Om å tømme alt det vonde på partneren

[Gjest Om å tømme alt det vonde på partneren]

Jeg er litt sliten nå, for mannen min har det trøblete på jobb. Han trives i grunn ganske dårlig. Jeg har nå siden august hørt på hvor kjipe kollegaene er, og hvor dårlig arbeidsforholdene er. Det er jo et problem han har, jeg ser at han blir irritabel overfor både meg og barna og sukker og stønner nesten hver dag.

Når man er gift og har vært det i mange år erdet viktig at vi støttet hverandre, oppmuntrer hverandre, er en skulder å gråte på, en som prøver å gi gode råd når livet butter imot. Dette er min grunnholdning. slik prøver jeg å leve i forholdet, og jeg forventer at han gjør det samme for meg.

Jeg har det jo heller ikke alltid greit på jobb. Nå har jeg fått ny jobb, den er veldig interessant og innebærer mange utfordringer. en lederjobb, som krever mye av meg. Men jeg trives og har det bra i jobben.

Nå føler jeg at jeg ikke kan komme med små eller store ting til han, for han har det så mye værre. Hele tiden. Jeg merker at jeg begynner å trekke meg unna når han begynner å klage. Han finner ingen løsninger selv, og de forslag jeg kommer med blir ikke spesielt godt mottatt. Han gjør ingenting på jobben for å endre på noe av det som er vanskelig, eller for å søke hjelp hos lederen sion eller f.eks verneombud.

Dette har begynt å tære på meg, og plutselig kan jeg ta meg i å lure på hvordan livet hadde vært om jeg hadde bodd alene. Jeg synes ikke det er noe alternativ; men jeg er sliten! Og jeg blir sliten av forholdet; ikke av den nye krevende jobben min. Nå synes jeg at jeg har støttet, trøstet og lyttet så mye!

Gode råd?

[Gjest høstløv]

To måneder er ikke lenge i forhold til et ellers langt og godt forhold.

En burde ha større tålmodighet med partneren sin.

Mannen min ble mobbet av sjefen sin i mer enn 4 år, og da sa jeg stopp, enten flyttet jeg ut eller han fant seg en ny jobb. Han sa opp jobben sin, og forholdet vår ble bedre igjen.

[PieLill]

To måneder er ikke lenge i denne sammenhengen. Kast alle tanker om brudd på hue og ræva ut.

Vil det hjelpe ham bedre om du stiller krav til ham i stedet for å lytte og trøste?

Ville det vært en idé å ta en samtale på hvordan dere som par skal takle hans vanskelige jobbsituasjon?

Har du spurt han om det hjelper ham og klage og lire ut av seg gørea? Eller om det bare gjør han ennå mer nedtrykt? Om det siste er tilfelle, kan det jo være på tide å kneppe igjen.

Kan han begrense klagingen sin til å nevne ting som for lengst er utdebatert med bare noen få stikkord i stedet for å gjenta og gjenta den samme gøra? Da vet du hvordan han har det uten at dere begge må slite dere ut på håpløshetssnakk.

Om han ikke kan gjøre noe annet, kan han i det minste begynne å se seg om etter en annen jobb. Evt. kan han ta videreutdanning eller gjøre noe annet for å kvalifisere seg til noe han liker bedre.

Om han ikke gjør noe som helst for å bedre sin situasjon, kan du også kreve at han knepper igjen. (Men husk at på mange arbeidsplasser er det å ta opp slike problem ensbetydende med å helle bensin på bålet.)

mvh

[frosken]

To måneder er ikke lenge i denne sammenhengen. Kast alle tanker om brudd på hue og ræva ut.

Vil det hjelpe ham bedre om du stiller krav til ham i stedet for å lytte og trøste?

Ville det vært en idé å ta en samtale på hvordan dere som par skal takle hans vanskelige jobbsituasjon?

Har du spurt han om det hjelper ham og klage og lire ut av seg gørea? Eller om det bare gjør han ennå mer nedtrykt? Om det siste er tilfelle, kan det jo være på tide å kneppe igjen.

Kan han begrense klagingen sin til å nevne ting som for lengst er utdebatert med bare noen få stikkord i stedet for å gjenta og gjenta den samme gøra? Da vet du hvordan han har det uten at dere begge må slite dere ut på håpløshetssnakk.

