Har funnet mannen jeg vil ha men..

[Gjest Gulla Wiltersen]

Nei, det er jo det jeg har prøvd å få fram i tråden her.. og det er det jeg tenker etter å ha snakket med ham i dag..

-Likevel.. det er jo ting jeg ikke har sagt her også, som gjør at jeg vil gi ham litt tid..

-Ikke lett, når to usikre sjeler møtes, liker hverandre, men er redde for å ikke klare å prestere...

Jeg skal gi ham tid.. litt tid.. så får vi se

Da jeg møtte drømmeprinsen hadde begge behov for langsom progresjon i forholdet. For å ha alenetid osv. Det tok tid å finne ut at det ble et forhold vi ønsket å ha og fikk definert formen på.

Jeg visste fra dag én at jeg var hjemme - han også - men jeg hadde en ryggsekk så full av ballast at du vil ikke tro det, og måtte ha tid til å ta ett skritt av gangen. Jeg måtte rett og slett ha egen plass i livet mitt først før jeg kunne dele plass med noen.

Det ble utrolig bra det enda vi ikke satt limt på hverandre 24/7 i starten men bare møttes når jeg hadde barnefri gjennom lang tid.

Jeg ville ikke presentere noen for ungene før jeg visste at det var en jeg ønsket å ha i livet mitt i all overskuelig fremtid heller - de skulle ikke gjennom flere samlivsbrudd enn det med deres far. Drømmeprinsen syntes det var helt greit og for oss ble altså dette en god løsning. Med følelser helt på plass fra dag én, men hvor samlivet og forholdet ble bygget sammen over tid.

[Gjest kanskje ikke fortapt men betatt.]

Da jeg møtte drømmeprinsen hadde begge behov for langsom progresjon i forholdet. For å ha alenetid osv. Det tok tid å finne ut at det ble et forhold vi ønsket å ha og fikk definert formen på.

Jeg visste fra dag én at jeg var hjemme - han også - men jeg hadde en ryggsekk så full av ballast at du vil ikke tro det, og måtte ha tid til å ta ett skritt av gangen. Jeg måtte rett og slett ha egen plass i livet mitt først før jeg kunne dele plass med noen.

Det ble utrolig bra det enda vi ikke satt limt på hverandre 24/7 i starten men bare møttes når jeg hadde barnefri gjennom lang tid.

Jeg ville ikke presentere noen for ungene før jeg visste at det var en jeg ønsket å ha i livet mitt i all overskuelig fremtid heller - de skulle ikke gjennom flere samlivsbrudd enn det med deres far. Drømmeprinsen syntes det var helt greit og for oss ble altså dette en god løsning. Med følelser helt på plass fra dag én, men hvor samlivet og forholdet ble bygget sammen over tid.

TUSEN TAKK! for innlegget ditt!! Det var godt å lese.. er vel dette som gjelder for oss også..

Jeg vil bruke tid.. og det vil han.. jeg VIL ha ham...

[Gjest Gulla Wiltersen]

TUSEN TAKK! for innlegget ditt!! Det var godt å lese.. er vel dette som gjelder for oss også..

Jeg vil bruke tid.. og det vil han.. jeg VIL ha ham...

Asså - ikke for å dempe jubelen her nå da :-)

Men det er et viktig poeng av for drømmeprinsen og meg så var det helt greit for begge to å gjøre det på den måten. Jeg får ikke inntrykk fra innleggene dine at du synes dette er det minste greit for deg?

Det er forskjell på at du vil ha en mann som du føler det du føler for denne mannen for - og på at du faktisk vil ha denne mannen. Det eneste jeg kan si er at han antagelig ikke forandrer seg særlig.

For meg elsker jeg roen og fraværet av stress som gjør at drømmeprinsen er blitt mitt ankerpunkt i verden. Jeg vet at han ikke er ute og bekrefter seg med alt som går i skjørt hver gang jeg snur ryggen til og jeg vet at han elsker meg over alt i verden.

Men det er ikke stormer og store høyder og dype stup i livene våre - det er rolige greier som fungerer supert fordi vi begge er sånn og ønsker det sånn. Hadde en av oss lengtet etter å tas med storm eller hva man skal kalle det så hadde det ikke vært vellykket er jeg redd :-)

Men hvis det er sånn at det du lurer på er om et seriøst forhold kan starte opp slik du har beskrevet deres forhold og det eneste som stresser deg er at det ikke er det du ser for deg at starten på et dypt forhold skal være - så har det fungert fint for oss ihvertfall :-)

[Gjest Melbilla]

Asså - ikke for å dempe jubelen her nå da :-)

Men det er et viktig poeng av for drømmeprinsen og meg så var det helt greit for begge to å gjøre det på den måten. Jeg får ikke inntrykk fra innleggene dine at du synes dette er det minste greit for deg?

