Ekser og sjalusi…(lang)

[Sorgfri]

Hei!

Jeg sliter litt med meg selv her…tror jeg trenger litt hjelp og noen gode råd fra dere. :-)

Må nesten ta forhistorien også, så dere forstår alt. Jeg var gift med en mann med psykopatiske trekk, vi var sammen i 11 år. Det gikk kun på det psykiske, aldri fysisk. Men den sykelige sjalusien, kontrollbehovet, humørsvingningene og sexpresset knakk meg litt etter litt. Selvtilliten var helt på bunnen. Vi har 2 barn sammen. Så klarte jeg de to siste årene sakte å bygge meg opp igjen. Jeg gikk mye ned i vekt, trente når jeg kunne og ble litt meg selv igjen. Fikk høre at jeg var slank og sexy, og ingen trodde jeg var 40. Sånt hjalp. Så i januar tok jeg mot til meg og sa jeg ville skilles. Det ble et helvete, men jeg klarte å stå imot. Så traff jeg verdens herligste mann fra Trondheim, og vi falt pladask for hverandre. Jeg bodde på Østlandet, men det endte med at jeg tok med ungene og flyttet hit da eksen min hadde roet seg. Jeg sa opp jobben, brant alle broer og hoppet i det.

Ungene trives, jeg har fått meg ny jobb, og alt burde vært bra…men jeg sliter med meg selv. Jeg er sjalu på eksen til min nye samboer, selv om jeg forstår at han må ha kontakt med henne siden de har 3 barn sammen. Har snakket en del med henne, og hun er veldig grei. Men de har et spesielt nært forhold som jeg har problemer med å takle. De var for eksempel i 50-årslag sammen, uten barna, i Bergen i juni før jeg flyttet opp. Bare for å vise at de var lykkelig skilt. Jeg hadde det vondt da, og det plager meg enda. I morges føk han av gårde til henne fordi gutten deres fylte 15, og de skulle fortsette tradisjonen med frokost og gaver på senga. For meg er det unaturlig når man ikke bor sammen mer. I kveld skal vi i selskap til henne for å feire, så jeg forsto ikke helt den…gruer meg veldig til det selskapet, da vil familien hennes også være der.

Jeg sliter med å stole på ham, og jeg vet at han har vært utro mot eksen for mange år siden. Men det har jeg også vært mot en annen. Jeg vil vite hvor han er, når han kommer hjem, klarer ikke være alene. Har et enormt behov for oppmerksomhet, og begynner å lure hvis han ikke sier han er glad i meg hele tiden. Jeg kan se at dette kommer til å kvele ham, for han er helt lik meg, og jeg kjenner igjen tegnene fra hvordan min eks var mot meg. Og det skremmer vannet av meg! Jeg prøver å si ting på en pen måte, og tror ikke jeg er sykelig sjalu (min eks trodde jeg holdt på med sjefen eller andre i nærheten hver gang jeg jobbet overtid), men jeg er så redd for å bli en sånn person, hva skal jeg gjøre?

Jeg tror mye kommer av at jeg er livredd. Redd for å miste Kjærligheten når jeg først har funnet den, redd for å bli dumpet, redd for å bli alene (jeg kjenner nesten ingen her). Redd for ikke å være bra nok. Redd han skal gå tilbake til eksen. Har ingen tro på meg selv, og det går utover min kjære.

Er det noen her inne som vet hva som kan hjelpe?

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg husker deg og det femtiårslaget :-)

Du - jeg får en følelse av at mye av din usikkerhet stammer fra forrige mann i køen, ikke fra denne. Jeg synes du skal skaffe deg hjelp til å jobbe deg ut av usikkerheten så du ikke ender med å bli klengete på den nye samboeren din. Han har jo tatt deg inn i hjemmet sitt med ungene dine og det hele - klart han er ganske kiin på deg. Det er ikke hans skyld eller ansvar at en annen har ødelagt din selvfølelse. Han har ikke bedratt deg med noen. Han prøver bare å være ryddig i livet sitt uten så altfor mange konflikter.

Ville han fremdeles ha hatt eksen sin så hadde han ikke flyttet sammen med deg - du kan faktisk stole på at de fleste menn er så enkle at den konklusjonen holder mål.

Senk skuldrene og se denne mannen for det han er - nemlig en helt annen enn eksen din :-)

[løvinne71]

Gratulerer med en flott mann!!

Du har funnet en mann med den unike kvaliteten å behandle sin ekskone med vennskapelig respekt, og som fortsatt gjør sitt beste for å følge opp barna sine selv om han ikke bor sammen med moren deres lenger!

Han er med andre ord et samvittighetsfullt og redelig menneske, som evner å fortsette ta vare på mennesker som betyr mye for ham - tiltross for at han funnet seg "ny" dame og "ny" familie.

Dette høres ut som en mann som tar ansvar for sine forpliktelser, og som føler omsorg for folk rundt seg.

Dette er egenskaper du også vil nyte godt av, - hvis du ikke skremmer ham vekk!

