Sjalusi og forhold

[Glimtipper]

Hvordan takler man best en sjalu partner?

[Gjest dustedama.]

Umulig å svare på uten å vite litt mer om hvordan sjalusien utarter seg.

[Glimtipper]

Umulig å svare på uten å vite litt mer om hvordan sjalusien utarter seg.

Sjalusien er ubegrunnet. Den kan komme av et bildebytte på MSN: "Hvem prøver du å imponere?" eller en uttalelse i generelle vendinger, som: "Jeg trenger en klem fra noen" (i motsetning til "en klem fra -deg-").

Det ender sjeldent i krangler, men det virker som den sjalue partneren er grunnleggende usikker på forholdet.

[Gjest dustedama]

Sjalusien er ubegrunnet. Den kan komme av et bildebytte på MSN: "Hvem prøver du å imponere?" eller en uttalelse i generelle vendinger, som: "Jeg trenger en klem fra noen" (i motsetning til "en klem fra -deg-").

Det ender sjeldent i krangler, men det virker som den sjalue partneren er grunnleggende usikker på forholdet.

Sjaulisi bunner ofte i egen lav selvfølelse. Så kanskje man skal jobbe med seg selv først og fremst? Vi kan ikke endre noen andre enn oss selv.

Men som sagt i tråden under. Nøkkelen til å få bukt med den slags vonde følelser er å snakke om det og være ærlig. Men hvis man ikke takler et bildebytte på MSN eller et ønske om et klem fra "noen", så har man et problem og bør snarest forsøke å gjøre noe med deg, ellers forpester man sin hverdag med tunge (unødvendige) tanker

[Gjest dustedama]

Sjaulisi bunner ofte i egen lav selvfølelse. Så kanskje man skal jobbe med seg selv først og fremst? Vi kan ikke endre noen andre enn oss selv.

Men som sagt i tråden under. Nøkkelen til å få bukt med den slags vonde følelser er å snakke om det og være ærlig. Men hvis man ikke takler et bildebytte på MSN eller et ønske om et klem fra "noen", så har man et problem og bør snarest forsøke å gjøre noe med deg, ellers forpester man sin hverdag med tunge (unødvendige) tanker

deg skulle selvsagt være det

[Glimtipper]

Sjaulisi bunner ofte i egen lav selvfølelse. Så kanskje man skal jobbe med seg selv først og fremst? Vi kan ikke endre noen andre enn oss selv.

Men som sagt i tråden under. Nøkkelen til å få bukt med den slags vonde følelser er å snakke om det og være ærlig. Men hvis man ikke takler et bildebytte på MSN eller et ønske om et klem fra "noen", så har man et problem og bør snarest forsøke å gjøre noe med deg, ellers forpester man sin hverdag med tunge (unødvendige) tanker

Ja, men nå er ikke jeg en sjalu partner, da

Så hva kan jeg, som den andre part, gjøre for å avhjelpe situasjonen?

[Gjest Elextra]

Ja, men nå er ikke jeg en sjalu partner, da

Så hva kan jeg, som den andre part, gjøre for å avhjelpe situasjonen?

Kan ikke se at man kan stort annet gjøre enn å være åpen og kjærlig og gjøre sitt beste for å inngi tillit.

Selvfølgelig bør man også begrense handlinger man vet trigger sjalusien, men det bør ikke være nødvendig å kutte vanlige vennskapelig kontakt med andre. Det tror jeg ikke forholdet har godt av.

[Glimtipper]

Kan ikke se at man kan stort annet gjøre enn å være åpen og kjærlig og gjøre sitt beste for å inngi tillit.

Selvfølgelig bør man også begrense handlinger man vet trigger sjalusien, men det bør ikke være nødvendig å kutte vanlige vennskapelig kontakt med andre. Det tror jeg ikke forholdet har godt av.

Ja, det er samme strategi som jeg tenker. Ikke forsvar, men kjærlige forsikringer om motiver og følelser.

Et spørsmål til, som kanskje noen kan svare på, om ikke du: Blir sjalusi generelt verre eller generelt bedre?

Det avhenger selvfølgelig av mange faktorer. Men sliter langtidsforhold typisk mindre med sjalusi enn nye forhold?

[Gjest Elextra]

Ja, det er samme strategi som jeg tenker. Ikke forsvar, men kjærlige forsikringer om motiver og følelser.

Et spørsmål til, som kanskje noen kan svare på, om ikke du: Blir sjalusi generelt verre eller generelt bedre?

Det avhenger selvfølgelig av mange faktorer. Men sliter langtidsforhold typisk mindre med sjalusi enn nye forhold?

''Men sliter langtidsforhold typisk mindre med sjalusi enn nye forhold?''

