Manglende kos v/sex

[Gjest Anonym bruker]

Hei! Det jeg lurer på er hvor mye kos en kan forvente av mannen før selve samleie? Vi har 2 barn, en på 4 år og en på 7 mnd. Etter vi fikk første mann ble sex bare stress for meg. Sex lysten var der men han mente vi ikke hadde tid til noe langt forspiel og gikk raskt rett på sak. Nå har det knyttet seg helt i meg når vi skal ha sex, jeg klarer ikke å slappe av og ligger kun å tenker på at jeg må bli `klar`, noe som selfølgelig resulterer i det stikk motsatte:( Jeg kan ikke huske jeg har blitt naturlig klar/våt en gang de siste 4 årene!?) Jeg har prøvd å si til han at jeg trenger mer tid på forhånd og nekter lengre godta `unnskyldningen` om at vi må skynde oss i tilfelle ungene våkner.Tror han har forstått hvor stort problem dette har blitt for meg og jeg merker heldigvis at han prøver å gjøre noe med det (hvertfall av og til)..Er jeg stor forlangende? Hva er det som er normalt egentlig? Vi har ikke vært sammen mer enn 5 år, er det unaturlig av meg å forvente litt kosing og kyssing og kjærlighet inn i bildet når vi skal ha sex? Jeg trenger mer nærhet, for meg er det det sex handler om..men har jo forstått at det er annerledes for menn..Han er imidlertidig veldig frustrert over meg for tiden, hadde en seanse for noen dager siden som er blitt ganske vanlig: det lå i kortene at det skulle skje noe `action i senga` når vi la oss.Han legger seg på ryggen og gjør seg klar til å motta, noe jeg synes er utrolig lite motiverende for meg. Gjør ingen tilnærminger til meg, bare legger seg på ryggen med hendene bak hodet, så er det bare for meg å sette i gang. Tidligere har jeg bare gjort det han har spørt om, men merker at jeg ikke klarer dette lenger.Når jeg kjenner så tydelig forventninger fra han, mister jeg hele piffen til å gjøre noe. Trenger liksom noe til å motivere meg, en lyst vekker av et eller annet slag;) Jeg er heller ikke verdens mest selvsikre person, så merker jeg blir helt stresset av forventningene. Trenger få bekreftelse (på en eller annen måte) på at han liker det jeg gjør når jeg holder på (foreks.runker han). Føler det dessuten så avvisende når han legger seg sånn. For meg er sex noe veldig intimt mellom to personer der oppstarten bør være kos og nærhet. De siste gangene når han har lagt seg sånn, har jeg kansje begynt, men liksom sluttet. Hintet om litt kos, litt mer engasjemang fra han- dette med det resultat at han blir kjempesint, kaster dyna over seg og snur ryggen til. Kjempesint bare jeg nevner ordet KOSE! Å ligge å stryke på hverandre og småkysse er ikke noe for han. Tror ikke han annser dette for å ha noe som helst med sex å gjøre! Men det er dette som må til for at jeg skal få lyst! Hva gjør jeg?? Tror ikke jeg er storforlangende heller, hadde vært fornøyd med noen minutters kosing, men jeg savner virkelig å føle den nærheten/kjærligheten vi hadde i begynnelsen. Har en del konflikter i hverdagen, han er mye sur og tverr og ofte misfornøyd med ting(med meg rettere sagt, dog det ofte viser seg av frustrasjonen skyldes andre ting, som økonomi, stress på jobb e.l.) Og jeg har en stor last som begrenser hans frihet, nemlig sjalusi(noe jeg virkelig har prøvd å gjøre noe med og som har komt seg betraktelig). Så kansje dette gjør det vanskelig for han å vise nærhet til meg? Men hvordan skal jeg kunne leve med en som aldri egentlig synes jeg er god nok? Ikke at det er et tema for meg å bryte opp, mtp.ungene. Han har også vært frustrert over at jeg ikke kan være mer spontan. Overraske han med å plutselig be han `ta meg` på spisebordet og sånn- er det virkelig noen småbarnsforeldre som har overskudd til det??? Hadde han av og til gitt meg et kjærtegn i løpet av dagen, kunne det jo bygd seg opp til at noe skulle skje,men det gjør han jo aldri! Jeg er også enig i at det er viktig å bevare det spontane mellom oss, spenningen, men jeg føler ikke jeg får noe motivasjon til å ville det. Er flere spørsmål inn i mellom her, med det jeg altså hovedsaklig lurer på, er om det er jeg som er urimelig eller om en bør kunne forvente litt kos og nærhet? Og hva gjør jeg når KOS er blitt et ord jeg omtrent ikke kan nevne for han, når jeg trenger det men ikke får det? På forhånd takk for svar! Hilsen Rådvill.

[Lillemus]

Du er _ikke_ storforlangende! At han bare legger seg på rygg med armene bak hodet og forventer at du skal sette i gang er temmelig optimistisk av ham må jeg si!

