Åpent forhold

[Gjest Hunn]

Hei! Jeg og mannen min har en stund levd i et såkalt åpent forhold, men våre utenomekteskapelige partnere har kun vært nettpartnere som vi har lekt med på chat osv. I mai ble vi enige om an mannen min skulle treffe sin elskerinne på ordentlig, jeg oppmuntret ham til det til og med. Hele tiden sa han at dersom dette begynner å gå utover vårt virkelige liv slutter det - umiddelbart! (Jeg har også en elsker men treffer han aldri andre steder enn på nett) Nå har han forelsket seg skikkelig i elskerinnen og insisterer på å reise og treffe henne en gang i måneden. Samtidig tilbringer han all fritiden med henne enten på nett eller telefon. Gjør vi noe sammen tekster hun ham i ett. Vi har nesten aldri sex lenger og han er superhemmelighetsfull, tar til og med med seg mobiltelefonen på toalettet. Han sier han føler skyld fordi hun skilte seg fra mannen sin på grunn av henne, men forsikrer meg stadig om at det er meg han elsker og at han ikke vil skilles. Vi har hatt mange opprivende krangler om dette for jeg vil at han skal slutte å treffe henne. Men han er blitt mer sint og aggressiv de siste månedene og foretrekker å lytte til råd fra folk på nettet enn meg som er hans samboer. Og han insisterer på å fortsette å treffe henne. Jeg har ingen ting jeg skulle sagt, er redd at om jeg truer med skilsmisse er han glad til, selv om han hele tiden forsikrer meg om det motsatte. Jeg er fortvilet og aner ikke lenger hva jeg skal gjøre. Har ingen jeg kan snakke med.

[meg__123!]

var det ikke du som oppmuntret han til det da??? da må du jo bare tåle det.. Hadde du forventet at du liksom skulle like dette?

[mil1365380270]

Medaljens bakside...det som ikke skulle skje, skjedde. Føler med deg. Du er uten tvil på sviktende grunn. Han er, etter det du sier, dønn forelsket. Og har i tillegg på flere måter etablert sterkere forpliktelser opp imot henne enn deg. Tenker da på åpenhet og sex. Virker som du er redusert til en trygghets-/tenkebase, hun får alle tankene hans.

Egentlig aner jeg ikke hva du skal gjøre. Bare at det må være j***** vondt at dette skjedde på grunnlag av en enorm tillitsavtale dere imellom.

Tenker at du på en måte er dørmatte nå. Han bruker deg mens han tenker, puler og drømmer. Vil du skal være der, så slipper han velge. Kan konsentere seg om forelskelsen. Og du vegrer sette ned foten fordi du er redd for å miste. For det er nok sånn at han er i en rosa tåke...

Hva som blir utfallet er umulig å si. Annet enn at du lider og lider.... Og på ett eller annet tidspunkt må du tilgi om du vil ha han (tilbake). Kanskje er det det du må ha fokus på; hvor grensen går for deg for om du kan ta han tilbake. Når uopprettelig skade har skjedd.

Og vokt deg nøye for å blande hevnlyst og forsvar av territorie med kjærlighet.... Du må ransake deg selv skikkelig :-)

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Jeg forstår det slik at dere har hatt en tydelig avtale rundt deres åpne forhold. Først var avtalen kun seksuell nettkontakt med andre. I mai tok dere sammen et skritt lenger, at din samboer skulle møte en annen kvinne og ha sex med henne uten at det skulle gå utover deres virkelige liv.

Du har nå fått erfare at det i høy grad har gått utover deres virkelige liv. Dere krangler om dette, dere har nesten ikke sex og du føler deg svært utrygg i forholdet.

Selv om man planlegger at sex ikke skal involvere følelser, så er det lett å få følelser for en man har sex med, det er derfor et høyt spill. Et åpent seksuelt forhold er etter min erfaring mer en god ide enn mulig å gjennomføre i praksis fordi en eller begge sliter følelsesmessig med den andres seksuelle handlinger. Det som er tenkt at skal være til inspirasjon blir til ubehag og utrgghet.

Din samboer forsøker nå å endre premissene slik at han kan leve litt med dere begge. Hvis du ikke har det bra med det, men tvert om blir utrygg og føler deg mindre sett i forholdet, da trenger du jo ikke å være i det lenger.

Høres ut som du har brukt tid på å fortelle ham at du ikke trives med dette og at du angrer på at du oppmuntret ham til å møte henne i mai. Hvis han ikke vil endre dette nå, så høres det ut som det blir uutholdelig for deg?

[Lillemus]

Om du virkelig vil ha ham fortsatt så ta ut separasjon og flytt ut. Kanskje han da innser hva han har mistet? Eller kanskje han stuper rett i armene på elskerinnen.

Jeg hadde aldri i verden godtatt dette, men så hadde jeg ikke gått med på et slikt åpent forhold i utgangspunktet heller.

[PieLill]

Om du mister ham ved å sette ned foten og si at dette vil du ikke lengre, har du mistet ham for lenge siden.

Så lenge du ikke tørr sette grenser av frykt for å miste ham, kan han ta deg som en selvfølge og tøye strikken hvor langt han vil.

Du må våge å ha en pris. Du må våge å være en som han må kjempe for å beholde. Om det stemmer at han fortsatt elsker deg, vil han gjøre det som skal til for å beholde deg. Vil han ikke kjempe, setter han heller ikke nok pris på deg til at han er noe mer å satse på for deg.

mvh

[Gjest anonym nå i dag]

Sett ned foten, sett krav om at det må slutte.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Om du mister ham ved å sette ned foten og si at dette vil du ikke lengre, har du mistet ham for lenge siden.

Så lenge du ikke tørr sette grenser av frykt for å miste ham, kan han ta deg som en selvfølge og tøye strikken hvor langt han vil.

Du må våge å ha en pris. Du må våge å være en som han må kjempe for å beholde. Om det stemmer at han fortsatt elsker deg, vil han gjøre det som skal til for å beholde deg. Vil han ikke kjempe, setter han heller ikke nok pris på deg til at han er noe mer å satse på for deg.

mvh

Et veldig godt skrevet innlegg - jeg vil signere det jeg også. Sender med en klem til ts også - dette var ikke noe kjekt.