Jeg vil tro sjalusi oppstår typisk før man er sikre på hverandre, men jeg vet virkelig ikke. Det kan vel også tenkes å oppstå når første forelskelsen er over og man ikke lenger får like full oppmerksomhet fra sin kjære.

Kan også tenke meg at om det først finnes en spire av sjalusi er det er fare for at denne vokser etterhvert.

Med andre ord tenker jeg mye og konkluderer lite :-). Er glad min mann ikke har spor av sjalusi - har enkelte ganger nesten lurt på hvor trygg han egentlig er på meg! .

[Lotte :o)]

Min erfaring er at om partneren er av det sjalu slaget, så blir det generelt verre over tid. Det har sikkert noe med selvfølelsen til vedkommende å gjøre.

Det er sunt å føle et stikk av sjalusi en gang i blant, men jeg hadde vært veldig på vakt om partneren hadde vist tendenser jeg ikke kunne leve med. Jeg kjenner noen som har levd med sykelig sjalusi i en mannsalder, og det ser jeg for meg som et evig pes. Men det er jo et valg man tar selv.

[Glimtipper]

''Men sliter langtidsforhold typisk mindre med sjalusi enn nye forhold?''

Jeg vil tro sjalusi oppstår typisk før man er sikre på hverandre, men jeg vet virkelig ikke. Det kan vel også tenkes å oppstå når første forelskelsen er over og man ikke lenger får like full oppmerksomhet fra sin kjære.

Kan også tenke meg at om det først finnes en spire av sjalusi er det er fare for at denne vokser etterhvert.

Med andre ord tenker jeg mye og konkluderer lite :-). Er glad min mann ikke har spor av sjalusi - har enkelte ganger nesten lurt på hvor trygg han egentlig er på meg! .

''Er glad min mann ikke har spor av sjalusi - har enkelte ganger nesten lurt på hvor trygg han egentlig er på meg! .''

Det er definitivt veldig komfortabelt og trygt. Jeg klarer ikke unngå tanken at fundamentet i forholdet er dårlig når sjalusi dukker opp igjen og igjen, selv om jeg vet dette har med den sjalu partnerens personlighet å gjøre. Det sliter jo allikevel unødvendig på tilliten, både den ene og den andre veien.

[Glimtipper]

[quote name=Lotte )' timestamp='1224228741' post='3987918]

Min erfaring er at om partneren er av det sjalu slaget, så blir det generelt verre over tid. Det har sikkert noe med selvfølelsen til vedkommende å gjøre.

Det er sunt å føle et stikk av sjalusi en gang i blant, men jeg hadde vært veldig på vakt om partneren hadde vist tendenser jeg ikke kunne leve med. Jeg kjenner noen som har levd med sykelig sjalusi i en mannsalder, og det ser jeg for meg som et evig pes. Men det er jo et valg man tar selv.

Ja, det er definitivt et valg. Jeg tenker slik: All den tid sjalusien ikke legger klare begrensninger på noen av partenes liv, så er det noe man kan leve med.

[Gjest Elextra]

''Er glad min mann ikke har spor av sjalusi - har enkelte ganger nesten lurt på hvor trygg han egentlig er på meg! .''

Det er definitivt veldig komfortabelt og trygt. Jeg klarer ikke unngå tanken at fundamentet i forholdet er dårlig når sjalusi dukker opp igjen og igjen, selv om jeg vet dette har med den sjalu partnerens personlighet å gjøre. Det sliter jo allikevel unødvendig på tilliten, både den ene og den andre veien.

Jeg tror absolutt ikke fundamentet trenger å være dårlig selv om det er noe sjalusi i bildet.

[Lotte :o)]

Ja, det er definitivt et valg. Jeg tenker slik: All den tid sjalusien ikke legger klare begrensninger på noen av partenes liv, så er det noe man kan leve med.

Enig. Jeg hadde altså IKKE godtatt begrensninger i eget liv pga ubegrunnet sjalusi.

[mil1365380270]

Sjalusien er ubegrunnet. Den kan komme av et bildebytte på MSN: "Hvem prøver du å imponere?" eller en uttalelse i generelle vendinger, som: "Jeg trenger en klem fra noen" (i motsetning til "en klem fra -deg-").

Det ender sjeldent i krangler, men det virker som den sjalue partneren er grunnleggende usikker på forholdet.

Sånne kommentarer er en uting, du kommer til å bli lei. For å få bukt med det, kan du si "Når du sier sånn, får det meg til å føle......". Og "Siden jeg er veldig glad i deg og tenker tilbringe resten av livet med deg, føler jeg det er urettferdig at du sier sånt til meg.....".

