Søvnproblem jente 2,5 mnd

[Gjest hans81]

Hei! Vi har en datter på 2,5 mnd som sliter med å finne søvnen. Hun har hatt tendenser til det vi tror er kolikk, men dette har avtatt etterhvert. Hun våkner derimot på natta og puppen synes å være eneste løsningen. Problemet er at mor er rimelig utslitt på dagtid når far er på jobb. Vi legger henne ved 8 tiden . fast rutine er mat, bad, liten pupp også må vi bysse en halvtime med dype knebøy og sang. Hun skriker hele tiden i denne halvtimen, men roer seg etterhvert og sovner. Hun sovner da i sin egen seng. Så våkner hun ved 23-01.00 tiden for pupp. Deretter ved 02-03.00 tiden for pupp, deretter ved 4 tiden, 5 tiden og på´n igjen ved halv 6 tiden, 7 tiden deretter våken...(fra kl 02-03 måltid ligger barn i vår seng) Dette blir mor såpass sliten av og når barnet skal sovne igjen ved 9-10 tiden må hun bysses (opp og ned i knærne el. hammock) Dette gjør at Mor føler seg sliten og far må hjem fra jobb for avlasting/byssing. hun vil sjelden sove i mer en 3 kvarter på dagtid, med mindre hun bysses videre. alt gåes tur med. Mor vil nå kutte byssing ettersom hun mener dette blir en uvane og vil forverre seg. Far mener kankje dette er noe vi må leve med en stund fremover og det vil gå over. Mor blir mer og mer sliten.... Det er også spørsmål om at så lite søvn kan være skadelig for barnet...? Barnet fullammer nå etter en tuvlete start, gulper så det tyder på at hun får nok. Hun legger på seg normalt og ble født med kraftige 4350 gram.. Hva kan vi gjøre? Gi erstattning for "å slå hun ut" ved 23.00 tiden for å sikre søvn? Bør vi avvenne byssing jo før jo heller? (virker vanskelig å få henne til å sove uten) Eller er dette en del av "gamet" som vil avvta? Har spurt helsestasjon men de gir ikke noe godt svar i følge mor. Har prøvd akupunktur, osteopat, kiropraktor på hennes kolikksmerter som hun hadde i en tidligere periode. Hilsen far som nå sitter byssevakt i arbeidtiden , mens mor prøver å hente litt søvn.

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Ganske mange spedbarn sliter med å finne søvnrytmen de første månedene, ikke minnst barn som har, eller har hatt, kolikksmerter. Delvis skyldes det da smertene, men like meget kan det skyldes at man har innarbeidet uheldige rutiner, slik at det ikke er en bestemt fast rytme gjennom døgnet. Alltid kommer en gradvis bedring, men det kan fortsatt ta litt tid.

Grunnen til at hun våkner så ofte vet jeg ikke, men det er neppe fordi hun er sulten. Etter et vanlig måltid morsmelk kommer ikke sulten før etter 3-4 timer. Når hun våkner med 1-2 timers mellomrum på sennatten kan det være en vane, det kan være kolikk, eller at hun vil ha mer av det beste hun vet, nemlig mammas lukt og nærhet.

Hva kan dere gjøre? Dersom dere tror hun kan spise mer ved siste kveldsmåltidet bør hun få mer, enten ved at mor pumper og lagrer, eller tilskudd av morsmelkerstatning. Da bør hun sove i opp mot 3 timer. Dersom hun våkner før det, er mitt råd at far står opp, vugger henne, evt. gir henne smokk, og forsøker på denne måten å roe henne til det er gått 3 timer siden siste måltid. Da er hun sulten igjen, og vil trolig ta godt med morsmelk. Dersom hun igjen våkner etter en eller to timer, gjentas samme rutine, far opp, vugging, smokk, slik at mor får hvile og barnet igjen blir sulten. Å legge henne til brystet ofte, med 1 11/2 times mellomrom gir uro i magen og ofte en urolig unge. Dersom dere kan gjenta en slik rutine noen netter etterhverandre, f.eks. en helg, er det ganske store sjanser for at hun roer seg. Kanskje det vil lønne seg å anskaffe en vugge, det gjør byssingen enklere. Byssing er ikke skadelig og gir ikke uvaner. Barn som får lite søvn tar ikke skade av det, det er foreldrene som lider. Likevel er det slik at barn som sover lite ofte er urolige og krevende også i våken tilstand. Siden hun har hatt kolikk, kan det tenkes at det er restene av dette som ligger til grunn for problemene. I såfall vil det bedre seg gradvis i løpet av kommende måned. Uansett årsak synes jeg det er verdt å prøve den fremgansmåten som er skissert ovenfor.

