Bruker du samme stemme til barna som til voksne?

[Gjest Pipete]

Jeg er skrekkelig flau nå.. en jeg kjenner påpekte at jeg brukte en mer pipete stemme til barna enn til andre mennesker. Jeg var ikke klar over dette, og egentlig er jeg forundret over meg selv - jeg er ikke sånn veldig nuskepjuske-mamma om dere skjønner.

Jaja, nå vet jeg jo om det, da kan jeg jo slutte..

[Gjest minnah]

Dette er da veldig vanlig... Og sosialantropologiske studier viser at foreldre og voksne snakker med lysere stemme til barn enn voksne.

En som påpeker slikt kan da ikke ha barn selv.. og hvorfor bli flau - er det ille å være nuskepjuskemamma?

Dette skjønte jeg fint lite av.

[Gjest Rumpeldick]

Nei, det har jeg gjort veldig lite.

Vi snakker muligens noe mykere og til tider "blidere" til et lite barn, men utover det så har jeg alltid pratet "voksent" til mine unger.

Og til andres unger.

[AneM1365380603]

Jeg håper ikke at jeg har en slik stemme når jeg snakker til barn. Det har jeg i grunnen aldri tenkt over. Jeg tror likevel jeg prøver å være ekstra vennlig overfor barn jeg ikke kjenner, slik at de skal bli trygg på meg.

Da datteren min var hos legen med smerter i foten da hun var 4,5 år spurte legen "Har du aua i foten din?". Hun var dødelig fornærmet etterpå og sa "Tenk at han trodde jeg var en baby". Hun likte ikke at han snakket slik til henne. Hun følte hun ikke ble tatt helt på alvor.

Sønnen min på 10 år var hos samme legen nylig, og det var såvidt jeg greide å holde maska da legen spurte han om han har aua.

[Anonym 82]

Jeg håper ikke at jeg har en slik stemme når jeg snakker til barn. Det har jeg i grunnen aldri tenkt over. Jeg tror likevel jeg prøver å være ekstra vennlig overfor barn jeg ikke kjenner, slik at de skal bli trygg på meg.

Da datteren min var hos legen med smerter i foten da hun var 4,5 år spurte legen "Har du aua i foten din?". Hun var dødelig fornærmet etterpå og sa "Tenk at han trodde jeg var en baby". Hun likte ikke at han snakket slik til henne. Hun følte hun ikke ble tatt helt på alvor.

Sønnen min på 10 år var hos samme legen nylig, og det var såvidt jeg greide å holde maska da legen spurte han om han har aua.

Mens jeg var hos en vikarlege i sommer, med min 4 mnd gamle baby. Hun satt der med en knallrød tott i været, på fanget mitt rett foran ham - og han så rett på meg og spurte: "Hvor gammelt er barnet?"

Hun brydde seg jo ikke, var jo for lita til det. Men ærlig talt! Hun satt i tydelig jentete tøy, og han kunne i det minste sagt "Hvor gammel er hun?". Han så ikke på henne engang, og jeg var innmari glad for at han ikke er min fastlege og at jenta mi ikke var gammel nok til å oppfatte hva for en dust han var!

(Etterpå ba han om fødselsdatoen hennes. Jeg svarte 4. i 3., og han spurte "i hvilket år"!!!!!)

[Gjest Zofuz]

Jeg bruker definitivt forskjellige stemmer i forskjellige settinger. Var morsomt å høre yngste barnet leke meg på jobbetelefon da han var liten - da fikk jeg høre lyden av jobbestemmen. Ungene får et helt annet tonefall enn det jeg bruker i møtene på jobben. For ikke å snakke om kjæresten. :-)

[Gjest Gulla Wiltersen]

Må bare sjekke noe...

[Babette]

Som minnah sier har jeg lagt merke til at dette er veldig vanlig, og hos enkelte vedvarer det selv om barna blir både store og voksne.

F. eks. når kjæresten min snakker med datteren sin (særlig i telefonen), høres han ut som om han snakker til en mellomting av baby og kjæreste, og hun er 23 år. "Dakar, er du tnøtt..."

He he, jeg venter bare på at han skal tilby seg å blåse på hvis hun har vondt et sted.

Men jeg er ikke så sikker på at han er klar over det selv. Jeg ler stille bak avisen, det er nokså komisk å høre på.