Det er forskjell på at du vil ha en mann som du føler det du føler for denne mannen for - og på at du faktisk vil ha denne mannen. Det eneste jeg kan si er at han antagelig ikke forandrer seg særlig.

For meg elsker jeg roen og fraværet av stress som gjør at drømmeprinsen er blitt mitt ankerpunkt i verden. Jeg vet at han ikke er ute og bekrefter seg med alt som går i skjørt hver gang jeg snur ryggen til og jeg vet at han elsker meg over alt i verden.

Men det er ikke stormer og store høyder og dype stup i livene våre - det er rolige greier som fungerer supert fordi vi begge er sånn og ønsker det sånn. Hadde en av oss lengtet etter å tas med storm eller hva man skal kalle det så hadde det ikke vært vellykket er jeg redd :-)

Men hvis det er sånn at det du lurer på er om et seriøst forhold kan starte opp slik du har beskrevet deres forhold og det eneste som stresser deg er at det ikke er det du ser for deg at starten på et dypt forhold skal være - så har det fungert fint for oss ihvertfall :-)

Her er vi også litt forskejllige, ser jeg. Jeg vil tas med storm ;o))

Med det så mener jeg at man ser på en mann om han er forelsket eller ikke.

Det hjelper ikke at han sier at han er foresket, hvis han er helt dau, hvis du forstår hva jeg mener?

[Gjest får se hvordan det ender..]

Asså - ikke for å dempe jubelen her nå da :-)

Men det er et viktig poeng av for drømmeprinsen og meg så var det helt greit for begge to å gjøre det på den måten. Jeg får ikke inntrykk fra innleggene dine at du synes dette er det minste greit for deg?

Det er forskjell på at du vil ha en mann som du føler det du føler for denne mannen for - og på at du faktisk vil ha denne mannen. Det eneste jeg kan si er at han antagelig ikke forandrer seg særlig.

For meg elsker jeg roen og fraværet av stress som gjør at drømmeprinsen er blitt mitt ankerpunkt i verden. Jeg vet at han ikke er ute og bekrefter seg med alt som går i skjørt hver gang jeg snur ryggen til og jeg vet at han elsker meg over alt i verden.

Men det er ikke stormer og store høyder og dype stup i livene våre - det er rolige greier som fungerer supert fordi vi begge er sånn og ønsker det sånn. Hadde en av oss lengtet etter å tas med storm eller hva man skal kalle det så hadde det ikke vært vellykket er jeg redd :-)

Men hvis det er sånn at det du lurer på er om et seriøst forhold kan starte opp slik du har beskrevet deres forhold og det eneste som stresser deg er at det ikke er det du ser for deg at starten på et dypt forhold skal være - så har det fungert fint for oss ihvertfall :-)

..jeg går og kjenner etter hele tiden om det er han jeg vil ha, slik han er. -Og ja, jeg er vant til full fart og stormende jubel i starten av forhold. Vel, dette kommer ikke til å skje her.. i allefall ikke ennå.. -Men han sier han savner meg, liker meg, at jeg er "alt" osv.. Men han, men sin ryggsekk må ta tiden til hjelp.. han sa så i dag, og det hjalp meg til å roe litt ned.. Har jo sett andre det har blitt bra for.. etter å ha brukt lang tid..

[Gjest Beentheredonethat]

Skulle tro det var mannen min du snakker om.

Min erfaring er at om du mangler noe nå, så tidlig i forholdet, vil det ikke bli bedre, snarere det motsatte.

Hvorfor jeg sier dette er fordi han antagelig er slik, det finnes mennesker som er litt mer avslappet i forhold til det med følelser. Jeg trodde at hvis jeg bare ventet, så ville ting bli anderledes. Slik ble det ikke, mannen min er like "sløv" og sparsom med bekreftelser og følelser som han alltid har vært. Han har det rett og slett ikke i seg. Her var det jeg som måtte ta et valg og ta ham for den han er, eller la vær. Nå var det så mye annet som bandt oss sammen, at jeg valgte å bli. Men hadde jeg skjønt dette tidligere, spørs det nok om det hadde blitt ham og meg.

