Jeg slo ham!!!!

[Gjest othelie]

''Ellers synes jeg han fikk som fortjent.''

Hadde du sagt det om en kar hadde fiket til dama si etter at hun hadde hylt og bært seg over noe også?

Ja, det synes jeg. Jeg vet akkurat hva enkelte mennesker er istand til å si og hvor langt det går an å bli drevet. Når det er sagt så mener jeg ikke at man skal gå rundt å slå i hytt og pine. MEN det går faktisk an selv for den beste og miste besinnelsen og spes. i fylla.

MEN når dette har skjedd så bør hun også ta konsekvensen av dette og ikke drikke mere sammen med denne mannen. Helst burde hun holde seg langt vekk fra han.

Jeg tror vi alle er istand til å miste besinnelsen i "gitte" situasjoner, når vi får nok, blir redd osv. Det må også gå an å tilgi feil, noe jeg ser de fleste her inne er lite villige til.

Jeg er av den oppfatning at ingen mennesker er feilfrie, vi gjøre feil og forhåpentligvis lærer vi av dem og gjør ikke sånn en gang til.

De som aldri lærer, eller søker hjelp for problemer har jeg derimot ingen respekt for.

[Gjest togli]

Jeg vil gjerne ha en liste med eksempler hvor man fortjener å bli slått uten å ha initiert vold selv.

Listen bør være kjønnsnøytral slik at den kan brukes til å forsvare menn som slår kvinner også - ikke bare kvinner som slår menn.

Man slår aldri noen som er fysisk svakere, så sånn sett er det lettere å akseptere at en kvinne kan gå løs på en mann... Selv er jeg freden sjøl og jeg tror neppe jeg kunne slått noen. I en gitt situasjon der jeg over lang tid hadde blitt rakka ned på og fått selvfølelsen ødelagt, så tror jeg allikevel jeg kunne ha kommet så langt at jeg ikke hadde klart å la være å slå en som var fysisk sterkere enn meg.... Bedre er jeg ikke...

[Gjest othelie]

Jeg vil gjerne ha en liste med eksempler hvor man fortjener å bli slått uten å ha initiert vold selv.

Listen bør være kjønnsnøytral slik at den kan brukes til å forsvare menn som slår kvinner også - ikke bare kvinner som slår menn.

La meg se: Du opplever i alle sosiale sammenhenger at en person roper hore, dere skulle bare ha visst hvordan hun der er, hvordan hun har det gjemme, hvor skittent det er, hun lyver, ikke stol på henne. Når du setter deg så kommer han etter deg. Du reiser deg og han tar handa rett oppi skrittet på deg.

Dette skjer vær gang du er ute og skal ha det gøy. Jeg slo jeg og det hardt også. Har ikke angret en dag og fyren har ikke plaget meg siden.

[Lillemus]

La meg se: Du opplever i alle sosiale sammenhenger at en person roper hore, dere skulle bare ha visst hvordan hun der er, hvordan hun har det gjemme, hvor skittent det er, hun lyver, ikke stol på henne. Når du setter deg så kommer han etter deg. Du reiser deg og han tar handa rett oppi skrittet på deg.

Dette skjer vær gang du er ute og skal ha det gøy. Jeg slo jeg og det hardt også. Har ikke angret en dag og fyren har ikke plaget meg siden.

*Hehe* Ok, jeg ser den der og jeg hadde sannsynligvis gitt ham en real ørtæv jeg også.

Men de to denne tråden handlet om var i et forhold og settingen kan ikke sammenlignes med eksemplet ditt.

[Gjest Hissig fruntimmer her også]

Samtidig som jeg er enig med de fleste her at å slå aldri bør forekomme så har ikke jeg tenkt å rakke ned på deg, av den enkle grunn at jeg vet veldig godt at det er enklere å si "ikke sett deg i en situasjon selv som du kan risikere å bli så irritert i at du slår" enn å unngå å komme i en slik situasjon.

Jeg er egentlig vært et veldig rolig menneske av meg i all tid jeg også, men jeg har kjent på kroppen det å slå eller å ville det.

Min x, faren til barna mine, og jeg splittet opp når barna var helt, helt små og selv om det var han som fant ei anna ei, fikk god bolig med en gang, tok bil og meseparten av møbler etc. så var det han som var vrien i ettertid.

Jeg var nok irriterende hønemor i det henseende at jeg gjerne ba ham gjør ditt og datt med ungene når han hadde dem ol men slik er det vel å være mor.

Han synes dette var veldig irriterende og sa faktisk etterhvert rett ut at han skulle psyke meg i grøfta. Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Men han gjorde det.

Hver gang jeg ba om noe for ungene el så bare gliset han, han ville aldri oppføre seg og samarbeide.

En gang kom han inn i huset jeg leide og ville ikke gå ut igjen. Han sto der på kjøkkengulvet og var spydig, kalte meg dårlig mor, psyko osv. Jeg ba han gå ut mange ganger, men han sa at han aktet å gå når han ville selv.

