Hvor sliten er du etter en dag?

[Gjest minnah]

Det er jo greit nok, da kan man gå opp igjen når det passer sånn. Men hvis grunnen til at man går ned i stillingsprosent er at man ikke _klarer_ å jobbe fullt, på grunn av sykdom, er det vel ikke rettferdig at man gjør det gratis for staten og frivillig, og taper både pensjonspoeng og rettigheter og går ned i lønn, i stedet for - helt legitimt - å få en gradert sykmelding for den prosenten man ikke klarer å jobbe. Noe helt annet er de som går ned fordi de er litt slitne og som vil ha mer tid i hus og hjem og til barna mens de er små og sånt. De må jo nødvendigvis betale dette selv. Grensen går ved de medisinske hensyn når man er syk :-)

"...ikke rettferdig at man gjør det gratis for staten og frivillig, og taper både pensjonspoeng og rettigheter og går ned i lønn, i stedet for - helt legitimt - å få en gradert sykmelding for den prosenten man ikke klarer å jobbe."

Vi er 100% prosent enige.

[Gjest minnah]

Jeg jobber 100%, lang arbeidsvei, 3 barn og en mann som jobber på båt. I starten etter at jeg begynte å jobbe etter siste permisjon var jeg meget sliten. Dautrøtt om kveldene. Det som hjalp meg var at jeg bevist satte av tid til meg selv. Prioriterte beinhardt for å trene litt 2-3 dager i uken. Trente hjemme, slik at det ikke gikk bort tid til kjøring.

Dette er den ene tingen som absolutt har ført til mye større overskudd. Kroppen tåler utrolig mye mer. Selv om jeg var segneferdig før treningen, var kroppen kvikkere etter gjennomført treningsøkt. Den første tiden trente jeg 30-40 minutter. Men det er jo klart at min egentid har gått utover noe. Ser knapt fjernsyn lenger, husarbeid er noe en tar litt etterhvert og ungene har begrensninger i hvor mange fritidsaktiviteter de får være med på.

Kanskje du en tid må ta det litt roliger på jobb, prioritere deg selv mer om kvelden og finne overskuddet litt etterhvert.

"Trente hjemme, slik at det ikke gikk bort tid til kjøring."

der har du så altfor rett, og jeg har faktisk en treningsmaskin i kjelleren, ikke noe problem å løfte den opp i stua.. Eller, å få mannen til å løfte den opp i stua ;-D

Takk for at du minnet meg på den, skal virkelig prøve å satt i gang med litt hjemmetråkking.

[Gjest minnah]

Jeg vet ikke hva gjennomsnitts "slitenhet" etter en dags arbeid er. Men man SKAL da faktisk være sliten etter å ha vært på jobb en hel dag?! Det er derfor det heter jobb liksom. Bl.a. derfor jaffall... ;-) Man bruker seg selv, og det får man betalt for. Jeg syns ærlig talt ikke man skal sykeliggjøre det å være sliten etter en dags ærlig arbeid.

Men...fra det til å ikke orke noenting dag etter dag er det jo et stykke. Jeg syns du bør vurdere å gå ned i stilling en periode. Så får du bedre overkudd både på jobb og i heimen.

"Jeg syns ærlig talt ikke man skal sykeliggjøre det å være sliten etter en dags ærlig arbeid."

Jeg er helt enig, men så er problemet at jeg sjelden får innhentet meg. Om morgenen er det full fart med unger, etter jobb er det full fart med unger og i helgene er det full fart med unger. I tillegg til at jeg er med og driver bedriften, vi har hus, hage, mannen min har trening + diverse..

Så, siden man ikke kan sykmeldes fra familielivet må det nesten bli jobben. :-/

[Gjest minnah]

''Må man kanskje bare regne med slikt i småbarnsårene?''

Ja,

Uff, stakkars unger da, om alle foreldre er slik som meg.. :-/

[Gjest jamvold]

Jeg har grublet litt på det der, men synes ikke det er rettferdig at en, verken jeg eller andre, skal gi fra seg en 100% stilling fordi kroppen ikke er helt i form.

