Mitt barn, jobb/husarbeid, humør?

[Gjest Har det greit, men er litt sliten]

Jeg er samboer med en utrolig flott dyr jeg elsker masse. Jeg har et barn fra tidligere forhold på 3 år. Jeg har en kronisk sykdom som gjør meg dårlig ved stress og lite søvn.

Nå føler jeg at jeg sliter meg ut. Jeg gjør det meste av husarbeid hjemme, i hvert fall sånn i hverdagen. Skal vi ta rundvask gjør vi det sammen. Jeg leverer og henter barnet i barnehagen hver dag, bortsett fra de dagene barnet er hos faren. Jeg står opp med barnet, kler på osv. Lager matpakke. Jeg lager middag til oss tre hver dag, samboeren rydder av bordet, men vasker ikke opp/rydder benken, det gjør jeg også. Så skal barnet bades og lekes med, jeg hjelper barnet på do, og legger barnet. Samboern min hjelper barnet ved middagsbordet hvis det er nødvendig og leker med det, tørker finger osv. Men jeg gjør "hovedoppgavene" med barnet.

Og det jeg da vil høre med dere om er om dere synes jeg kan kreve mer deltakelse fra samboerns side? Både når det gjelder husarbeid og barnet. Vi hadde en avtale på at han skulle støvsuge når det var nødvendig siden jeg har ansvar for middag hver dag, men det har blitt gjort en gang på 2 mnd. så det funka ikke. Vil ikke mase på han, så jeg har gjort det. Han jobber mer enn meg, men jeg jobber 100% i tillegg til alt det andre, og jeg skjønner at han er sliten og vil slappe av etter jobb, men det får aldri jeg gjort. For da er det middag, vasking av klær, barnet som trenger sin tid. Tørkes tøv og sånne ting tar jeg innimellom slaga, ofte i helgene. Er aldri ro og få, og jeg har fått kortere lunte overfor begge to, og er i dritthumør enkelte dager fordi jeg er sliten. Kan ikke være superhusmor, samboer og mamma + jobbe 100%. Kunne tatt ansvar for å holde heimen i ornde jeg, hvis jeg hadde hatt tid og energi, og for å ha det måtte jeg ha jobba par dager i uka bare, men det er ikke mulig for oss økonomisk nå.

Hva ville dere tenkt hvis jeg f.eks. spør om han kan ta ansvar for matpakke til barnet hver dag, og kan levere og hente en dag i uka, hvilken dag som passer hans arbeidstid best? Er det storforlangende? er jo ikke hans barn, men han visste jo at jeg hadde barn når vi flyttet sammen. Jeg kjenenr i hvert fall jeg ikke makter å holde orden på mesteparten alene lenger. Han gjør jo husarbeid innimellom han og, men føler det meste ligger på meg. Trenger råd til hvordan ta dette opp, og tips til fordeling? hvordan gjør dere det hos dere?

[Gjest Har det greit, men er litt sliten]

Off da.. hørtes ikke bra ut. Haha

[AneM1365380603]

Jeg synes du godt kan komme med konkrete forslag til samboeren din. Det fungerer langt bedre enn "støvsuge ved behov". Ta det opp på en fin måte, så tenker jeg han gjerne vil bidra.

[Gjest Har det greit, men er litt sliten]

Jeg synes du godt kan komme med konkrete forslag til samboeren din. Det fungerer langt bedre enn "støvsuge ved behov". Ta det opp på en fin måte, så tenker jeg han gjerne vil bidra.

I forhold til barnet også? Eller bare husarbeid og sånne fellesting? Han er jo stefaren hans da, selv om vi bare har bodd sammen et år. Så det er vel på tide at han tar litt mer del av livet til barnet? I hvert fall litt mer enn bare leke med barnet og hjelpe det å tisse av og til hvis jeg står opptatt og lager middag? Han visste jo det fulgte med et visst ansvar da han flyttet inn til oss, selv om barnefaren og jeg har et godt samarbeid.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg synes det er rimelig at man har sånn ca like mye tid igjen til å slappe av på jeg. Samt at man er villig til og evner å korrigere for at i perioder så trenger partneren at man yter mer enn ellers av en eller annen grunn fordi sånn er det i et forhold - man hjelper hverandre.

Det høres ut som du har det største problemet i at du ikke er på langt nær konkret nok ift hva du forventer av ham. Sier du at det skal støvsuges ved behov så må du finne deg i at hans behov kan tilsi at annenhver måned er plenty. Eller at han glemmer det rett og slett....

