Slemme meg

[Lillemus]

Jeg forventer at hun ikke forteller det videre. Punktum.

Det er jo hele poenget med betroelser, man gjør det i fortrolighet!

Nettopp. Om jeg visste at min venninne delte _alt_ jeg sa med mannen sin så hadde jeg passet meg veldig for hva jeg fortalte henne ja.

[not perfect]

Vi er snart 40 begge to å nu føler jeg meg hvertfall dum..

Skulle vel vært voksen. Vært sammen i tre år.

Jeg kunne ønske: siden han vet at jeg er sjalu å hvis jeg spør om feks hvorfor gjemmer du telefonen at han forteller hvorfor. Hvis han synes jeg ikke skal snoke så greit, det e så mye lettere å takle enn at han blir sint på meg.

Har også lyst å spørre han om sms m ho på jobb men... e bare idiotisk. Vet at det e uskyldig.

Vet du hva. jeg gjemmer ikke mobilen hvertfall ikke bevist.

jeg sletter meldingene forde når vi krangler via sms så er det ikke så moro å ha de meldingene liggende på telefonen tilfelle noen andre skal susne og snoke i mine og dine kranglemeldinger fram og tilbake. den kjappeste måten og slette på er da gå i innboksen og gå ned til merk/fjern merking og huk av for merk alt og deretter slette. da slipper jeg og slette en og en melding som kan ta tid etter våre kranglemeldinger

[not perfect]

Aldri inne på partners mobil. Mobil, pc, SMS, e-post, brev tilhører det private rom.

Synes det er formuftig å slette uviktige meldinger etterhvert. Min har kun plass til 150, og jeg sletter hver kveld når jeg legger meg.

Jeg eier ikke partneren min. Hvis hun sier og viser at hun vil ha meg, vil hun ha meg. Vil hun heller ha en annen, forventer jeg å få beskjed om det.

Helt enig med deg

[Gjest sjøstjerna]

Ser ikke på hans meldinger.

Om han hadde gjemt seg vekk for å slette så ville jeg vel spurt om hvorfor. Men jeg må si jeg aner ikke når han sletter. Jeg følger ikke med.

[Debra-irl]

Da tenker du nok ikke helt som meg. Jeg synes ikke man kan kreve at et par skal holde ting skjult noe for hverandre, heller ikke hva venner måtte fortelle. Noe annet er tasuhetsbelagt informasjon da kan man selvsagt ikke dele det med partneren. Hvis en veninne mener du ikke skal si det til partneren bør hun først spørre om jeg kan holde tett om det til min mann, så får jeg evt. vurdere selv om jeg vil høre det eller ikke. Noen ganger velger jeg da og ikke høre det og det respekteres.

Det der er så fjernt fra min tankegang at jeg ikke vil gå inn på en diskusjon om det. Jeg ser da ikke noe problem å være lojal og holde tett overfor sine venner. Det ville aldri blitt noen nær venninne av meg dersom jeg ikke kan betro meg til henne og ta for gitt at dette ikke går videre til mannen hennes.

[Debra-irl]

Jeg gidder heller ikke å si noe særlig til min mann om andres problem. Men hvis en veninne har problem som jeg tenker mye på, f.eks psykiske problem, ber meg om viktige råd eller andre tunge ting synes er det naturlig for meg å si det med min mann. Vet jo at han ikke sier noe til andre om det. Grunnen er mere at det da opptar mye av tankene mine og da føles det bedre for meg å få snakket med min mann om det. Men ting som deles som jeg ikke tenker spesielt på ser jeg ingen grunn til å fortelle. Kommer helt ann på hva det er og som sagt mine venner vet at jeg og min mann har valgt å ha et åpent forhold til hverandre .

Du _vet_ at han ikke sier noe videre? Akkurat som hun _trodde_ hun visste at ikke du ville gjøre det også???? Huff så trist.....

[meg__123!]

ser aldri på den.. så har ikke peiling på når han sletter meldinger.

[candyqueen_83]

Jeg ser ikke på den, om han ikke viser meg meldinger. Går aldri inn på hans tlf og sjekker noe selv. Og hadde ikke likt om han sjekket min, selv om jeg ikke har en eneste melding å skjule.

Hadde han begynt å gjemme tlf hadde jeg begynt å lure, for vi skjuler ingenting for hverandre.

[Gjest othelie]

Kun hvis han ber meg om det, sjekke tlf.nr. eller noe.

Følger ikke så godt med på om han gjemmer mobilen, om han sletter meldinger. Det synes jeg er å være i overkant mistenksom?

[Gjest ektepar deler alt]

Du _vet_ at han ikke sier noe videre? Akkurat som hun _trodde_ hun visste at ikke du ville gjøre det også???? Huff så trist.....