Om han ikke kan gjøre noe annet, kan han i det minste begynne å se seg om etter en annen jobb. Evt. kan han ta videreutdanning eller gjøre noe annet for å kvalifisere seg til noe han liker bedre.

Om han ikke gjør noe som helst for å bedre sin situasjon, kan du også kreve at han knepper igjen. (Men husk at på mange arbeidsplasser er det å ta opp slike problem ensbetydende med å helle bensin på bålet.)

mvh

Sikkert mye fornuftig i det du sier. Men av og til kan det være ok å få fortelle at ting er kjipt, og det uten at andre kommer med forslag til tiltak. Kan være et poeng å stole på at andre finner løsninger på de problemer de selv støter på, og at det de har behov for er å kunne få si noe om vanskelighetene men uten utallige forslag om tiltak.

Når det er sagt, så mener jeg ikke at man kan belaste sine omgivelser med uendelig mye klaging:-)

[PieLill]

Sikkert mye fornuftig i det du sier. Men av og til kan det være ok å få fortelle at ting er kjipt, og det uten at andre kommer med forslag til tiltak. Kan være et poeng å stole på at andre finner løsninger på de problemer de selv støter på, og at det de har behov for er å kunne få si noe om vanskelighetene men uten utallige forslag om tiltak.

Når det er sagt, så mener jeg ikke at man kan belaste sine omgivelser med uendelig mye klaging:-)

Godt og viktig poeng.

Dessuten er mange menn ikke så veldig interessert i å få så mange råd av sin kvinne...

;-)

Det jeg skrev mente jeg litt i konteksten av "Nå har du klaget over dette i to mndr., og det begynner å slite på meg å høre de samme tingene om og om igjen." Altså finne noen kjøreregler for hvordan man kan stå sammen og støtte hverandre i en vanskelig og slitsom sitsom situasjon uten å tære på hverandre.

En av kjørereglene kan være å avstå fra gode råd. En annen kan være å avstå fra å gjenta de samme tingene i det uendelige.

Det er også noe med at man når en grense for hvor lenge man orker å høre på klaging om man ikke opplever at klageren gjør et minstemål for å bedre situasjonen.

En venn av meg gikk arbeidsledig en periode og syntes etter hvert _veldig_ synd i seg selv. Han takket kona da hun til slutt sprakk og gav han en solid skyllebøtte etterfulgt av konkrete krav om å ta seg sammen.

;-)

mvh

[meg__123!]

Tror neppe det hadde blitt noe bedre for han å få vite at du vil skilles i tillegg.. Høres ut som en dårlig grunn til brudd..

[Gjest sasasadada]

Jeg har hørt at grubletid er bra og fungerer. Kanskje dere skulle sette av tid til klaging, ett kvarter/en halvtime hver dag feks? Dere kan selvsagt bruke denne tiden mer løsningsorientert også, altså i stedet for klaging, stille hverandre spørsmål om hva som kan bedre nåværende situasjon.

Resten av tiden dere tilbringer sammen bør dette være et ikke-tema!

[Gjest Gulla Wiltersen]

Dere har hatt et langt forhold og du vurderer skilsmisse fordi han har hatt det vanskelig på jobben og tatt med problemene hjem. Så langt er jeg med. Men så står det at dette har vart siden august? I år går jeg ut fra?

Litt tålmodighet må man da kunne ha med mannen sin vel? Han har det jo vondt! Ja - det er slitsomt for deg at han har det slik. Og det er sikkert en prossess han trenger å modnes litt i før han er klar til å ta tiltak mot det som skjer - sånt tar litt tid. Og den tiden må han da få bruke med mindre det er snakk om flere år.

Støtt ham, vær der for ham, lytt til ham og forsøk å hjelpe ved å la ham snakke ut. Forsøk å flytte fokus for ham med å ha oppbyggende aktiviteter sammen og styrke ham litt. Etterhvert kommer han ut av situasjonen på jobben igjen og blir den mannen du er vant til.

[pekkaline]

Når han ikke vil ta imot eller vurdere de rådene han får, så kan han være på vei inn i en depresjon. Tenk over om han er aktiv på samme måte som før, på fritiden. Vil han legge seg tidlig og alt er bare kjedelig?

Hold ut, støtt ham. Finn en plan 2 på hvordan du skal få snakket om dine egne problemer. Kanskje ei venninne kan låne deg et øre.