Da klikket det et sekund for meg og jeg raset bort og slo til ham hardt i ansiktet. Jeg følte meg presset opp i et hjørne.

Han tok igjen med å ta kveletak på meg slik at jeg hadde merker på halsen noen dager etterpå.

Det ble med det håndgemenget der og har gått seg til etterpå. Men han har alltid vært en egosentrert far da.

Den kjæresten jeg har nå har også noen sider som kan terge på seg gråstein. Han er et elskelig menneske men forferdelig treg, det skjer aldri noe. Og hver gang vi diskuterer (jeg er veldig flink til å ordformulere meg slik at han til enhver tid skal skjønner hva som skjer, gjelder og går) så sier han det samme om og om igjen.

Som jeg sier til ham, når vi diskuterer en ting og blir ferdig med det så skal vi lære av det, ikke begynne å diskutere på nytt neste gang det er noe. Det er unødvendig hakk i plata. Men det er det som skjer hver gang. Noen ganger får jeg følelse av at han er helt "bak mål". Og derfor i diskusjoner med ham så har jeg blitt så sint at jeg har knust en kopp i oppvaskkummen når jeg satte den fra meg. Jeg har også hatt lyst til å slå, for å kanskje vekke ham opp fra dalen en gang for alle.

Men jeg har ikke slått, og kommer nok ikke til å gjøre det. For jeg har kommet forbi irritasjonen mot ham på en måte og gir nå heller mere blanke selv.

Jeg er glad i ham og vi har barn å ta hensyn til. Derfor så lar jeg heller mulighetene for å forandre meg og kanskje ham gå foran det å splitte opp.

Men poenget mitt var: det er enkelt å si "fjern deg fra situasjonen og ikke slå". Men det er ikke alltid like lett å følge dette rådet. For når vi står der så står vi der. Og livet kan ikke styres som en dvdspiller. Og det er flere sider å tenke på gjerne enn akkurat den siden, det er flere ting å ta hensyn til.

Det jeg har lært er at jeg prøver å tollerere ting bedre, og forandre meg selv til å gi mer blanke i ting som irriterer meg. I allefall så lenge jeg velger å leve med mannen.

Så jeg har litt forståelse for at du kom i den situasjonen du kom i. Men når det nå først har gått så langt så vitner jo det på et usunt forhold. Så enten bør dere virkelig vurdere hvilke sider dere må rette på i det, eller så bør du kanskje vurdere om dere kan klare å leve lykkelig sammen for fremtiden. Kanskje dere helt enkelt ikke passer sammen, hvis dere kan bli s¨å irriterte på hverandre at slag og styggheter risikerer å bli en del av hverddagen.

Lykke til i allefall, livet er ikke lett.

[Gjest Du gjetter riktig.]

La meg se: Du opplever i alle sosiale sammenhenger at en person roper hore, dere skulle bare ha visst hvordan hun der er, hvordan hun har det gjemme, hvor skittent det er, hun lyver, ikke stol på henne. Når du setter deg så kommer han etter deg. Du reiser deg og han tar handa rett oppi skrittet på deg.

Dette skjer vær gang du er ute og skal ha det gøy. Jeg slo jeg og det hardt også. Har ikke angret en dag og fyren har ikke plaget meg siden.

Jeg har opplevd alt dette, og mye mye mer. Og jeg slo ikke.

Men kanskje hadde jeg sluppet mye av plagene om jeg hadde gjort det. Jeg er likevel fornøyd med at jeg lot være, og mener at man bør la være.

[Gjest Du gjetter riktig.]

Ja, det synes jeg. Jeg vet akkurat hva enkelte mennesker er istand til å si og hvor langt det går an å bli drevet. Når det er sagt så mener jeg ikke at man skal gå rundt å slå i hytt og pine. MEN det går faktisk an selv for den beste og miste besinnelsen og spes. i fylla.

MEN når dette har skjedd så bør hun også ta konsekvensen av dette og ikke drikke mere sammen med denne mannen. Helst burde hun holde seg langt vekk fra han.

Jeg tror vi alle er istand til å miste besinnelsen i "gitte" situasjoner, når vi får nok, blir redd osv. Det må også gå an å tilgi feil, noe jeg ser de fleste her inne er lite villige til.

Jeg er av den oppfatning at ingen mennesker er feilfrie, vi gjøre feil og forhåpentligvis lærer vi av dem og gjør ikke sånn en gang til.

De som aldri lærer, eller søker hjelp for problemer har jeg derimot ingen respekt for.

Jeg er enig med deg i at alle kan gjøre en feil.

Det var ts sine vendinger som "hva han har fått meg til å gjøre" og en del andre måter å ta avstand fra ansvar for egne handlinger som gjorde meg bekymret for veien videre.

Jeg kan skjønne at man kan trå over streken. Men hvis det er fordi man var full så må man da ta ansvar og innse at man ikke kan drikke seg full mer. Var det fordi man ble pushet for langt så må man sette strengere grenser slik at det ikke skjer igjen osv.