Hva er ellers sykmelding til? Jeg har ikke gitt opp å bli frisk, men noen ganger tar det tid. Og dårlig samvittighet pga ungene samt usikkerhet ift hvor sliten det er "lov" å være, forvirrer enda mer.

Kroppen din sier deg at dette livet klarer du ikke. Greit nok. Men hvorfor skal dine arbeidskoleger jobbe livet av seg nettopp fordi du skal ha sykemelding flere ganger i året? Vikarer blir ikke alltid satt inn i stillingene og kommer det noen så er det en jobb uten like å sette dem inn i arbeidsrutiner gang etter gang. Det finnes jo sjelden den samme vikaren som kommer hver eneste gang.

Jeg har ingen ting til overs for dere som skal snylte på systemene vi har her i norge og la resten av oss arbeidstagere gjøre jobben mens dere er vekk.

En reel sykemelding pga. sykdom er helt ok. Men utbrendthet er en sykdom som alle får føle på kroppen i lang tid forut og som ingen gidder å ta hensyn til før det er for sent. I mellomtiden skal altså dere ha mange sykemeldinger og hangle i tillegg når dere er tilbake i jobben.

Dette er mitt syn på ditt problem. Og som sikkert flere med meg er enig i som sitter igjen på arbeidsplassen og får alt ekstraarbeidet.

Du vil kanskje aldri kunne jobbe i full stilling før barna er store.Og da skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så vanskelig å gå ned i stillingsprosent eller finne en jobb som er mindre slitsom. Når du er pensjonert er du kanskje dø og får ikke bruk for disse fine pensjonspoengene som du snakker om.

[Gjest jamvold]

Har hatt et mål om å begynne å trene, men hehe.. det får jeg ikke skviset inn. Trenger en del søvn, alltid gjort det. Sliter med å holde meg våken nå, men det er liksom litt ille å legge seg før halv 10.... :-P

Her sier du noe vesentlig. Når vi er trøtte i heimen her så legger vi oss faktisk klokka halv ti om kvelden.

Da får vi fort 8 timers søvn uten problem.

[Gjest minnah]

Kroppen din sier deg at dette livet klarer du ikke. Greit nok. Men hvorfor skal dine arbeidskoleger jobbe livet av seg nettopp fordi du skal ha sykemelding flere ganger i året? Vikarer blir ikke alltid satt inn i stillingene og kommer det noen så er det en jobb uten like å sette dem inn i arbeidsrutiner gang etter gang. Det finnes jo sjelden den samme vikaren som kommer hver eneste gang.

Jeg har ingen ting til overs for dere som skal snylte på systemene vi har her i norge og la resten av oss arbeidstagere gjøre jobben mens dere er vekk.

En reel sykemelding pga. sykdom er helt ok. Men utbrendthet er en sykdom som alle får føle på kroppen i lang tid forut og som ingen gidder å ta hensyn til før det er for sent. I mellomtiden skal altså dere ha mange sykemeldinger og hangle i tillegg når dere er tilbake i jobben.

Dette er mitt syn på ditt problem. Og som sikkert flere med meg er enig i som sitter igjen på arbeidsplassen og får alt ekstraarbeidet.

Du vil kanskje aldri kunne jobbe i full stilling før barna er store.Og da skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så vanskelig å gå ned i stillingsprosent eller finne en jobb som er mindre slitsom. Når du er pensjonert er du kanskje dø og får ikke bruk for disse fine pensjonspoengene som du snakker om.

Ditt syn på mitt problem er nettopp det det er - ditt syn. Du er så fordømmende at jeg egentlig ikke har særlig lyst å svare deg, men for ordens skyld - INGEN jobber livet av seg når jeg er borte.

Du har tydeligvis dårlige erfaringer, men det er faktisk ikke slik hos oss. Vi er alle selvstendige.

Så nei, jeg sier hverken fra meg stillingsprosent, lønn eller pensjonspoeng fordi jeg har fått visse helseproblemer, og de andre medeierne i bedriften støtter meg fullt. Så ting er faktisk ikke alltid slik du skriver.