[Gjest ollymor]

er det så flaut det da? Gjorde det selv...for ikke å snakke, så mye babypjatt det kom ut av meg! Men heldigvis så klarte jeg å stoppe i tide.

ett eksempel: når tulla skulle ha på seg skoene ,sa jeg kokoene (usj).Hun var vel ca 2 år...så det var på tide med rent snakk ,og mye kunne hun!

En dag sa jeg: du må ikke si kokoene...det heter SKO nå! Hun var flink noen dager også sa hun koko igjen.Da sa jeg: det heter ikke koko..det heter??? Da så hun lenge på meg...og plutselig sa

hun GJØKEN og smilte stolt!

morsomt å huske akkurat nå :0)))

[AneM1365380603]

er det så flaut det da? Gjorde det selv...for ikke å snakke, så mye babypjatt det kom ut av meg! Men heldigvis så klarte jeg å stoppe i tide.

ett eksempel: når tulla skulle ha på seg skoene ,sa jeg kokoene (usj).Hun var vel ca 2 år...så det var på tide med rent snakk ,og mye kunne hun!

En dag sa jeg: du må ikke si kokoene...det heter SKO nå! Hun var flink noen dager også sa hun koko igjen.Da sa jeg: det heter ikke koko..det heter??? Da så hun lenge på meg...og plutselig sa

hun GJØKEN og smilte stolt!

morsomt å huske akkurat nå :0)))

Du er nok ikke den eneste som har snakket sånn til ungene. Jeg har hele tiden vært bevisst på å lære ungene det riktige ordet med en gang.

Av en eller annen grunn er det mange som lærer barna at søsken heter "Dadda" og at hade er "nanna". Jeg har hørt veldig mange snakke slik til småbarn.

[Gjest Pipete]

Jeg må legge til at det ikke er snakk om "babyord", men visstnok stemmeleiet.

[PieLill]

Ja, jeg bruker stort sett samme stemme, tror jeg.

mvh

[Dorthe]

Jeg bruker nok samme stemmeleie, men jeg snakker penere og banner mindre ;o)

[ariadne]

Det er ikke noe å være flau over (med mindre de er konfirmert? ) Det er et universelt fenomen at foreldre bruker lysere stemme til barna sine, babyer følger også bedre med når man snakker med lys stemme til dem. Dette justerer de fleste foreldre gradvis etterhvert som barna blir eldre.

[Gjest Shira :o)]

Ja, jeg bruker samme stemme, men som Dorthe så banner jeg mindre ;o)

Jeg har aldri hatt teken på sånn nussedikkedareriespråk. Og stemmeleiet tror jeg ikke at jeg endrer så mye. Eller, det hender at guttungen kan få stemmeleiet til og heve seg endel da ;o)

[pusi]

At man snakker slik til barna er en ting, men noen snakker slik med kjæresten sin også.

Vi har en her på kontoret. Når hun snakker med kunder er hun streng og myndig. Så snakket hun med kjæresten og snakket som om hun var en liten jente med vondt et sted. Rart å høre på. Det er forresten slutt nå, så jeg er spent på om det blir slik med en fremtidig kjæreste. Da kommer jeg nok til å si ifra...

Jeg har alltid lagt vekt på å snakke ordentilig til barna, for at de skal lære å snakke riktig. Noen unntak finnes. Søndag kveld da vi kom hjem fikk jeg korreks fra 9 åringen fordi jeg sa: Nå skal vi inn og bysse-lalle. Det ordet var babyspråk!

[morsan]

Det er vel et vurderingsspørsmål hvor grensa går mellom "annen stemme" og "samme stemme, bare snillere/mildere", men jeg velger å tro at jeg er i sistnevnte kategori.:-)

[Gjest Wita]

Ja jeg prater med en mer sukkersøt stemme til den minste. Til de største prater jeg normalt.

[trollemor;o)]

Nei, jeg bruker samme stemme til barn og voksne.

[Gjest Elextra]

Jeg er ganske bevisst på å bruke samme stemme til barn som til andre, men kan jo hende andre er av annen oppfatning.

Dessuten bruker jeg definitivt annen stemme/snakkemåte i "kosesituasjoner", da blir det gjett litt barnlig språk og lys stemme.