Du bør prise deg lykkelig over å ha funnet en mann som har et ryddig og godt forhold til sin ekskone.

At de er istand til dette, er jo et tegn i seg selv på at de er "ferdige" med hverandre som kjærester.

Hun har uten problemer akseptert deg, og t.o.m ønsket deg velkommen i sitt hjem, noe hun neppe ville gjort hvis hun hadde følelser for kjæresten din fortsatt.

Prøv å se det som positivt at de har et nært forhold, og samarbeider godt om barna.

Dette vil naturlig avta ettersom barna blir eldre og mer selvstendige.

[Gjest Wita]

Gratulerer med en flott mann!!

Du har funnet en mann med den unike kvaliteten å behandle sin ekskone med vennskapelig respekt, og som fortsatt gjør sitt beste for å følge opp barna sine selv om han ikke bor sammen med moren deres lenger!

Han er med andre ord et samvittighetsfullt og redelig menneske, som evner å fortsette ta vare på mennesker som betyr mye for ham - tiltross for at han funnet seg "ny" dame og "ny" familie.

Dette høres ut som en mann som tar ansvar for sine forpliktelser, og som føler omsorg for folk rundt seg.

Dette er egenskaper du også vil nyte godt av, - hvis du ikke skremmer ham vekk!

Du bør prise deg lykkelig over å ha funnet en mann som har et ryddig og godt forhold til sin ekskone.

At de er istand til dette, er jo et tegn i seg selv på at de er "ferdige" med hverandre som kjærester.

Hun har uten problemer akseptert deg, og t.o.m ønsket deg velkommen i sitt hjem, noe hun neppe ville gjort hvis hun hadde følelser for kjæresten din fortsatt.

Prøv å se det som positivt at de har et nært forhold, og samarbeider godt om barna.

Dette vil naturlig avta ettersom barna blir eldre og mer selvstendige.

Et veldig flott svar og jeg er helt enig med deg.

[Kammilla]

Jeg kan godt skjønne hvordan du har det. Altså, hos meg var det omvendt situasjon. Den nye kjæresten til x`en min var utrolig sjalu på meg.Jeg og han har et felles barn sammen, så var likevell innforstått med at vi måtte ha kontakt.

Det begynnte å bli slitsomt for meg all denne sjalusien hennes. Hus tekstet han i et kjør når han leverte/hentet barnet hos meg, og ellers om vi var på noe sammen gjennom barnehage bl.annet.

Jeg måtte begynne å innvollvere henne MER fant jeg ut.Hun var endel yngre enn meg(jeg 26,hun 18) uten barn og erfaring, så jeg måtte få henne til å bli med på omtrent alt for å få henne til å innse at det ikke foregikk noe mellom meg og faren. Gi henne tillitt og inkludering så det ikke gitt utover barnet eller x`en og vårt forhold.

Så den dag i dag,er hun med på alt av skoleting, møter og bursdager.Og vi alle tre har et supert forhold og samarbeid. De er gift og fått et barn selv. Og håper det fortsetter slik.

Jeg vil anbefale deg å inkludere henne i livet ditt.Hev deg over henne, det er din mann nå, og prøv så godt du kan å bli kjent med henne. Vil tro du tjener på det i lengden. Selvfølgelig kan det være vanskelig, og ikke vær redd for å hjelpe. Men siden det omhandler din flotte mann og hans barn, er det kanskje verdt det med litt x-tra hjelp? )

Uansett, så er det vel greit å få letta hjertet og snakket med din kjære om det også?

[Sorgfri]

Takk for gode svar alle sammen.

Jeg vet at jeg har funnet meg en utrolig flott fyr som jeg antagelig ikke fortjener, og jeg håper jeg ikke skremmer ham bort. Jeg har fortalt ham hvordan jeg føler det hele veien, og han har prøvd å inkludere meg så mye som mulig.

Jeg vil gjerne ha hjelp for å ta tak i problemene mine, men jeg vet ikke hvor jeg skal henvende meg. Har dårlig erfaring med psykolog...prøvde for noen år siden, og hun satt bare og ville vite hva som var problemet mitt/diagnosen min...

[Gjest dustedama]

Takk for gode svar alle sammen.

Jeg vet at jeg har funnet meg en utrolig flott fyr som jeg antagelig ikke fortjener, og jeg håper jeg ikke skremmer ham bort. Jeg har fortalt ham hvordan jeg føler det hele veien, og han har prøvd å inkludere meg så mye som mulig.

Jeg vil gjerne ha hjelp for å ta tak i problemene mine, men jeg vet ikke hvor jeg skal henvende meg. Har dårlig erfaring med psykolog...prøvde for noen år siden, og hun satt bare og ville vite hva som var problemet mitt/diagnosen min...

Så lenge du ikke føler at du fortjener fyren din, så lenge vil du oppføre deg deretter.

Snu på den tanken fortere enn svint, ellers vil sjalusien fortsette å forfølge deg.