Graviditet og panikkanfall

[Gjest Caroline 24]

Jeg har slitt lenge med panikkanfall som jeg får ca 1 gang i mnd- til det har jeg fått vival som gjør at det går raskt over. Før jeg fikk vivalen fikk jeg mye oftere panikkanfall og jeg holdt meg gjerne hjemme for å være på den sikre siden. Det er på en måte "medisin" å ha vivalen i lomma. Så nå lever jeg endelig et normalt liv igjen. Men nå tenker jeg og min mann på å få barn, og jeg har lest at vival kan føre til at barnet blir født med åpen gane. Gjelder dette bare de som bruker vival daglig, eller ville vårt barn blitt utsatt også? Hvis jeg blir gravid og ikke kan gjøre noe dersom jeg får panikkanfall- tror jeg det hadde blitt noen uutholdelige 9 mnd. Som om ikke graviditet og fødsel er skummel nok uten panikkanfall..Jeg vil jo gjerne ha barn, men vet ikke om jeg tør dersom jeg ikke kan ta medisiner mot eventuelle panikkanfall.. Har du noen råd?

[Gjest mamma til en tikilos]

Prøv terapi, lær deg teknikker som gjør at du i stor grad unngår å få panikkanfall. Og får du anfall så er det faktisk ikke dødelig, bare ubehagelig.. Hvis du vurderer å bli mor så syns jeg du skal tenke over om du vil takle alt ubehaget og bekymringene som følger med. Det er fantastisk å bli mor, men det følger med mye ubehag både fysisk og psykisk. Hva med å ha som mål at du skal mestre angsten på en OK måte før du blir gravid. Tror du er bedre rustet da. Graviditet, fødsel og barseltid er tøft, spesielt om en har belastninger fra før.

[Gjest bangen]

Bli gravid og ikke tenk tanken på at panikkanfall kan ramme deg. Lær deg noen pusteteknikker du kan bruke hvis du skulle få anfall.

Og du kan ta Vival hvis alt annet ikke skulle fungere under et anfall. Hør med legen din, han/hun vil sikkert bekrefte at dette ikke er noe problem.

Jeg får som deg panikkanfall til tider og fikk beskjed av min lege at dette var ikke noe jeg behøvde å tenke på. Jeg gikk igjennom graviditeten uten et eneste anfall og visste at jeg kunne ta en Vival hvis det ble krise.

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

De fleste medisiner vet man ikke hvordan virker på fosteret, fordi forskning er uetisk å gjøre. Mistanke om fosterskadelig ( teratogen) virkning har man oftest fått gjennom dyreforsøk. Selvom en medisin er "godkjent" etter dyreforsøk, kan man aldri være helt sikker på at de ikke er skadelig for menneske-fostre.

Generelt sett er medikamenter mest til skade fra unnfangelsestidspunkt og ut første trimester. Noen medisiner er farligst senere i svangerskapet. Benzodiazepiner ( eks Vival) skal ikke brukes i svangerskapet. Dersom faren for mors helse er stor ( eks krampetilstander), kan små mengder av medisinen vurderes. Panikkangst og andre angst-tilstander kan ikke forsvare bruk av slike medisiner.

Mange angst og panikk-lidelser blir bedre i svangerskapet. Annerledes hormon-syklus, nødvendighet av jevnere mat-inntak, annerledes fokus på egne kroppslige reaksjoner ( hjertebank, svetting, hyperventilering) og noe konkret å glede seg kan bidra til symptomlindring.

I og med at "en vival i lomma" hjelper deg, vil du kunne ha STOR hjelp av kognitiv adferdsterapi hos psykolog. At du ikke har fått slik behandling, men hele tiden unngår problemstillingen ved å ha Vival tilgjengelig, gjør at du ødelegger sjansen din til å bli kvitt angsten.

Synes du skal snakke med både fastlegen din og en helsesøster/jordmor der eventuelle svangerskapskontroller skal skje. Innlegget her tyder på at du tar ansvar for både deg selv og et kommende barn. Hvis du tør å være åpen slik du er her, så er det god hjelp å få dersom angsten viser seg i svangerskapet. De som jobber på helsestasjon ( f.eks jordmødre og helsesøstre) har stor erfaring med psykiske vansker hos gravide og småbarnsmødre. De vil kunne støtte deg hele veien underveis, helst i samråd med fastlegen din, og gjerne før du blir gravid.

Du bør følge rådene over om samtaleterapi. Imidlertid tror jeg ikke at EN Vival med flere ukers mellomrom siste halvdel av svangerskapet vil være skadelig for fosteret.