[Gjest Med to små og to store.]

Ja, jeg skjønner dere er blitt foreldre, hjertelig tillykke. Jeg har hatt fire, to er nå voksne, to nærmer seg ungdomsskolen. Det som skjer er helt normalt. De første månedene er slik, i alle fall til fire-fem mnd, og har en ambisjoner om å fullamme til seks-åtte mnd, må en regne med mere kaos, men da bare i korte perioder: 2-3 dager 2-3 ganger i måneden. Så sant babyen er frisk, for er hun syk blir det våkenetter uansett.

Regn med fullt kaos hvertfall tre-fire første månedene. Men det er ikke bra at du må holde på å reise hjem fra jobb for å avlaste. Det er bedre at du får en 14 dagers sykemelding pga. utslitthet, - en klok og dyktig lege vet hvilken diagnose som brukes i slike tilfeller.

Slike daglig-akuttløsninger er ikke bra, en må komme seg ovenpå situasjonen.

Hvis Helsestasjonen terper på "sover hun i sin egen seng", så bare glem det. La henne sove mest mulig i deres seng, men ved siden av deg, så hun kjenner litt lukt av mamma, men ikke så tett på at ammelysten vekkes tillive gjennom lukten av henne.

Stryk på henne, kyss på henne, på kinnene når hun sover, og særlig i tinningen, da sover hun lenger ad gangen ved siden av deg om natten. (Dette er råd jeg fikk av min bestemor).

Når du gjør det merker hun at du er der, at hun er trygg og beskyttet og trygt kan sove i ro. 1.gang hun våkner og vil ha pupp, er det lurt for mamma å sette seg på sengekanten og bruke "vekke-opp-igjen" trikset, for å få henne til å spise litt til.

Deretter tilbake i pappas side av sengen. Neste gang og utover på morgenkvisten er min erfaring at en selv tjener mest på å resignere og bare la de puppe med jevne mellomrom utover.

På dagtid: Leie en god elektrisk pumpe på helsestasjonen. Jeg syns det er rart de ikke har foreslått dette. Hver gang det er gått en time etter at babyen har spist, pumper mamma seg av to grunner, øke melkemengden samt spare opp til natten.

Å lure noen milliliter ned i en flaske, som pappa kan gi første gang hun våkner om natten, gjør underverker. For det første vil hun forbinde pappas lukt med mammas livgivende pupp - hun vil etterhvert roe seg bedre i pappas armer i enhver situasjon, til og med når hun er sulten og må vente på maten.

Fordi hun "vet" (har lært av erfaring) at maten er på vei (også når pappa bærer meg). Dette er en genistrek. Å begynne å gi morsmelkerstatning syns jeg ikke høres nødvendig ut, for det du beskriver er helt vanlig, det er faktisk slik det er.

Med vanlig tenker jeg at mamma er helt utslitt, at det blir altfor mye byssing og bæring, at babyen roer seg sammenhengende for lite.

Gi henne så mye kroppskontakt som dere får til. Bæresele på magen har dere vel, og bruk den på dagtid. Der kan hun sove om dagen, når hun ikke er nødt til å ligge i vogn fordi en av praktiske årsaker må ut, i dusjen o.l. Dette gir fredeligere netter.

Rådene dere får av lege er gode sett fra min side utfra egne erfaringer. Men hun er litt liten til å vente 3 timer mellom hvert måltid. Hun trenger stadig mere og mere melk de første ukene/mnd, derfor vil hun ofte trenge å ammes hyppig, 1 g. i timen.

Dessuten lar han være å "arrestere" dere på tankegangen å forsøke å tilpasse henne, til det dere tror vil fungere. La henne bestemme, hun har nettopp kommet til verden, av all sin kraft må hun kjempe for tilværelsen.

Dere er kanskje ikke klar over det, men hun kjemper for å få plass, for å påvirke situasjonen rundt seg til å bli best mulig. Når hun merker at hennes behov blir ivaretatt (varme/mat/nærhet og beskyttelse), blir hun roligere og dere finner hverandre.

Dette med rutiner og egen seng og hvor ofte en skal og ikke skal amme, er 99% ubrukelig i det virkelige liv. Hvert barn kommer til verden med en ferdigstøpt personlighet. Det vet en når en har fått nr. 2, og etter den 3. kan en gå ut og frelse verden for å tro det samme.

