Sjalusi og forhold

[Gjest Gulla Wiltersen]

Ja, jeg får se det an

Det med tidspunkt er litt avgjørende, mener jeg. Man skal ha stor tålmodighet med partneren sin i vanskelige perioder. Gudene vet at han har hatt det med meg

Veldig enig :-)

[Gjest man må forandre seg i et forhold..]

Jeg synes opplegget ditt høres ekstremt og livsbegrensende ut. Kan verken du eller mannen din være i samme rom som det annet kjønn uten anstand? Da vil lystene ta overhånd og utroskap vil skje? Dere fortjener begge mer tillit enn som så.

Kjæresten min synes dessverre ikke jeg fortjener spesielt mye tillit for øyeblikket, uten at jeg har gjort noe galt.

Allikevel traff innlegget ditt litt og det føltes ubehagelig.

Problemet stammer vel egentlig fra begynnelsen. Det var en episode før vi ble sammen som han holder fast ved, hvor han følte jeg brøt hans tillit og jeg ikke følte det på samme måte. Når han allikevel valgte å bli sammen med meg, så mener jeg rasjonelt sett at dette må strykes. Jeg hadde ingen forpliktelser til han på det tidspunktet.

Han mener også jeg har forandret væremåte/snakkemåte i forhold til han, og at det betyr jeg er på vei ut av forholdet. Det er ikke tilfellet, noe jeg har understreket og vist gjennom handling. Han mener jeg snakker i generelle vendinger om forhold, sex eller intimitet. Jeg vet ikke hva det betyr eller om det er rasjonelt i det hele tatt. Jeg er i stor grad individualist, men gjør mitt beste for å fungere godt i forholdet.

I tillegg er jeg (har vært) en person som flørter mye. Dette gjør jeg overhodet ikke lenger, selv om det tok meg litt tid å lære hva han oppfatter som flørting. La meg understreke at det ikke var noe offer for meg å kutte det ut. Alle forhold er forskjellige og mennesker har forskjellige grenser. Jeg respekterer hans. Selv er jeg nesten blottet for sjalusi, selv om det selvfølgelig hender i små blaff.

Han gir meg aldri grobunn for sjalusi og jeg gjør mitt aller beste for at han skal føle det på samme måte. Men det går for langt når bildebytte på MSN (ansiktsbilde, ingenting sexy) er noe som må kommenteres.

Selv har han en bestevenninne, som jeg oppfordrer han til å treffe. Han har også latt en kvinnelig kollega overnatte i leiligheten sin før vi bodde sammen. "Leiligheten" hadde ett rom og en seng... Jeg lagde ikke masse styr angående det, men jeg kan ikke tenke meg han hadde godtatt det samme.

Forskjellen er vel at jeg stoler på han nesten uavhengig av situasjonen. Han stoler kun på meg om jeg unngår alle situasjoner som potensielt kan føre til utroskap. På samme måte som dere har det, antar jeg.

Når jeg leser nedover i tråden her så skriver mange om sykelig sjalusi, men du må ikke forveksle det med helt vanlig normal sjalusi som mange opplever. Det er sjelden det blir sykelig.

Vi føler aldri at vi har gitt avkall på noe, tingene vi gjør for at ikke den andre part skal bli lei seg betyr ingenting for vår egen personlighet. Vi føler at vi alltid har hatt vår egen frihet alikevel. Har mange venner og kjente av begge kjønn, men holder den berømmelige avstanden slik at det kjennes bra for hverandre.

Nå for tiden har vi vært sammen så lenge at jeg tror jeg kunne gjort det meste gale uten at min mann hadde reagert. Så sikre er vi på hverandre. Men fra begynnelsen i et forhold er det alltid vanskelig å bygge opp en slik tillit med en gang. Man er meget sårbar. Og i deres tilfelle som er midt oppi mye forandringer så er det enda viktigere å trå veldig varsomt mot hverandre.

Forholdet skal komme først og noen ganger føles det som om man bare gir og gir i lange perioder. Men så kommer det tider da du får en masse tilbake. Så alt jevnes utover lang tid.

Lang tid regnes når det har gått 10-20 år...Jo mer man er motakelig for den andre parts følelser og behov, jo bedre forhold får man og det varer!! Mange mennesker som ikke gir avkall på noen av sine egne væremåter i et forhold ender opp i skilsmisse-statistikken dessverre.

Mitt råd er at du tar tiden til hjelp,er tålmodig, og tilpasser deg din samboer slik at han ikke trenger å føle at han kanskje ikke er nummer en for deg. Vær positiv og glad, men ikke gjør noe som kan nære sjalusien . Vis verden at han er din også når dere er ute på fest og opptre som om du kurtiserer han påny og ingen andre. Dette holder også lidenskapen ved like gjennom mange år!

Lykke til

[Lillemus]

Jeg driver ikke med å klemme på menn når jeg treffer dem i selskap eller på gata.

Jeg flørter aldri.

Jeg har ikke noe på pc som "venner" osv. Ingen bilder.

Jeg drar aldri ut på byen alene eller med en venninne. Kun jobbrealitert. Og da kommer jeg hjem før midnatt og er aldri full.

På fest sammen med partner går jeg aldri ifra ham slik at han står alene igjen. Vi følger hverandre gjennom kvelden og sitter ved siden av hverandre. Er veldig opptatt med å vise at partneren betyr noe for meg i slike sammenhenger.

Sier alltid ifra hvis jeg skal noe spesielt og ringer gjerne hjem for å gi lyd fra meg. Eller sender en koselig melding.

Vi forteller hverandre om arbeidskamerater som begynner i ny jobb, holder ingenting hemmelig for hverandre.

Ved å opptre slik gjennom et langt liv så er vi blitt trygge på hverandre og etter mange år er mannen min absolutt ikke sjalu på meg i det hele tatt og jeg savner det nesten litt. Men det er en stor tillitserklæring som jeg er kry for. Mannen min er på samme måte mot meg, så dette er gjennsidig slik at jeg også er trygg og glad.

Vi pynter oss for hverandre selvom vi bare er hjemme. Sjelden joggebukse her i gården. Ofte skjørt og pen topp. Skjønner godt at man lurer hvis man går i gamle slitte klær hjemme og pynter seg voldsomt når man da går ut for å treffe folk eller på jobb.

Man snakker heller ikke mye om at noen er superpene.Vi sier at de er fine, gode og vakre mennesker. Men aldri noe sexrealitert over en uttalelse. Og vi ser aldri etter det motsatte kjønn ute på gata!

Se på deg selv utenifra i forskjellige settinger så finner du fort utav hvorfor din partner kan opptre sjalu. Vil du ikke forandre deg litt pga. dette, ja så er nok ikke forholdet liv laga for resten av ditt liv. Og jeg vil ikke si at jeg har gitt avkall på min personlighet, da jeg ikke ser at dette betyr noe for meg heller f.eks flørting.

Som flere av de andre synes jeg dette høres vel ekstremt ut. Både min kjære og jeg gir venner av det annet kjønn en klem når vi møtes uten å ha noen som helst problemer med det. Er med venner uten at den er med også - vi bor ikke engang sammen så vi ser ikke hverandre mer enn max. halve uka. Ingen sjalusiproblemer av den grunn.

Men masse koselige meldinger og koselig småprat på telefonen om kvelden da. ) Vi elsker hverandre og stoler 150% på hverandre og vet det begge to, det er trygt og godt. )