Si heller slik: Jeg vil at du støvsuger gangen og kjøkkenet mandag og fredag og resten av kåken fredag.

Jeg vil at du handler inn hver fredag etter listen jeg setter opp. Jeg vil at hvis jeg lager mat hver dag så rydder du kjøkkenet etterpå og du rydder til det er ferdig. Evt kan vi lage mat annenhver dag og rydde etter oss. Men da må du bidra med handlelisten.

Siden det ser ut til at den totale energien som trengs hos dere er litt større enn den energimengden dere har tilgjengelig burde dere kanskje vurdere en vaskehjelp feks - det kan spare dere mange krangler :-)

Ellers er det slik hos oss at stefar er hverdagspappa for mine barn og tar del i det meste av det som angår dem. Lever man sammen så lever man jo sammen.

Men - det aller viktigste er at dette må dere snakke om og finne løsninger som fungerer for dere begge på. Kanskje må du fire litt på kravene, kanskje må han strekke seg litt men dere må bli enige.

[AneM1365380603]

I forhold til barnet også? Eller bare husarbeid og sånne fellesting? Han er jo stefaren hans da, selv om vi bare har bodd sammen et år. Så det er vel på tide at han tar litt mer del av livet til barnet? I hvert fall litt mer enn bare leke med barnet og hjelpe det å tisse av og til hvis jeg står opptatt og lager middag? Han visste jo det fulgte med et visst ansvar da han flyttet inn til oss, selv om barnefaren og jeg har et godt samarbeid.

Jeg synes det er naturlig at han hjelper til med barnet også siden dere har valgt å leve sammen som en familie. Det er jo ikke riktig at han kun skal ha leken med barnet, mens du har alle pliktene i tillegg.

Han vet sikkert ikke hvilke forventninger du har hatt når det kommer til dette, og det er ikke sikkert tanken har streifet han i det hele tatt. Mye av det vi gjør i hverdagen er rutinepreget, så når ingen klager går det i den samme tralten

Jeg hadde barn fra før da jeg traff mannen min. Han hadde kun leken til å begynne med, men etterhvert hjalp han til med pliktene også.

[frosken]

I forhold til barnet også? Eller bare husarbeid og sånne fellesting? Han er jo stefaren hans da, selv om vi bare har bodd sammen et år. Så det er vel på tide at han tar litt mer del av livet til barnet? I hvert fall litt mer enn bare leke med barnet og hjelpe det å tisse av og til hvis jeg står opptatt og lager middag? Han visste jo det fulgte med et visst ansvar da han flyttet inn til oss, selv om barnefaren og jeg har et godt samarbeid.

Hvorfor ikke prøve å snakke med ham om hele problematikken og høre hva han mener?

Det høres jo i utgangspunktet ut som om det er du som av ulike årsaker sliter, ikke at det er han som er vanskelig.

Finnes ingen fasit på hvordan steforeldre forholder seg til plikter knyttet til et barns oppvekst. I noen familier tar de fullt ansvar på linje med foreldre, i andre familier ønsker man ikke det.

[Gjest stefars rolle må defineres]

Det viktige er at dere tar en ordentlig samtale om hvilken rolle han skal ha i forhold til ditt barn.

Det er helt naturlig at det skjer en endring nå som dere har bodd sammen en stund og barnet har blitt såpass stort.

Jeg tror det er veldig ulikt hvilken rolle steforeldre tar overfor stebarna, spesielt når det gjelder ting utenfor hjemmet. Det har vært mange tråder her om det, hvor særlig mødre har veldig ulike oppfatninger om hvorvidt stemødrene skal hente i barnehage, følge til skolen, være med på foreldremøte osv.

Det er helt naturlig at dere må ta en samtale om dette i fred og ro, og hvor mye av den praktiske arbeidsfordelingen vil komme som en naturlig følge av hans rolle i forhold til ditt barn.

Hvis dere ikke har avskrevet tanken på å få felles barn, er det erfaringsmessig veldig viktig at dere allerede nå lager gode føringer for hvilken rolle han skal ha til stebarnet sitt.

Når det gjelder husarbeidet, har dere jo sett at det ikke fordeler seg på en grei måte for dere begge når dere ikke har klare ansvarsfordelinger, så da ville jeg laget en ganske klar plan over hva som må gjøres, og hvem som gjør det. Følg en ganske rigid plan en periode (feks tre månender), for noen vil dette være nok til å åpne øynene for hva som faktisk må gjøres, og så slipper man å ha en plan videre, mens andre er avhengige av å ha en slik plan hele tiden.