Det er ingen som må fortelle meg noe. Ja mine venner vet at min mann er god og ikke vil fortelle slikt videre. Jeg for min del tenker også at mine veninner må kunne fortelle sin mann om mine evt. problemer som jeg forteller de. Jeg forlanger aldri at de skal holde tett for sin mann. Mine veninner har alle også skikkelige menn så det bryr jeg meg ikke om. Noen problemer snakker jeg kun med min mann med, hvis jeg ikke vil at vennepar skal vite om de. Er glad og fornøyd over at jeg lever i et trygt forhold hvor vi ikke skaper mistillit og utrygghet.

[jubalong70]

Jeg sjekker bare mobilen hans hvis han ber meg se hvem som har sendt melding eller ringt, eller han ber meg sende en melding for ham til noen.

Av og til når han sover lenge på morgenen eller er syk og telefonen ringer, så tar jeg den hvis det er jobbrelatert.

Tror ikke jeg hadde tenkt så mye over det om han hadde begynt å gjemme den...

[Debra-irl]

Det er ingen som må fortelle meg noe. Ja mine venner vet at min mann er god og ikke vil fortelle slikt videre. Jeg for min del tenker også at mine veninner må kunne fortelle sin mann om mine evt. problemer som jeg forteller de. Jeg forlanger aldri at de skal holde tett for sin mann. Mine veninner har alle også skikkelige menn så det bryr jeg meg ikke om. Noen problemer snakker jeg kun med min mann med, hvis jeg ikke vil at vennepar skal vite om de. Er glad og fornøyd over at jeg lever i et trygt forhold hvor vi ikke skaper mistillit og utrygghet.

Vi har hverken mistillit eller utrygghet i vårt ekteskap heller. Vi stoler dønn på hverandre. Han vet at jeg snakker med venninner om ting som ikke nødvendigvis kommer ham for øre og har ingen problemer med å forholde seg til det. Hvorfor skulle han ikke det?

[Gjest ektefolk deler alt]

Vi har hverken mistillit eller utrygghet i vårt ekteskap heller. Vi stoler dønn på hverandre. Han vet at jeg snakker med venninner om ting som ikke nødvendigvis kommer ham for øre og har ingen problemer med å forholde seg til det. Hvorfor skulle han ikke det?

Det er ditt valg og helt i orden. Men hva den dagen du blir bekymret for din veninne og du tenker mye på det hun sier deg? Skal du da bare si til din mann at han kan ikke få vite det?

Jeg synes det er greit at min mann vet hva jeg er bekymret for. Jeg har gode veninner jeg er glad og som er som søsken for meg. Når de sliter og har det vondt føler jeg med de. Jeg synes det da blir kunstig og vanskelig og ikke dele det med min mann. Dessuten kan det å skjule mye gjøre kanskje partneren usikker men det har ikke vi opplevd heldigvis.

[Debra-irl]

Det er ditt valg og helt i orden. Men hva den dagen du blir bekymret for din veninne og du tenker mye på det hun sier deg? Skal du da bare si til din mann at han kan ikke få vite det?

Jeg synes det er greit at min mann vet hva jeg er bekymret for. Jeg har gode veninner jeg er glad og som er som søsken for meg. Når de sliter og har det vondt føler jeg med de. Jeg synes det da blir kunstig og vanskelig og ikke dele det med min mann. Dessuten kan det å skjule mye gjøre kanskje partneren usikker men det har ikke vi opplevd heldigvis.

Det ble en lengre diskusjon enn hva jeg hadde tenkt å gå inn på. Men du får stå for ditt valg. Du ville ikke blitt en nær venninne av meg. Jeg er lojal både overfor venner og min mann uten at det betyr at det skaper grobunn for mistenksomhet. Vi prater da sammen om hva som bekymrer meg uten at det går utover tillitsforholdet mellom meg og mine venner. Jeg ønsker å ta for gitt at jeg ikke trenger å presisere hva som kan sies videre og ikke. Jeg hadde blitt svært såret og også vurdert å kutte ut venner som har hatt meg som samtaleemne med sin mann fordi jeg ikke har sagt at dette er en betroelse og jeg vil ikke at du skal si noe til mannen din. Noe bør man skjønne helt av seg selv.

[Gjest ektefolk deler alt]

Det ble en lengre diskusjon enn hva jeg hadde tenkt å gå inn på. Men du får stå for ditt valg. Du ville ikke blitt en nær venninne av meg. Jeg er lojal både overfor venner og min mann uten at det betyr at det skaper grobunn for mistenksomhet. Vi prater da sammen om hva som bekymrer meg uten at det går utover tillitsforholdet mellom meg og mine venner. Jeg ønsker å ta for gitt at jeg ikke trenger å presisere hva som kan sies videre og ikke. Jeg hadde blitt svært såret og også vurdert å kutte ut venner som har hatt meg som samtaleemne med sin mann fordi jeg ikke har sagt at dette er en betroelse og jeg vil ikke at du skal si noe til mannen din. Noe bør man skjønne helt av seg selv.

