Ønsker eksen min tilbake.

[Gjest Fortvilet eks.]

Jeg er en kvinne på 31 år. Har et 11 års langt samliv bak meg med mannen jeg fortsatt er så gla i. Sammen har vi en datter på 8 år. Det er ca 6 mnd siden det ble slutt, og jeg savner han masse. På denne tiden har jeg hatt mange nedturer. Dette er p.g.a. at eksen min og jeg ikke helt har klart å gi slipp på hverandre. Siden det ble slutt har vi jevnlig truffet hverandre, og har hatt sex også. Vi snakker veldig åpent om det som er skjedd, og begge har egentlig lyst til å bli sammen igjen, men vi vil ikke ha det slik vi har hatt det de siste årene sammen. Det var han som flyttet ut, og var den som sa at det måtte bare bli slutt mellom oss. Jeg kunne jo selvfølgelig ikke gjøre noe annet enn å la han flytte. Det var det siste jeg ville, men visste også at vi hadde slitt så lenge og jeg trivdes egentlig heller ikke. Han klarte ikke å tilfredsstille mine ønsker om hvordan jeg ville ha det. Han følte seg totalt mislykket i forhold til meg. Kanskje jeg hadde for store forventninger til han. Vet at jeg har lurt på om han egentlig var skikkelig glad i han...så gla som jeg er i han. Jeg har savnet den bekreftelsen fra han opp gjennom årene, og det synes han også er trasig at han ikke kunne gi meg....han sier nå at han skulle ønske at han klarte å gi meg det. Opp i alt dette gir han meg komplimenter, sier at han savner meg, har lyst at vi skal bli lykkelig sammen, men så kan han plutselig komme med masse negativt om oss. Det handler som regel om forskjellene mellom oss. Da kan han si så masse at jeg blir helt forvirra på hva det egentlig er han mener. Han mener at for at forutsetningene skal være der for oss to sammen, må han se forandringer i "forholdet". Jeg har satt han til veggs ett par ganger, og det har ikke vært positivt for han. Men jeg har vært nødt til det for å kunne få noen svar. Han sier at han trenger tid, og vil ikke buse ut i noe som ikke vi er helt sikker på p.g.a. datteren vår. Dette er jeg enig i, men tiden min begynner å renne ut. Jeg føler at jeg må vite noe snart, og han kan ikke la meg gå på vent lenger. Ved flere tilfeller har jeg også tatt helt avstand fra han, men han er den som har ringt meg og plutselig bare kommet på besøk. Noen ganger søndags morgen, når han vet at jeg har vært på byen dagen før. Jeg ringer han nesten aldri og det er kun når det handler om datteren vår. Grunnen til det er at jeg føler at jeg presser meg på han. Forholdet vårt har vært preget av at vi har tatt hverandre for gitt, og bare latt det skure å gå. Vi har ikke vært mye sammen hverken som en familie eller kjærester. Eksen min er en veldig aktiv type, mange hobbyer og venner som ofte ble prioritert mer enn meg og datteren vår. I frihelgene våre når han har vært sammen med vennene sine har jeg tenkt at det alltids blir min tur, og nedturen vi har kommer vi over. Vi har heller ikke vært flink til å kommunisere på en bra måte. Vi er i bunn og grunn veldig forskjellige, men har også en del likheter og ønsker egentlig å oppnå det samme i fremtiden. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal gripe denne situasjonen, men jeg vil gjerne ha hjelp. Vi har pratet om å gå til familievernkontoret, og han er heldigvis med på det. Håper ikke brevet mitt ble veldig rotete, men hele meg er et stort rot for tiden, så det er nok grunnen. Med vennlig hilsen fortvilet eks.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Det høres ikke ut som det er så lett for noen av dere for tiden.

Jeg har ikke noen gode råd eller teorier, dessverre. Men ett inntrykk ble jeg sittende igjen med etter å ha lest innlegget ditt: Han føler kanskje at han ikke er bra nok i dine øyne? Siden du ikke føler at han er like glad i deg som du er i ham, så kan det fort hende at han blir sittende og føle at hans kjærlighet til deg ikke er bra nok. Det kan ødelegge mye i et forhold.

Han er aktiv og har mange interesser skriver du. Og det er bra, han bør ha det. Men det bør du også ha. Dere bør dele på å oppdra datteren deres og være sammen alle tre også, men det er viktig at både du og han får noen impulser utenfra iblant. Det er nok vanskelig for ham hvis han føler at han svikter dere der hjemme hver gang han skal noe.

Du skriver jo noe om at du ikke har sagt så mye på aktivitetene hans, men han har nok skjønt at det trykker en sko ett eller annet sted likevel. De fleste menn jeg kjenner liker at man er konkret - klare beskjeder som ikke er til å misforstå. Hvis man sier "Hadde vært fint med litt mer tid sammen" for eksempel så er man ikke tydelig nok.

Så kanskje et utgangspunkt hvis dere gir det et nytt forsøk er at du er mer tydelig i å si fra hva du synes er passe nivå av aktivitet? Hvis du sier fra at det er helt greit at du har aktiviteter på søndag, men da vil jeg ut en tur formiddagen på lørdag mens datteren vår er sammen med deg og dere er ute. Også vil jeg at vi har familietid sammen lørdag ettermiddag og at du er hjemme til middagen på søndag, så lager jeg noe godt også har vi en fin kveld med vesla og hverandre.

Da får dere familietiden deres, og begge får oppfylt behovet for alenetid. Men det viktigste - da slipper han å ha dårlig samvittighet og føle at han ikke strekker til hver gang han er ute av huset. Han kan pleie interessene sine og føle seg vellykket som familiemann likevel.

Som sagt - det er jo ikke sikkert det er der skoen trykker. Men det var de tankene jeg ble sittende med etter innlegget ditt og egne erfaringer.

Også synes jeg det ser ut som dere har mange følelser for hverandre fremdeles så jeg har absolutt sett verre utgangspunkt for at det skal kunne ordne seg.

Lykke til :-)

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Du forteller meg om et problematisk forhold til din eks, men du stiller meg ikke noe spørsmål og det er vanskelig for meg å vite hva du ønsker at jeg skal kommentere.

Det høres veldig smart ut at dere skal på familievernkontoret sammen.

Det høres ut som du innser at du har vært urimelig med noe i forholdet, slik det fungerte før. Er det disse tingene han ønsker at du skal endre på, må du vel bestemme deg for om du ønsker å jobbe aktivt for å endre på disse sidene ved deg.

På samme måte er det ting i forholdet du har savnet og som du må ønske deg annerledes av ham.

Det kan være veldig lurt å gjøre dette til en slags utviklingsprosess hvor dere ser om det er mulig å endre på noe og holde denne kursen over litt tid. Dere trenger vel begge å bli trygge på den andres evt endring.

Tror det er viktig å ha en samsnakket ide om hvordan dere vil ha det. Endel par som bryter med hverandre blir værende i en sporadisk sexuell relasjon som kan komme til å vare mye lenger enn partene hadde tenkt og ødeligge for mulige nye forhold.