Er du glad i samboerens barn?

[Gjest Angela26]

Det er nok helt normalt slik du fòler det :-)

Men sà mà jeg si hvordan min samboer fòler det for mitt barn...

Han kom inn i livet vàrt da hun var 6 àr. Hun hadde ikke (og har fremdeles ikke) kontakt med faren sin. Fra dag én har han betraktet henne som sin egen datter. Dette var jo fòlelser som vokste over tid, selvsagt.

Hun kaller han pappa, og han ser pà henne som sin datter. Jeg ser det, og jeg merker det, i ord og handling. Om hun er borte fra oss noen dager, savner han henne og vil ha henne hjem. Nàr hun da kommer hjem igjen, er det dulling og omfavnelser og klemmer. Han er mer ivrig enn meg nesten :-)

Men han er en storhjertet mann. Hele familien hans er slik. Jeg tror de er unike :-)

Jeg venter nà barn med han, og jeg vet at han ikke vil elske dette barnet hòyere enn min (vàr) datter. Det samme med svigerforeldrene mine. De sa det til meg en dag her, at " vi kommer ikke til à elske dette barnet hòyere enn xxx. For oss er de begge barnebarna vàre".

[Mrs. Wallace]

Det er nok helt normalt slik du fòler det :-)

Men sà mà jeg si hvordan min samboer fòler det for mitt barn...

Han kom inn i livet vàrt da hun var 6 àr. Hun hadde ikke (og har fremdeles ikke) kontakt med faren sin. Fra dag én har han betraktet henne som sin egen datter. Dette var jo fòlelser som vokste over tid, selvsagt.

Hun kaller han pappa, og han ser pà henne som sin datter. Jeg ser det, og jeg merker det, i ord og handling. Om hun er borte fra oss noen dager, savner han henne og vil ha henne hjem. Nàr hun da kommer hjem igjen, er det dulling og omfavnelser og klemmer. Han er mer ivrig enn meg nesten :-)

Men han er en storhjertet mann. Hele familien hans er slik. Jeg tror de er unike :-)

Jeg venter nà barn med han, og jeg vet at han ikke vil elske dette barnet hòyere enn min (vàr) datter. Det samme med svigerforeldrene mine. De sa det til meg en dag her, at " vi kommer ikke til à elske dette barnet hòyere enn xxx. For oss er de begge barnebarna vàre".

''De sa det til meg en dag her, at " vi kommer ikke til à elske dette barnet hòyere enn xxx. For oss er de begge barnebarna vàre".''

Åh, så fint sagt av svigerfamilien. Blir helt rørt, jeg. )

[Gjest Angela26]

''De sa det til meg en dag her, at " vi kommer ikke til à elske dette barnet hòyere enn xxx. For oss er de begge barnebarna vàre".''

Åh, så fint sagt av svigerfamilien. Blir helt rørt, jeg. )

Ja, jeg ogsà :-) De er virkelig noe for seg selv :-)

[mariaflyfly]

[quote name=Lotte )' timestamp='1224845423' post='3994609]

Jeg har ingen erfaring, har kun fellesbarn med ektemannen.

Men jeg er glad i venners barn, altså de vi har mye kontakt med.

Jeg tror ikke det er mulig å bli like glad i stebarn, som egne barn.

Jeg har bevis for at du tar feil.

Min kjære har en stedatter fra et tidligere forhold som han har "vanlig samvær" med, og som han setter like høyt som jeg gjør med mine barn. Han regner henne for sin datter på lik linje som jeg gjør med Datra, og han ville gjort absolutt alt for henne.

[Lotte :o)]

Jeg har bevis for at du tar feil.

Min kjære har en stedatter fra et tidligere forhold som han har "vanlig samvær" med, og som han setter like høyt som jeg gjør med mine barn. Han regner henne for sin datter på lik linje som jeg gjør med Datra, og han ville gjort absolutt alt for henne.

Jeg har jo skrevet at det kan skje, enn så lenge han ikke har egne barn ;o) Ingen regel uten unntak.

[løvinne71]

Hvems er de da da?

Adopterte barn er barn man har tatt ANSVAR for som sine egne! Men de er og blir "ikke-biologiske" barn som er født av andre foreldre.

Man har ikke slektskap til dem. Og i de fleste tilfeller er dette også godt synlig hvis man adopterer barn fra andre deler av verden.

Adoptivbarn og biologiske barn er riktignok likestillte rent juridisk, men i praksis er det nok allikevel stor forskjell.

Om man generellt blir like glad i, og føler samme tilknytning til adoptivbarn som i biologiske barn, kan jeg derimor ikke uttale meg om.

[Gjest lissom]

Adopterte barn er barn man har tatt ANSVAR for som sine egne! Men de er og blir "ikke-biologiske" barn som er født av andre foreldre.

Man har ikke slektskap til dem. Og i de fleste tilfeller er dette også godt synlig hvis man adopterer barn fra andre deler av verden.

Adoptivbarn og biologiske barn er riktignok likestillte rent juridisk, men i praksis er det nok allikevel stor forskjell.

Om man generellt blir like glad i, og føler samme tilknytning til adoptivbarn som i biologiske barn, kan jeg derimor ikke uttale meg om.

Ingen har vel sakt adoptivbarn blir biologiske, men ens egne blir de.

Hvems er de ellers? De var de biologiske foreldrenes barn, men nå er de adoptivforeldrenes barn.

Å adoptere betyr å ta til seg som sitt eget.

Kan du utdype hva du la i dette:

"Adoptivbarn og biologiske barn er riktignok likestillte rent juridisk, men i PRAKSIS er det nok allikevel stor forskjell."