At man ikke alltid har noe særlig forspill er så sin sak, men det finnes ikke noe som er mer tennende enn å bli kost med og strøket på før man setter i gang da...! Skjønner han ikke at dersom han "setter av" 5-10 min til det først så blir det så mye bedre for dere begge to etterpå? Og at det da kanskje kan gjentas ganske ofte...

[Gjest sånn gjør vi det]

Jeg hadde ikke maktet dette opplegget. Det høres ut som om du har svært lite utbytte av sexen.

Det er ok med en kjappis innimellom - det avhenger av dagsformen. Stort sett kåter vi hverandre opp, og det er vanlig med deilige forspill. Vi dusjer sammen, og er kosete. Massasje, kyss og fingring, slikking og suging. Jeg elsker det, og det gjør han også. Ofte får jeg orgasme før samleiet er i gang.

Hvis mannen hadde droppet forspillet og bare kastet seg over meg uten at jeg hadde vært klar, hadde jeg streiket!

[mil1365380270]

Bet meg merke i dette:

"Gjør ingen tilnærminger til meg, bare legger seg på ryggen med hendene bak hodet, så er det bare for meg å sette i gang."

Så skriver du:

"Tidligere har jeg bare gjort det han har spørt om, ........"

Han savner initiativ fra deg, er lei av å ikke merke at du har lyst på han.

Fødsler, små unger, mas og jag, kombinert med elendig kommunikasjon dere imellom på det planet, har nå ført til en enorm avstand mellom dere.

Bli enige om at problemet er stort, det er begges problem og begges feil, og avtal første samtale (av flere) dere skal ha. Uten beskyldninger og forklaringer på hvorfor det er så ille for deg og han. Si hva dere vil ha, og hvordan dere tror dere kommer dit. Innrøm feil og foreslå løsninger.

[jubalong70]

Uff, jeg blir så trist når jeg leser innlegget ditt.

Jeg har vært sammen med mannen min i over 14 år, og vi har vært gift i over 9. Vi har 3 barn som er 3, 7 og 8 år gamle.

Vi har hatt perioder i samlivet (etter at ungene kom) da lysten har vært så som så hos oss begge, men vi har uansett kost litt med hverandre. Vært litt gode, kysset litt, gitt en klem osv. Det har gitt oss den nærheten vi trengte for å anse oss som par.

Når vi har hatt sex har det vært viktig å være nær hverandre både før og etter.

Selvsagt er det herlig med en skikkelig kjappis en gang i blant. Vi har fått til noen, innelåst på badet eller vaskerommet - eller en sjelden gang på soverommet på en helgemorgen. Da blir det definitivt ikke tid til mye kos - for ungene kan jo komme når som helst.

Men når vi legger oss om kvelden og en av oss har lyst på sex, så starter vi begge med å kose litt med den andre. På den måten viser vi at vi har lyst på sex, og den andre kan ligge og nyte litt - før vi konsentrerer oss om hverandre.

Jeg tror du må ha en skikkelig prat med mannen din. Sex er et samspill mellom to - der begge to skal gi og ta.

Noen ganger er det herlig å kunne gi mye, men da må man vite at man også kan få mye en annen gang.

Hvis min kjære skulle ha lagt seg til med armene bak hodet og forventet service - så hadde han nok ikke fått det, nei... Tror jeg hadde fått fullstendig "avtenning" av slik oppførsel.

[Gro Isachsen, Sexolog]

Nei, du er ikke storforlangende som ønsker deg kos i forkant av sex. De fleste kvinner trenger nettopp det for å tenne. Slik du beskriver det har ikke mannen din skjønt det. Han tror kvinner er som menn svært ofte er, at de tenner ved tanken eller visuelle stimuli. Men slik er ikke kvinner flest. Kvinner er som gammeldagse kokeplater, det tar tid før varmen kommer, men når tenningen først er der, kan den vare en stund og den sitter i kroppen lenge. Lenger enn hos menn som er som gassbluss rask tenning og raskt ferdig, når det gjelder tenning og spenningsoppbygging.

Nå baserer jeg det jeg skriver på din beskrivelse. Mulig han hadde fremstilt sin historie på en annen måte. Fra et slikt ståsted høres det ut som om manglende tilbakemelding fra ham om hva han liker og hvor han er i spenningsopppbygging og responssyklusen virker hemmende på din nytelse og hva du gjør. Usikkerhet kan være helt ødeleggende for nytelsen. Det bør han skjønne.

Han bør også være bedre på å bekrefte deg og forholdet, både for at du skal bli tryggere og for at du skal tørre å ta initiativ. Så lenge sexen skjer mest på hans premisser og han ikke er villig til å gi deg tid og det som skal til for at du skal tenne, vil ganske sikkert sexen bli temmelig utilfredstillende for dere begge. Han bør også skjønne at hans manglende respons og egoisme også går ut over kvaliteten på sexlivet deres – også hans. Mulig dere hadde hatt godt av profesjonell hjelp. Helst fra en sexolog om det finnes en i nærheten av der dere bor. En familieterapeut kan også hjelpe, særlig for å få til bedre kommunikasjon.