Slemme meg

[PieLill]

Det er ingen som må fortelle meg noe. Ja mine venner vet at min mann er god og ikke vil fortelle slikt videre. Jeg for min del tenker også at mine veninner må kunne fortelle sin mann om mine evt. problemer som jeg forteller de. Jeg forlanger aldri at de skal holde tett for sin mann. Mine veninner har alle også skikkelige menn så det bryr jeg meg ikke om. Noen problemer snakker jeg kun med min mann med, hvis jeg ikke vil at vennepar skal vite om de. Er glad og fornøyd over at jeg lever i et trygt forhold hvor vi ikke skaper mistillit og utrygghet.

Min mann ville blitt sint på meg om jeg hadde begynt å utlevere mine venninners betroelser til ham. Han forventer at jeg skal være lojal mot mine venner.

Det hender at jeg spør en venninne om jeg kan fortelle enkelte ting videre til min mann, for at vi (min mann og jeg) skal kunne hjelpe henne sammen.

Ellers forventer både mine venner og min mann at jeg vet å kneppe igjen.

mvh

[PieLill]

Det er ditt valg og helt i orden. Men hva den dagen du blir bekymret for din veninne og du tenker mye på det hun sier deg? Skal du da bare si til din mann at han kan ikke få vite det?

Jeg synes det er greit at min mann vet hva jeg er bekymret for. Jeg har gode veninner jeg er glad og som er som søsken for meg. Når de sliter og har det vondt føler jeg med de. Jeg synes det da blir kunstig og vanskelig og ikke dele det med min mann. Dessuten kan det å skjule mye gjøre kanskje partneren usikker men det har ikke vi opplevd heldigvis.

Min mann og jeg forventer av hverandre at vi kan bære de betroelsene vi får av våre venner uten å opptre ilojalt.

Det har ingen ting med tilliten oss imellom å gjøre. Det handler heller ikke om hvor vidt min mann ikke røper det til noen andre.

Det er noe så enkelt som at det som blir fortalt en av oss i fortrolighet, skal forbli fortrolig. Selvsagt!

Om en venninne forteller ting jeg ikke klarer å bære, får jeg heller be henne ikke fortelle noe.

mvh