Planen kan for eksempel være at den som ikke lager middag, har ansvaret for å rydde og vaske opp etterpå slik at spiseplass og kjøkken er helt shiny før man setter seg ned foran tv eller går ut av huset.

At den som ikke vasker klær har ansvaret for å rydde på plass klærne to ganger i uken, og stryke klær en gang i uken.

At dere sammen lager en ukeshandleliste, hvor dere sammen bestemmer hva dere skal spise, hvem som skal handle det inn og hvem som skal tilberede det.

men hvis ansvaret for barnet er uklart, forstår jeg godt at han lett trekker seg unna (bevisst eller ubesvisst) områder som hennes klær, hennes måltider, hennes kveldsstell. Og så henger dette helt sammen med deres måltider, deres klær og deres ettermiddagsrutiner, og dermed faller veldig mye på deg.

Er han en hyggelig fyr, så ser han helt klart urimeligheten i at så mye faller på deg. Men det er kanskje opp til deg å ta det opp, når ting er og har blitt som det har blitt.

Hvilken rolle han skal ha i forhold til barnet har også stor innvirkning på hvor mye han kan jobbe og hvor mye han selv disponerer sin egen fritid. Har man ansvar for barn, kan man ikke jobbe like mye / like fleksibelt som hvis man ikke har slike forpliktelser. Og har man ansvar for små barn, har man i praksis bare fritid (hvor man kan gjøre hva man vil hvor man vil) på tidspunkt hvor man har avtalt at noen andre tar seg av barnet. Enten om dette er faste tidspunkt, eller om alt avtales fra gang til gang.

[Gjest Har det greit, men er litt sliten]

Det viktige er at dere tar en ordentlig samtale om hvilken rolle han skal ha i forhold til ditt barn.

Det er helt naturlig at det skjer en endring nå som dere har bodd sammen en stund og barnet har blitt såpass stort.

Jeg tror det er veldig ulikt hvilken rolle steforeldre tar overfor stebarna, spesielt når det gjelder ting utenfor hjemmet. Det har vært mange tråder her om det, hvor særlig mødre har veldig ulike oppfatninger om hvorvidt stemødrene skal hente i barnehage, følge til skolen, være med på foreldremøte osv.

Det er helt naturlig at dere må ta en samtale om dette i fred og ro, og hvor mye av den praktiske arbeidsfordelingen vil komme som en naturlig følge av hans rolle i forhold til ditt barn.

Hvis dere ikke har avskrevet tanken på å få felles barn, er det erfaringsmessig veldig viktig at dere allerede nå lager gode føringer for hvilken rolle han skal ha til stebarnet sitt.

Når det gjelder husarbeidet, har dere jo sett at det ikke fordeler seg på en grei måte for dere begge når dere ikke har klare ansvarsfordelinger, så da ville jeg laget en ganske klar plan over hva som må gjøres, og hvem som gjør det. Følg en ganske rigid plan en periode (feks tre månender), for noen vil dette være nok til å åpne øynene for hva som faktisk må gjøres, og så slipper man å ha en plan videre, mens andre er avhengige av å ha en slik plan hele tiden.

Planen kan for eksempel være at den som ikke lager middag, har ansvaret for å rydde og vaske opp etterpå slik at spiseplass og kjøkken er helt shiny før man setter seg ned foran tv eller går ut av huset.

At den som ikke vasker klær har ansvaret for å rydde på plass klærne to ganger i uken, og stryke klær en gang i uken.

At dere sammen lager en ukeshandleliste, hvor dere sammen bestemmer hva dere skal spise, hvem som skal handle det inn og hvem som skal tilberede det.

men hvis ansvaret for barnet er uklart, forstår jeg godt at han lett trekker seg unna (bevisst eller ubesvisst) områder som hennes klær, hennes måltider, hennes kveldsstell. Og så henger dette helt sammen med deres måltider, deres klær og deres ettermiddagsrutiner, og dermed faller veldig mye på deg.

Er han en hyggelig fyr, så ser han helt klart urimeligheten i at så mye faller på deg. Men det er kanskje opp til deg å ta det opp, når ting er og har blitt som det har blitt.

