Mitt barn, jobb/husarbeid, humør?

[petter smart]

Det er helt riktig. Og for å få i gang den samtalen kan hun si: Jeg vil at det støvsuges sånn og sånn - ikke sant? Så kan han si at han synes det skal være sånn og sånn isteden......

Poenget var å være tydelig på hva hun mener at trengs siden mannen her ikke ser at det gror ned riundt seg.

Enkelte menn (og kvinner) hadde ikke sett skitten før de ble syke av den. Så løsningen er ikke nødvendigvis noe midt i mellom, men en må i alle fall kommunisere. Å tre ens egne regler ned over hodet på den andre fungerer garantert ikke.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Enkelte menn (og kvinner) hadde ikke sett skitten før de ble syke av den. Så løsningen er ikke nødvendigvis noe midt i mellom, men en må i alle fall kommunisere. Å tre ens egne regler ned over hodet på den andre fungerer garantert ikke.

Poenget mitt var altså at man må si til fyren "Dette er passe mye og passe frekvens" hvis han ikke skjønner det selv. Det er ikke å være diktator - det er å kommunisere i min verden :-)

[Gjest Har det greit, men er litt sliten]

Neineinei.... Du må da ikke _ta_ over for ham??? Du må lære ham dette tydeligvis. Du må si kom hit litt skatt. Og så må du peke og si at ser du at det er hybelkaniner bortover hele gulvet her? De blir fryktelig stygge og store og aggressive ettehvert. Hva tror du vi skal finne på for å få dem vekk?

Eller du kan behandle ham som et voksent menneske - noen menn tåler det ganske greit - og si til ham at her i huset fungerer overhodet ikke arbeidsfordelingen - vi må ha en skikkelig prat. Så avtaler dere når praten skal finne sted og setter dere ned og lager løsninger. Når han evt ikke følger opp sin del av denne planen så sier du til ham at han ikke holder det han lover og spør om han har tenkt til å gjennomføre det han har sagt eller om det er noen grunn til at han trenger hjelp fr deg til det akkurat nå.

Hvis man gjør dette uten å grine, kjefte osv men klarer å få frem at det rett og slett handler om å ha det noenlunde ok rundt seg så bør det være håp for de fleste.

Men du må _selvsagt_ ikke begynne å ta oppgavene fra ham og umyndiggjøre ham da.

Og du må finne deg i at hvi han foretrekker å handle og lage maten så blir det din jobb å støvsuge og rydde oppvaskmaskinen.

Jeg tok ikke over for han, jeg vaska ikke klær! Det som er poenget.. først da han merka at klærne ikke vasker seg selv, og spaserer inn i skapet hans. DA skjønte han det faktisk og ble flinkere til å sette på vask uten at jeg måtte spørre om han kunne gjøre det.

[punky brewster]

Dere må dele på husarbeidet, det synes jeg er helt naturlig. Men ville nok ikke forventet at eller forlangt at han skulle ta seg av barnet om han ikke selv tilbyr seg det.

[Gjest En som også er stefar]

Jeg synes det er naturlig at han hjelper til med barnet også siden dere har valgt å leve sammen som en familie. Det er jo ikke riktig at han kun skal ha leken med barnet, mens du har alle pliktene i tillegg.

Han vet sikkert ikke hvilke forventninger du har hatt når det kommer til dette, og det er ikke sikkert tanken har streifet han i det hele tatt. Mye av det vi gjør i hverdagen er rutinepreget, så når ingen klager går det i den samme tralten

Jeg hadde barn fra før da jeg traff mannen min. Han hadde kun leken til å begynne med, men etterhvert hjalp han til med pliktene også.

Jeg kan ikke forstå at det ikke skulle være riktig at han leker med barnet og du må ta arbeidet.

Jeg er selv stefar og gjør en god del ting sammen og for guttungen. Dog har gutten også en far. Det er imidlertid ikke slik at mor må spørre meg om å passe gutten eller noe slikt. Noe gjør en jo uansett.

Husarbeid er ellers felles og vi tar det vi misliker minst:-)

Skal jeg ha ansvaret og jobben med et barn så må jeg også kunne få ta del i styringen.