Tror du må gå en runde meg deg selv, og tenker over om dette er noe du kan leve med.

[bustebeisa]

...er jo sant det, men hvor ofte treffes dere da? Vi har ungene til ulike tider, noe som gjør det vanskelig å få mye tid alene sammen. utover det, føler jeg ikke at han gjør veldig stor innsats for å treffe meg.

Nei, uff.. jeg skal, som jeg skrev over, se det an noen dager. Hvis magefølelsen sier det samme om ei uke som den gjør nå, glemmer jeg hele mannen, eller skal i allefall gjøre et forsøk.

Tror han rett og slett har vært litt for lenge alene.. han har vanskelig for å se at andres ønsker og behov.

Nå er jeg i et avstandsforhold. Jeg er hos ham hver femte uke. Da ser vi jo hverandre hele tiden, foruten når han er på jobb.

Men... Mye ved han du treffer, kunne nok vært riktig for meg. Mens for deg blir det feil, siden du i utgangspunktet sannsynligvis trenger mer oppmerksomhet enn han gir.

Og da blir det oppveiinger for din del. Kan jeg leve med ham slik han er, eller trenger jeg mer oppmerksomhet, og må derfor søke det et annet sted. Du kan jo ikke forandre ham, plussnår det gjelder nærhet og oppmerksomhet, kan det være vanskelig å forandre seg selv også.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Her er vi også litt forskejllige, ser jeg. Jeg vil tas med storm ;o))

Med det så mener jeg at man ser på en mann om han er forelsket eller ikke.

Det hjelper ikke at han sier at han er foresket, hvis han er helt dau, hvis du forstår hva jeg mener?

Det er ikke noen motsetning i det :-)

Drømmeprinsen var opp over ørene forelsket han - og jeg også :-)

Men vi måtte ta starten i museskritt uansett - jeg hadde ikke plass i livet mitt til noen storm da vi møttes. Til og med forelskelser av det kraftige slaget må vente for noen ting :-)

[bustebeisa]

...er jo sant det, men hvor ofte treffes dere da? Vi har ungene til ulike tider, noe som gjør det vanskelig å få mye tid alene sammen. utover det, føler jeg ikke at han gjør veldig stor innsats for å treffe meg.

Nei, uff.. jeg skal, som jeg skrev over, se det an noen dager. Hvis magefølelsen sier det samme om ei uke som den gjør nå, glemmer jeg hele mannen, eller skal i allefall gjøre et forsøk.

Tror han rett og slett har vært litt for lenge alene.. han har vanskelig for å se at andres ønsker og behov.

I utgangspunktet treffes vi hver femte uke. Det er slik turnusen min er.

Om sommeren treffes vi oftere, om vi har grei ferie.

Men det er også viktig med klar tale fra din kant.

Jeg har reist mest opp til ham, siden jeg faktisk har fri ei hel uke i strekk. Vi får mer ut av den uka, enn om han skulle reist ned til meg for ei helg.

Men da ferien kom, og han ikke nevnte tur til meg med et ord, begynte jeg og å lure litt på ham og hans følelser. Tok det opp med ham, og han hadde faktisk ikke forstått eller tenkt over at jeg gjerne ville ha besøk av ham.

Da jeg fortalte hva jeg tenkte og følte, kom han til meg og vi kom hverandre mye nærmere. Selv om jeg var litt usikker et lite øyeblikk, er jeg nå mye mer sikker på hans følelser og vet hvorfor han handlet som han gjorde.

Så det er viktig å snakke om hvordan du vil ha det også. :-)

[Gjest Melbilla]

Det er ikke noen motsetning i det :-)

Drømmeprinsen var opp over ørene forelsket han - og jeg også :-)

Men vi måtte ta starten i museskritt uansett - jeg hadde ikke plass i livet mitt til noen storm da vi møttes. Til og med forelskelser av det kraftige slaget må vente for noen ting :-)

Det høres fornuftig ut. Vet ikke om jeg hadde greid å være så fornuftig:-)

[Gjest Gulla Wiltersen]

Det høres fornuftig ut. Vet ikke om jeg hadde greid å være så fornuftig:-)

I den situasjonen jeg var i da - med de behovene ungene mine hadde og så nedkjørt som jeg var så var det ikke noen alternativer :-)

Men det ble en tid hvor jeg begynte å bruke ordet "vakkert". Det hadde jeg aldri brukt på noe før - ihvertfall ikke om følelser :-)