Hvilken rolle han skal ha i forhold til barnet har også stor innvirkning på hvor mye han kan jobbe og hvor mye han selv disponerer sin egen fritid. Har man ansvar for barn, kan man ikke jobbe like mye / like fleksibelt som hvis man ikke har slike forpliktelser. Og har man ansvar for små barn, har man i praksis bare fritid (hvor man kan gjøre hva man vil hvor man vil) på tidspunkt hvor man har avtalt at noen andre tar seg av barnet. Enten om dette er faste tidspunkt, eller om alt avtales fra gang til gang.

Krever ikke at han skal sitte inne om kvelden etter barnet har lagt seg, så han disponerer fritid og jobb som han vil. Ikke ofte han jobber seint, men det hender. Han kommer stort sett hjem etter oss (til ferdig/påbegynt middag). Han er oftes hjemme med meg om kvelden etter sengetid. Hvis jeg skal ut med jobben f.eks. så pleier jeg å bytte med barnefaren, men samboern har vært hjemme noen få ganger med barnet han og, og da har han selv tilbudt seg å passe barnet. Jeg tar ikke det som en selvfølge at han skal være hjemme, og jeg fly til venninner osv. men han har stilt opp når jeg har jobbet overtid, vært på foreldremøte osv.

men jeg ønsker vel egentlig at vi foredeler husarbeidet litt jevnere. Selvfølgelig er det deilig for han at jeg tar det meste, men han fleiper med det innimellom selv at han har lagd middag siden han har rørt to ganger i panna når maten egentlig er ferdig så han vet det nok innerst inne at han burde ta i et tak til.

Vi har planer om å få barn sammen etterhvert ja, men ikke på en stund ennå. jeg ser jo at han tar med ansvar for barnet nå enn tidligere, men nå føler jeg bare det blir litt mye på meg. Jeg skal liksom ha ork til å ta meg av barnet mitt og, ikke bare rutiner, emn også gjøre hyggelige ting sammen. Det skal jo ikke så mye til, men jeg vil ha litt kvalitetstid også med alle tre. Vi har i hvert fall fått rutine på at vi spiser middag sammen (så sant han ikke jobber seint) ved spisebordet, uten tvn på. Før satt vi i sofaen siden barnet har stol med eget bord, har veldig liten leilighet derfor ble det sånn. Men synes det var en uting, og det er jo mye hyggeligere å spise/snakke sammen etter en lang dag på jobb/barnehage. Ser at barnet også viser mer tillitt og kjærlighet til samboern nå enn tidligere, før var det bare meg, men det er det ikke noe. Og det har samboern sagt han synes er koselig.

[Gjest en som vasker en god del]

Jeg synes det er rimelig at man har sånn ca like mye tid igjen til å slappe av på jeg. Samt at man er villig til og evner å korrigere for at i perioder så trenger partneren at man yter mer enn ellers av en eller annen grunn fordi sånn er det i et forhold - man hjelper hverandre.

Det høres ut som du har det største problemet i at du ikke er på langt nær konkret nok ift hva du forventer av ham. Sier du at det skal støvsuges ved behov så må du finne deg i at hans behov kan tilsi at annenhver måned er plenty. Eller at han glemmer det rett og slett....

Si heller slik: Jeg vil at du støvsuger gangen og kjøkkenet mandag og fredag og resten av kåken fredag.

Jeg vil at du handler inn hver fredag etter listen jeg setter opp. Jeg vil at hvis jeg lager mat hver dag så rydder du kjøkkenet etterpå og du rydder til det er ferdig. Evt kan vi lage mat annenhver dag og rydde etter oss. Men da må du bidra med handlelisten.

Siden det ser ut til at den totale energien som trengs hos dere er litt større enn den energimengden dere har tilgjengelig burde dere kanskje vurdere en vaskehjelp feks - det kan spare dere mange krangler :-)

Ellers er det slik hos oss at stefar er hverdagspappa for mine barn og tar del i det meste av det som angår dem. Lever man sammen så lever man jo sammen.

Men - det aller viktigste er at dette må dere snakke om og finne løsninger som fungerer for dere begge på. Kanskje må du fire litt på kravene, kanskje må han strekke seg litt men dere må bli enige.

Da hadde jeg kicket.

Har jeg ansvaret for å vaske badet gjøres det ikke etter et skjema jeg har fått av sambo. Ofte har vi menn en litt høyere terskel for når ting skal vaskes, men løsningen er ikke diktat.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Da hadde jeg kicket.