Nei det får så være om jeg ikke hadde blitt en nær veninne med deg. Min mann har hjelpt meg for hvordan jeg kan støtte en veninne så jeg tror heller de har fått bedre råd av meg av at jeg har snakket med ham. Jeg har også venner som jeg vet forteller det til sine menn om det jeg har fortalt. Jeg synes det er helt greit da de er ofte like så omtenksomme og greie som mine veninner.

[PieLill]

Vi svarer hverandres mobiler om de ringer og mobilens eier ikke kan svare.

Om han sover sjekker jeg hans meldinger om jeg tror det kan være jobbrelatert og det kan være nødvendig å vekke ham.

Om det er viktig for meg å kunne nå ham, hender det jeg sjekker om han har nok strøm og evt. setter mobilen hans på lading.

Om han gjemte mobilen sin, tror jeg ikke jeg hadde merket det.

mvh

[laban]

Jeg tar mobilen hans hvis den ringer og jeg er nærmest. Det er som regel en eller annen fra jobben, eller "Anita fra det dødskule PC-firmaet". Henne er jeg ikke sjalu på, det har vært altfor mange forskjellige varianter av henne opp gjennom årene, til at han kan ha stått i med alle.

Ellers gjør jeg aldri noe med mobilen hans. Om han begynte å gjemme den, ville jeg ikke merke det. Bortsett fra at han antakelig ville trengt hjelp til å finne den igjen, særlig hvis den sto på lydløs.

[Gjest klaymen]

Kun hvis han ber meg om det, sjekke tlf.nr. eller noe.

Følger ikke så godt med på om han gjemmer mobilen, om han sletter meldinger. Det synes jeg er å være i overkant mistenksom?

Vi er ikke så mye borti hverandres telefoner, bare hvis en av oss har glemt den og låner den andres for å sende en melding eller noe, hvis noen ringer og den andre ikke er der sjekker vi hvem som ringer, hvis det kommer en melding hender det at vi åpner den hvis det er fra en felles familie eller venn. Men ellers sjekker vi ikke telefonen til hverandre nei. Men vi har vel ikke noe behov for det da. Hadde vel vært annerledes hvis vi hadde tvilt på hverandre eller vært usikre? Jeg føler at telefonen hans er litt privat, og det samme med min overfor ham. Føles ikke naturlig å sjekke medlinger og anrop på telefonen hans.

Telefonene våre ligger oftest i lomma, eller på bordet eller til lading. Vet ikke om jeg hadde merket det om han hadde begynt å gjemme den unna jeg, det er ofte jeg ikke ser den i dagevis, fordi den ligger i jakkelomma i gangen nede.

[Gjest klaymen]

Vi er ikke så mye borti hverandres telefoner, bare hvis en av oss har glemt den og låner den andres for å sende en melding eller noe, hvis noen ringer og den andre ikke er der sjekker vi hvem som ringer, hvis det kommer en melding hender det at vi åpner den hvis det er fra en felles familie eller venn. Men ellers sjekker vi ikke telefonen til hverandre nei. Men vi har vel ikke noe behov for det da. Hadde vel vært annerledes hvis vi hadde tvilt på hverandre eller vært usikre? Jeg føler at telefonen hans er litt privat, og det samme med min overfor ham. Føles ikke naturlig å sjekke medlinger og anrop på telefonen hans.

Telefonene våre ligger oftest i lomma, eller på bordet eller til lading. Vet ikke om jeg hadde merket det om han hadde begynt å gjemme den unna jeg, det er ofte jeg ikke ser den i dagevis, fordi den ligger i jakkelomma i gangen nede.

Æsj, denne skulle jo ligget som svar til trådstarter....

[PieLill]

Jeg hadde ikke reagert. Her er vi så trygge på hverandre at vi kan trygt lese hverandres sms og mailer. Ville min mann blitt irritert fordi jeg hadde lest hans meldinger ville jeg virkelig begynt å lure på hva slags hemmelighet han hadde. Vi er gift og den er en selfølge at vi ikke har noen hemmelighetr for hverandre. Vi synes det er helt greit og dele alt og mener det er en selfølge når man er gift.

Selv om vi er et ektepar og stoler på hverandre, er vi ingen symbiose. De som betror min mann noe, må føle seg trygg på at det ikke går direkte videre til meg, og omvendt.

Hvorfor skal jeg på død og liv ha alle detaljer i hans relasjon til sine venner, og omvendt?

Jeg ville aldri ha et nært forhold til noen som ustanselig plapret til sin partner.

mvh