[Gjest minnah]

Kroppen din sier deg at dette livet klarer du ikke. Greit nok. Men hvorfor skal dine arbeidskoleger jobbe livet av seg nettopp fordi du skal ha sykemelding flere ganger i året? Vikarer blir ikke alltid satt inn i stillingene og kommer det noen så er det en jobb uten like å sette dem inn i arbeidsrutiner gang etter gang. Det finnes jo sjelden den samme vikaren som kommer hver eneste gang.

Jeg har ingen ting til overs for dere som skal snylte på systemene vi har her i norge og la resten av oss arbeidstagere gjøre jobben mens dere er vekk.

En reel sykemelding pga. sykdom er helt ok. Men utbrendthet er en sykdom som alle får føle på kroppen i lang tid forut og som ingen gidder å ta hensyn til før det er for sent. I mellomtiden skal altså dere ha mange sykemeldinger og hangle i tillegg når dere er tilbake i jobben.

Dette er mitt syn på ditt problem. Og som sikkert flere med meg er enig i som sitter igjen på arbeidsplassen og får alt ekstraarbeidet.

Du vil kanskje aldri kunne jobbe i full stilling før barna er store.Og da skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så vanskelig å gå ned i stillingsprosent eller finne en jobb som er mindre slitsom. Når du er pensjonert er du kanskje dø og får ikke bruk for disse fine pensjonspoengene som du snakker om.

"Jeg har ingen ting til overs for dere som skal snylte på systemene vi har her i norge"

Vet du hva, sykmelding er en _rettighet_ vi har. Minner meg om en diskusjon jeg hadde med Mistera..........

[Bookworm]

Du sier ikke opp en eneste stillingsprosent. Hvis det er helsen som setter en stopper for hvor mye du klarer å jobbe, så har man rettigheter og de skal man selvfølgelig benytte seg av. Klarer du ikke 100 %, får du deg en gradert sykmelding:-)

Lykke til...

[Gjest jamvold]

Ditt syn på mitt problem er nettopp det det er - ditt syn. Du er så fordømmende at jeg egentlig ikke har særlig lyst å svare deg, men for ordens skyld - INGEN jobber livet av seg når jeg er borte.

Du har tydeligvis dårlige erfaringer, men det er faktisk ikke slik hos oss. Vi er alle selvstendige.

Så nei, jeg sier hverken fra meg stillingsprosent, lønn eller pensjonspoeng fordi jeg har fått visse helseproblemer, og de andre medeierne i bedriften støtter meg fullt. Så ting er faktisk ikke alltid slik du skriver.

Da er dere på din arbeidsplass ekstremt heldige. Tenk litt på alle som jobber i helsevesenet osv. og du vil (kanskje?) forstå hvor vanskelig det er for resten av arbeidskolegaene.

Jeg skjønner bare ikke at noen mennesker tror det er stort nederlag å gå ned i stillingsprosent hvis man først er utbrendt. Utbrendthet kommer fort tilbake senere i livet , hvis man turer frem på samme vis som før sykemeldingen.

[tonie]

Så sliten er jeg bare når jeg er syk. Jeg kan ikke tro at dette er helt normalt. Nå har jeg bare ett barn da, men han er en turbo som sikkert kan regnes som to. Du trenger kanskje en sykemelding? Og en helsesjekk, kanskje?

[Gjest høstløv]

Jeg synes at du greier en hel masse, jeg. Etter så mye jobbing er det helt normalt å være sliten.

[Gjest minnah]

Da er dere på din arbeidsplass ekstremt heldige. Tenk litt på alle som jobber i helsevesenet osv. og du vil (kanskje?) forstå hvor vanskelig det er for resten av arbeidskolegaene.

Jeg skjønner bare ikke at noen mennesker tror det er stort nederlag å gå ned i stillingsprosent hvis man først er utbrendt. Utbrendthet kommer fort tilbake senere i livet , hvis man turer frem på samme vis som før sykemeldingen.

Bedriften min er faktisk innen helsevesenet. Og jeg vet godt at vi er heldige som ikke får masse jobb lesset på oss når andre er syke - men det er da virkelig arbeidsgivers ansvar å dekke opp for manglende arbeidskraft, ikke den syke arbeidstakers ansvar å gå ned i stilling!