Å amme hver 3. time natterstid må en regne med, men dette varierer. Noen babyer sover fire-fem-seks timer nesten fra de kommer hjem. Andre våkner annenhver time og trenger pupp.

En kan prøve å snu det. Ta initiativ og legge henne ofte til puppen på dagtid, 1 g i timen men ikke vekke henne. På 1-2 dager er melkemengden økt, hun får mer melk i hvert måltid hvis en passer at hun ikke sovner "fra" puppen.

Jeg vet ikke hvordan hun er, men er hun en av de som ikke glupsker i seg, så ta henne opp på skulderen og riste litt kjærlig i henne, til hun er skikkelig våken. Legg henne så til puppen igjen...

Min erfaring er at "overdose" kroppskontakt og pupping babyen får om dagen, desto større tendens til roligere netter. Men babyer skal selv gi beskjed at de vil ha mat, før en gir de det.

Nå har jeg tilsammen nitten års strekk på å sette barn til verden. Desverre er det det slik at helsestasjonen er ennå mer ubrukelig i dag, enn den var for tjuefem år siden.

For tjuefem år siden skulle barna sove på magen. En måtte stå "skolerett": Legger du ham på magen for å sove? Stotrende sa jeg han sov bedre på ryggen. - Nei, babyer SKULLE sove på magen...

I dag får man utlevert en body på sykehuset merket "denne siden opp" på brystet.

Å få de til å ta smokken: Bare dypp den i litt honning. I dag dør barn dersom de får honning før de er fylt ett år. I følge helsestasjonen.

Hvis økt viten var grunnlaget for alle de underlige akademiske betraktingene om rett og galt, så var vi velberget og godt i havn. Men slik forholder det seg ikke. For jo mere helsestasjonen råder, jo verre blir situasjonen - rådene virker jo ikke.

Jeg var lei av helsestasjonen allerede da min første var fire mnd. Jeg lærte å si ja selvfølgelig, ja det er klart, selvsagt spørre dem litt til råds, hvis ikke er du suspekt. Jeg svarte det helsestasjonen ville jeg skulle svare, og gjorde just som jeg lystet hjemme.

Unntatt å få vei og målt lengden, er helsestasjonen mer til skade enn gagn. De kan ikke råde foreldre, fordi ingen foreldre er like, og slettes ingen barn.

Ètt råd har jeg fått, og det brukte jeg bestandig når det ble uoverkomelig. Det lærte jeg på svangerskapskurset før førstemann. Jordmoren der sa:

Hvis du lurer på hva som er riktig å gjøre, forestill deg at du (mamman) er helt alene på en øde øy, med babyen din. Ingen er mulige å nå, hva ville du gjort hvis dere var alene? -Gjør det.

Om dagen, når en utslitt av å bysse og bære, hva gjør en? Det vet enhver mamma instinktivt, greier hun å leve seg inn i fantasien "alene på en øde øy". Jeg husker jeg gikk og la meg i sengen, med babyen ved siden av meg som gråt og gråt og gråt.

Noen ganger stilnet gråten, og vi sovnet. Andre ganger jaget skriken meg til dyst igjen. Atter andre ganger lå han ved puppen, men jeg var så utslitt at jeg kunne sove i tre timer. Selvsagt "bevisst", slik man bevisst sover som nybakt mamma.

Jeg har alrdi opplevd å finne søvn eller hvile når min tre mnd. baby skrek etter pupp om natten, uansett hvor mye pappan bærte og bysset. Man jages som et pisket dyr styrt av instinker og hormoner.

Det har aldri vært meningen at èn kvinne skal være alene i en leilighet/hus med et nyfødt barn. Fra naturens side, er kvinnene sammen, oppdrar barn sammen, og det er alltids kvinner som ikke har nyfødte ved armen, som tar over og tar styringen rundt den som nettopp har født.

Fra naturens side er mannen utstyrt med sterke jaktinstinker som jager ham ut på viddene, for å fange vilt til å forsørge sin nye familie, når han er blitt far. Når en ser disse pussige reaksjonene at fedre plutselig begynner å jobbe som gale etter å ha fått barn (når det i høyeste grad trengs hjemme), er det rett og slett deres naturlige instinkt for å yte sitt bidrag til oppbringelse av nye generasjoner.

Sånn sett er det urettferdig å anklage far for lite deltakelse/tilstedeværelse i hjemmet, når han vitterlig gjør der han er utstyrt for å gjøre.

Dette er off-topic, men når man føder, blir far og mamma, ja da blir en smertelig klar over at også mennesket er et dyr.