Utbrent og angst.

[Gjest Fortvilet jente 20 år]

Hei! Jeg har et spørsmål angående min helse. Jeg er knapt 20 år og føler meg utbrent og deprimert. Dette har pågått i ca.5 år da faren min døde. Jeg jobber kjempe masse i en stressende jobb der jeg har mye ansvar. De symptomene jeg har er at jeg er konstant trøtt, og jeg blir ikke uthvilt av å sove hverken 5 eller 12 timer. Jeg har mye vondt i magen og er kvalm, vondt i nakke og konstant hodepine hver dag, varierende forstoppelse og løs mage, hjertebank hver dag, nervøsitet og hetetokter. Samt en inntens kløe på hele kroppen. Og når jeg har vært på jobb, så orker jeg ikke gjøre NOE hjemme. Det hjelper heller ikke med de fridagene i helgen. Jeg føler meg rett og slett utslitt. Har gått på skole eller jobbet konstant siden faren min døde. (har kun hatt 1 ukes ferie på 4-5 år) Så jeg har på en måte fortrengt pappas død. Jeg går også med en angst om at jeg har eller kan få kreft. Kreft var årsaken til at han døde. Jeg får angstanfall noen ganger, da får jeg kraftig skjelving, gråter, svetter og fryser, og det svartner for meg. Jeg har nesten akkurat begynt i en ny jobb, som er en lederstilling, så mange avhenger av meg. Og nå har jeg snart tenkt meg til legen for å snakke om dette, og kanskje ta ut en lengre sykemelding. For jeg trenger virkelig å få orden på meg selv. Men jeg føler jeg ikke kan det pga jobben. Da kommer jeg til å bekymre meg for det at de mister meg en stund. Men jeg klarer rett og slett i mer. Er totalt utslitt. Så det hadde vært fint å høre hva dere mener. Hva tror dere? Er det dumt av meg å sykemelde meg? Sånn med tanke på jobben. Men jeg tenker at MIN helse kommer først.

[Gjest plingpling]

Jeg synes du tenker helt rett. Helsa først!!! Alltid!!!

Be legen sjekke deg grundig og ikke glem å få sjekket stoffskiftet ditt som kan gi symptomer som du beskriver her. Det er viktig med en grundig fysisk sjekk av deg selv om mye av dette kan skyldes din fars bortgang, stress og undertrykte sorgfølelser.

[hvorfor skjer dette??]

Du forteller om en sammensatt og trist problemstilling, hvor din fars død ikke er bearbeidet godt nok, og du i etterkant av dette har slitt deg fullstendig ut med skole og jobbing.

Du har nå kjørt deg ganske godt ned, og jeg forstår det slik at du lurer på om du skal ta ut en sykemelding. Da tenker jeg som så: Det er hevet over en hver tvil at du trenger hjelp nå! Denne hjelpen er du nødt til å få, og første stopp er fastlegen. Her må du være dønn ærlig om hvordan du har det. Jo lengre du venter, jo dypere ned i grøfta vil du kunne kjøre deg! Ser innlegget ditt er noen dager gammelt, men om du ikke har søkt hjelp allerede, så ring legen din i morgen.

Deretter reagerer jeg på at du (og mange med deg) bruker uttrykket "å ta ut en sykemelding". Det er faktisk ikke du som sykemelder deg - det er det legen som gjør! Ut fra en helhetsvurdering vil legen fastslå om du er i stand til å gå på jobb eller ikke. Mener han du ikke er det,blir du sykemeldt. Du trenger med andre ord ikke føle ansvar for denne avgjørelsen - i forhold til jobben din!

Lykke til :-)