i hvertfall ikke når noen er sånn mot deg slik vedkommende var mot deg i denne situasjonen. Helt ærlig synes jeg det var greit at du slo. Og hvorfor all denne sympatien til denne mannen? Du skriver jo at han la deg i bakken da du hadde slått han. Likevel kommer disse idiotiske svarene fra idiotiske DOL'ere til deg.

Det er ikke greit det noen av dere gjorde, men jeg forstår deg godt.

Dere burde forøvrig ikke være sammen, det kan aldri gå i lengden.

Det er ikke forsvar av hans oppførsel her. Han var en dust mot henne.

Det rettferdiggjør likevel aldri vold.

[Emigranten]

''Det er jo han som har klart å gjøre meg til en så "elendig" person..... :(''

En venninne av meg ble slått av eksmannen.

I ettertid sier hun at det verste han gjorde mot henne ikke var å slå henne, men å få henne til å tro at det var ham det var synd på, som var gift med en så forferdelig person at han måtte slå henne.

Plasser ansvaret der det hører hjemme, hos deg selv.

Vel, da kan du kanskje også forestille det hvordan det føles å få disse verbale slagene gang på gang???

Hvor vondt tror du jeg hadde det??!!

[Gjest Du gjetter riktig.]

Vel, da kan du kanskje også forestille det hvordan det føles å få disse verbale slagene gang på gang???

Hvor vondt tror du jeg hadde det??!!

Du hadde det sikkert vondt.

Men det er uansett ikke lov å slå. Aldri.

I tråden din sier du at du har tydd til vold tidligere også ser jeg? Det betyr at dette er et problem for deg som du må ta seriøst og ta ansvar for.

Det er helt greit at du hadde det jævlig. Men uansett så er altså vold forbudt ved lov - og ved alle konvensjoner samt sunn fornuft og de mest grunnleggende regler om respekt for andre mennesker.

Du slo ham så hardt du kunne uten at han hadde rørt deg. Du kunne ha gått din vei isteden.

Og antagelig med mye større effekt også.

[Atene]

Vel, da kan du kanskje også forestille det hvordan det føles å få disse verbale slagene gang på gang???

Hvor vondt tror du jeg hadde det??!!

Det har jeg ingen problemer med å forstå.

Han oppførte seg dårlig, og det er hans ansvar. Du slo, det er ditt ansvar. Du kan like lite legge ansvaret for det på ham som at han kan gi deg skylden for det han sa.

[Gjest zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzZz]

Jeg lærte følgende av min mor:

"Uansett hvor rett du har i en diskusjon, så har du tapt den i det øyeblikket du slår."

Dette har jeg lært mine barn. Man slår ikke.

[Bookworm]

Jeg lærte følgende av min mor:

"Uansett hvor rett du har i en diskusjon, så har du tapt den i det øyeblikket du slår."

Dette har jeg lært mine barn. Man slår ikke.

''"Uansett hvor rett du har i en diskusjon, så har du tapt den i det øyeblikket du slår."''

Flott sagt!!

[Gjest Du gjetter riktig.]

Jeg lærte følgende av min mor:

"Uansett hvor rett du har i en diskusjon, så har du tapt den i det øyeblikket du slår."

Dette har jeg lært mine barn. Man slår ikke.

Veldig bra formulert. Vanskeligere er det ikke.

[Rith]

I motsetning til mange andre her så skjønner jeg deg innmari godt!

Kjenner ei som havnet i et forhold hvor mannen var slik som din.

De sloss til stadighet, og det var han som fikk frem denne personen i henne, hun er jo egentlig ikke slik.

En gang så slo han til henne så det svartet for henne og hun gikk ned i knestående. Når hun fikk summet seg, reiste hun seg og dro til han med knyttneven så han mistet flere tenner!

Den episoden forsvarer jeg, fordi han begynte. Han er mann, man synker ikke så lavt at man er voldelig mot damer!

Jeg holder med deg, det kommer til et punkt der nok er nok.

[Gjest togli]

I motsetning til mange andre her så skjønner jeg deg innmari godt!

Kjenner ei som havnet i et forhold hvor mannen var slik som din.

De sloss til stadighet, og det var han som fikk frem denne personen i henne, hun er jo egentlig ikke slik.

En gang så slo han til henne så det svartet for henne og hun gikk ned i knestående. Når hun fikk summet seg, reiste hun seg og dro til han med knyttneven så han mistet flere tenner!

Den episoden forsvarer jeg, fordi han begynte. Han er mann, man synker ikke så lavt at man er voldelig mot damer!

Jeg holder med deg, det kommer til et punkt der nok er nok.

Det kaller jeg egentlig selvforsvar. Litt verre å forsvare at man slår noen som ikke har slått først, selv om det faktisk er forståelig at man kan ty til slike midler når man blir provosert så grusomt av en kjæreste.

[Gjest Du gjetter riktig.]

Det kaller jeg egentlig selvforsvar. Litt verre å forsvare at man slår noen som ikke har slått først, selv om det faktisk er forståelig at man kan ty til slike midler når man blir provosert så grusomt av en kjæreste.

Du ville ikke forstått at en mann ble så provosert av kona si at han banket henne håper jeg? Eller av barnet sitt - tenåringsdatteren feks?

Det hjelper ikke at dette var en kvinne. Det er ikke greit å slå uansett hvor provosert man blir, mener iallefall jeg.

Men jeg er enig i at selvforsvar slik Rith beskrev kan være annerledes.