Har jeg ansvaret for å vaske badet gjøres det ikke etter et skjema jeg har fått av sambo. Ofte har vi menn en litt høyere terskel for når ting skal vaskes, men løsningen er ikke diktat.

Som du selv betegner deg - du vasker en del. Da ser du tydeligvis av deg selv at det trengs å vaskes.

ts beskrev at det ikke ble støvsuget på to måneder når mannen hadde ansvaret for støvsugingen - da må man til med mer tydelige krav til hva som er bra nok :-)

Men det aller beste er en sånn som deg - som vasker uprovosert :-)

[Gjest Elextra]

Som du selv betegner deg - du vasker en del. Da ser du tydeligvis av deg selv at det trengs å vaskes.

ts beskrev at det ikke ble støvsuget på to måneder når mannen hadde ansvaret for støvsugingen - da må man til med mer tydelige krav til hva som er bra nok :-)

Men det aller beste er en sånn som deg - som vasker uprovosert :-)

''ts beskrev at det ikke ble støvsuget på to måneder når mannen hadde ansvaret for støvsugingen - da må man til med mer tydelige krav til hva som er bra nok''

Om da ikke hun støvsuget selv etter å ha ventet en uke på at han skulle gjøre det. Mange damer går i den fella der.

[Gjest Gulla Wiltersen]

''ts beskrev at det ikke ble støvsuget på to måneder når mannen hadde ansvaret for støvsugingen - da må man til med mer tydelige krav til hva som er bra nok''

Om da ikke hun støvsuget selv etter å ha ventet en uke på at han skulle gjøre det. Mange damer går i den fella der.

Det slo meg ikke engang før du skrev det... Hehe - jeg er for sta til å engang tenke på det jeg... *flau nå - nok engang avslørt som alt annet enn husmoderlig*

[Clue1365380406]

Del på husarbeidet, det er begges ansvar. Du har ansvar for barnet, og bør derfor ta dette selv. Dere er jo allerede to voksne som har ansvar for barnet, nemlig du og pappan. Kanskje han kan ha mer samvær?

Ja, han visste at du har barn da dere ble sammen, men det er likevel ikke hans barn.

[petter smart]

Jeg synes det er rimelig at man har sånn ca like mye tid igjen til å slappe av på jeg. Samt at man er villig til og evner å korrigere for at i perioder så trenger partneren at man yter mer enn ellers av en eller annen grunn fordi sånn er det i et forhold - man hjelper hverandre.

Det høres ut som du har det største problemet i at du ikke er på langt nær konkret nok ift hva du forventer av ham. Sier du at det skal støvsuges ved behov så må du finne deg i at hans behov kan tilsi at annenhver måned er plenty. Eller at han glemmer det rett og slett....

Si heller slik: Jeg vil at du støvsuger gangen og kjøkkenet mandag og fredag og resten av kåken fredag.

Jeg vil at du handler inn hver fredag etter listen jeg setter opp. Jeg vil at hvis jeg lager mat hver dag så rydder du kjøkkenet etterpå og du rydder til det er ferdig. Evt kan vi lage mat annenhver dag og rydde etter oss. Men da må du bidra med handlelisten.

Siden det ser ut til at den totale energien som trengs hos dere er litt større enn den energimengden dere har tilgjengelig burde dere kanskje vurdere en vaskehjelp feks - det kan spare dere mange krangler :-)

Ellers er det slik hos oss at stefar er hverdagspappa for mine barn og tar del i det meste av det som angår dem. Lever man sammen så lever man jo sammen.

Men - det aller viktigste er at dette må dere snakke om og finne løsninger som fungerer for dere begge på. Kanskje må du fire litt på kravene, kanskje må han strekke seg litt men dere må bli enige.

''Si heller slik: Jeg vil at du støvsuger gangen og kjøkkenet mandag og fredag og resten av kåken fredag.''

Hvorfor er det hun som skal bestemme hvor ofte det skal vaskes? Hvorfor tror alle kvinner at de sitter med fasiten?

Det de må gjøre er å bli enige om hvor ofte det skal vaskes++ og så fordele oppgavene. Og da må hun enten finne seg i at det blir sjeldnere enn hun ønsker eller gjøre alt selv.