Gjør det rolig. Og si fra på forhånd, f.eks. "Jeg mener vi behøver en alvorlig prat bare vi to, om noe som opptar meg..". Spør når det passer for han, og sørg for at dere er alene. Ikke feig ut og bagatelliser fordi dette er vanskelig for han, husk at det er en investering i deres forhold. Det kan du si også - du ser på samtalen som noe som skal bringe dere nærmere hverandre... Noe sånt.

Tror ikke du skal etterlyse grunnen til at han sier sånne ting. Risikerer at han går i forsvarsposisjon og dere ikke kommer noen vei. Enten vet dere begge grunnen, eller så er det opp til han å si det. Din jobb er bare å skape klima for endring og fortelle at det er skadelig for forholdet (uten at det fremstår som en trussel...), innrømmelser er opp til han.

Snakk en og en, og pass på å holde det saklig. Avslutt umiddelbart, ved å avtale ny samtale med han, om dere blir usaklige.

Godt mulig det er bedre måter å ta tak i dette, men dette ville jeg forsøkt først :-)

[Glimtipper]

Jeg tror absolutt ikke fundamentet trenger å være dårlig selv om det er noe sjalusi i bildet.

Hm... Men jeg tenker slik: Om jeg levde med usikkerhet og ubehagelige følelser til enhver tid (eller i hvert fall ofte), ubegrunnet eller ei, så ville følelsene min for kjæresten forandre seg. Jeg hadde blitt en person som er på vakt, som handler ut i fra frykt og som konstant viser en heller dårlig side av meg selv til partneren.

Jeg hadde ikke følt meg komfortabel i det forholdet over tid.

Det må være vondt å være den sjalu parten

[Lotte :o)]

''Men sliter langtidsforhold typisk mindre med sjalusi enn nye forhold?''

Jeg vil tro sjalusi oppstår typisk før man er sikre på hverandre, men jeg vet virkelig ikke. Det kan vel også tenkes å oppstå når første forelskelsen er over og man ikke lenger får like full oppmerksomhet fra sin kjære.

Kan også tenke meg at om det først finnes en spire av sjalusi er det er fare for at denne vokser etterhvert.

Med andre ord tenker jeg mye og konkluderer lite :-). Er glad min mann ikke har spor av sjalusi - har enkelte ganger nesten lurt på hvor trygg han egentlig er på meg! .

Hvis det er snakk om sykelig sjalusi, så tror jeg dette går på et enormt kontrollbehov. Det kan grense til sinnsykdom, og bedrer seg ikke med tiden...

[Gjest Elextra]

Hm... Men jeg tenker slik: Om jeg levde med usikkerhet og ubehagelige følelser til enhver tid (eller i hvert fall ofte), ubegrunnet eller ei, så ville følelsene min for kjæresten forandre seg. Jeg hadde blitt en person som er på vakt, som handler ut i fra frykt og som konstant viser en heller dårlig side av meg selv til partneren.

Jeg hadde ikke følt meg komfortabel i det forholdet over tid.

Det må være vondt å være den sjalu parten

Ja, det blir jo en gradsforskjell, den grad av sjalusi kan man vel nesten ikke leve med.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Det kommer litt an på - mener han at han er sjalu fordi du faktisk gjør noe galt, eller er han lei seg fordi han vet at han har et problem med sjalusi som ikke er begrunnet?

Hvis det er det siste så tar man de hensyn man kan ta uten at prisen blir for høy. Man trigger ikke sjalusien hos partneren sin hvis det er til å unngå og man viser forståelse for at det ikke alltid er så lett å sloss mot grønne demoner heller. Men man endrer ikke hele sin levemåte eller ber om unnskyldning for å puste. Det er ikke ditt ansvar hvordan han føler det. Det er hans ansvar å jobbe med følelsene sine.

Er det slik at han mener at det er ene og alene din feil at han er sjalu og at du faktisk gkør noe galt så hadde jeg nok kanskje måttet sett litt på forholdet hvis jeg viste at jeg absolutt ikke på noen måte hadde kilt oppunder et slikt inntrykk.

Jeg tror man skal være veldig forsiktig med å endre seg mer enn man selv synes er greit for å tekkes partneren sin.

Men det er en balansegang mellom det å gå på akkord med seg selv og å ta hensyn som kan være grei å definere.

[Gjest Elextra]

[quote name=Lotte )' timestamp='1224229364' post='3987938]

Hvis det er snakk om sykelig sjalusi, så tror jeg dette går på et enormt kontrollbehov. Det kan grense til sinnsykdom, og bedrer seg ikke med tiden...

Ja, sykelig sjalusi kan man selvfølgelig ikke leve med. Enten må den sjalu part ta grep i form av behandling eller annet som hjelper, eller man må forlate vedkommende. Tror jeg.