[Gjest Har det greit, men er litt sliten]

''ts beskrev at det ikke ble støvsuget på to måneder når mannen hadde ansvaret for støvsugingen - da må man til med mer tydelige krav til hva som er bra nok''

Om da ikke hun støvsuget selv etter å ha ventet en uke på at han skulle gjøre det. Mange damer går i den fella der.

nei, jeg vet jo egentlig det, men jeg orker ikke å ha det bedritent hjemme. Jeg kommenterte da at jeg hadde gjort "hans jobb" uten å nebbe.

jeg prøvde nemlig det der med skittentøyet, og det resulterte i at det tøyt skittentøy uteover hele badet, og han kom oppgitt til meg og spurte hvor boxerne hans var. Haha.. da sa jeg bare "der du la dem sist, i skittentøyskurven".

[mil1365380270]

''Si heller slik: Jeg vil at du støvsuger gangen og kjøkkenet mandag og fredag og resten av kåken fredag.''

Hvorfor er det hun som skal bestemme hvor ofte det skal vaskes? Hvorfor tror alle kvinner at de sitter med fasiten?

Det de må gjøre er å bli enige om hvor ofte det skal vaskes++ og så fordele oppgavene. Og da må hun enten finne seg i at det blir sjeldnere enn hun ønsker eller gjøre alt selv.

Kan hende det er sånn at menn ofte spør "hvor?" og "hvor ofte?", i stedet for å gidde engasjere seg i temaet?

[Gjest Elextra]

nei, jeg vet jo egentlig det, men jeg orker ikke å ha det bedritent hjemme. Jeg kommenterte da at jeg hadde gjort "hans jobb" uten å nebbe.

jeg prøvde nemlig det der med skittentøyet, og det resulterte i at det tøyt skittentøy uteover hele badet, og han kom oppgitt til meg og spurte hvor boxerne hans var. Haha.. da sa jeg bare "der du la dem sist, i skittentøyskurven".

Ja, da har du jo også gått i fella

Oi, så glad jeg er for at mannen min tar i et tak og mer til hjemme - ellers vet jeg ikke hvordan det ville gått.

[Gjest Gulla Wiltersen]

''Si heller slik: Jeg vil at du støvsuger gangen og kjøkkenet mandag og fredag og resten av kåken fredag.''

Hvorfor er det hun som skal bestemme hvor ofte det skal vaskes? Hvorfor tror alle kvinner at de sitter med fasiten?

Det de må gjøre er å bli enige om hvor ofte det skal vaskes++ og så fordele oppgavene. Og da må hun enten finne seg i at det blir sjeldnere enn hun ønsker eller gjøre alt selv.

Det er helt riktig. Og for å få i gang den samtalen kan hun si: Jeg vil at det støvsuges sånn og sånn - ikke sant? Så kan han si at han synes det skal være sånn og sånn isteden......

Poenget var å være tydelig på hva hun mener at trengs siden mannen her ikke ser at det gror ned riundt seg.

[Gjest Gulla Wiltersen]

nei, jeg vet jo egentlig det, men jeg orker ikke å ha det bedritent hjemme. Jeg kommenterte da at jeg hadde gjort "hans jobb" uten å nebbe.

jeg prøvde nemlig det der med skittentøyet, og det resulterte i at det tøyt skittentøy uteover hele badet, og han kom oppgitt til meg og spurte hvor boxerne hans var. Haha.. da sa jeg bare "der du la dem sist, i skittentøyskurven".

Neineinei.... Du må da ikke _ta_ over for ham??? Du må lære ham dette tydeligvis. Du må si kom hit litt skatt. Og så må du peke og si at ser du at det er hybelkaniner bortover hele gulvet her? De blir fryktelig stygge og store og aggressive ettehvert. Hva tror du vi skal finne på for å få dem vekk?

Eller du kan behandle ham som et voksent menneske - noen menn tåler det ganske greit - og si til ham at her i huset fungerer overhodet ikke arbeidsfordelingen - vi må ha en skikkelig prat. Så avtaler dere når praten skal finne sted og setter dere ned og lager løsninger. Når han evt ikke følger opp sin del av denne planen så sier du til ham at han ikke holder det han lover og spør om han har tenkt til å gjennomføre det han har sagt eller om det er noen grunn til at han trenger hjelp fr deg til det akkurat nå.

Hvis man gjør dette uten å grine, kjefte osv men klarer å få frem at det rett og slett handler om å ha det noenlunde ok rundt seg så bør det være håp for de fleste.

Men du må _selvsagt_ ikke begynne å ta oppgavene fra ham og umyndiggjøre ham da.

Og du må finne deg i at hvi han foretrekker å handle og lage maten så blir det din jobb å støvsuge og rydde oppvaskmaskinen.