Tror ikke du har mye erfaring med adopterte, nei ;o)

Men, man lærer så lenge man lever.

Ha en fin dag.

[laban]

Adopterte barn er alldeles ikke egne barn.

De er ens egne barn, men selvfølgelig ikke egenfødte og ikke biologiske.

De har ikke (adoptiv)foreldrenes gener, men forøvrig er de helt og holdent deres barn.

[løvinne71]

Ingen har vel sakt adoptivbarn blir biologiske, men ens egne blir de.

Hvems er de ellers? De var de biologiske foreldrenes barn, men nå er de adoptivforeldrenes barn.

Å adoptere betyr å ta til seg som sitt eget.

Kan du utdype hva du la i dette:

"Adoptivbarn og biologiske barn er riktignok likestillte rent juridisk, men i PRAKSIS er det nok allikevel stor forskjell."

Tror ikke du har mye erfaring med adopterte, nei ;o)

Men, man lærer så lenge man lever.

Ha en fin dag.

Tråden her handler om man kan bli like glad i andres barn som i egne barn!

Så da blir det jo et definisjonsspørsmål hva man mener med "egne"?

Og hvis man definerer "egne" barn som biologiske barn, (som det har blitt gjort gjennomgående i denne tråden) så er det selvsagt forskjell på adoptivbarn, som er født av andre foreldre i en annen del av verden, og biologiske barn man selv har unfanget, båret frem og født, og som man har felles gener

med.

Definerer man derimot "egne" som barn man har ANSVARET for, så er selvsagt adoptivbarn også "egne" barn.

Men de kan alllikevel ikke sammenlignes og likestilles 100% med biologiske barn.

Det jeg mener med at adoptivbarn er JURIDISK likestillt, er at forholdet mellom adoptivforeldre og adoptivbarn, er omfattet av de samme reglene i lovverket som forholdene mellom biologiske foreldre og barn.

Dvs at de forholder seg til de samme plikter og rettigheter i lovverket som f.eks. forsørgeransvar, rett til permisjoner og støtteordninger, og at det gjelder de samme reglene innen f.eks arve-rett.

Nei, jeg har ikke personlig erfaring med adopterte barn. (Ikke at jeg skjønner hva det har med saken å gjøre) Men jeg har da egne (biologiske) barn, og har erfart at følelsene og tilhørigheten man får til disse, er helt unik!

Biologiske barn vil alltid være i særklasse!

Det er nærmest en naturlov, og de fleste som har skrevet i denne tråden har nok erfart det samme.

[Gjest anna k]

Tråden her handler om man kan bli like glad i andres barn som i egne barn!

Så da blir det jo et definisjonsspørsmål hva man mener med "egne"?

Og hvis man definerer "egne" barn som biologiske barn, (som det har blitt gjort gjennomgående i denne tråden) så er det selvsagt forskjell på adoptivbarn, som er født av andre foreldre i en annen del av verden, og biologiske barn man selv har unfanget, båret frem og født, og som man har felles gener

med.

Definerer man derimot "egne" som barn man har ANSVARET for, så er selvsagt adoptivbarn også "egne" barn.

Men de kan alllikevel ikke sammenlignes og likestilles 100% med biologiske barn.

Det jeg mener med at adoptivbarn er JURIDISK likestillt, er at forholdet mellom adoptivforeldre og adoptivbarn, er omfattet av de samme reglene i lovverket som forholdene mellom biologiske foreldre og barn.

Dvs at de forholder seg til de samme plikter og rettigheter i lovverket som f.eks. forsørgeransvar, rett til permisjoner og støtteordninger, og at det gjelder de samme reglene innen f.eks arve-rett.

Nei, jeg har ikke personlig erfaring med adopterte barn. (Ikke at jeg skjønner hva det har med saken å gjøre) Men jeg har da egne (biologiske) barn, og har erfart at følelsene og tilhørigheten man får til disse, er helt unik!

Biologiske barn vil alltid være i særklasse!

Det er nærmest en naturlov, og de fleste som har skrevet i denne tråden har nok erfart det samme.

Jeg tror ikke det er noen forskjell på tilhørigheten man får til egenfødte barn kontra adopterte, det vil uansett variere fra forelder til forelder, og synes man ikke på noen måte kan sidestille adopterte barn med stebarn.

[løvinne71]

Jeg tror ikke det er noen forskjell på tilhørigheten man får til egenfødte barn kontra adopterte, det vil uansett variere fra forelder til forelder, og synes man ikke på noen måte kan sidestille adopterte barn med stebarn.

Nei man kan ikke sidestille adoptivbarn og stebarn.

Men det kan man ikke gjøre med adoptivbarn og biologiske barn heller.

Biologiske barn er i særklasse - uansett hvilke andre barn man sammenligner med.

[fei1365380229]

Tråden her handler om man kan bli like glad i andres barn som i egne barn!

Så da blir det jo et definisjonsspørsmål hva man mener med "egne"?

Og hvis man definerer "egne" barn som biologiske barn, (som det har blitt gjort gjennomgående i denne tråden) så er det selvsagt forskjell på adoptivbarn, som er født av andre foreldre i en annen del av verden, og biologiske barn man selv har unfanget, båret frem og født, og som man har felles gener

med.

Definerer man derimot "egne" som barn man har ANSVARET for, så er selvsagt adoptivbarn også "egne" barn.

Men de kan alllikevel ikke sammenlignes og likestilles 100% med biologiske barn.

Det jeg mener med at adoptivbarn er JURIDISK likestillt, er at forholdet mellom adoptivforeldre og adoptivbarn, er omfattet av de samme reglene i lovverket som forholdene mellom biologiske foreldre og barn.

Dvs at de forholder seg til de samme plikter og rettigheter i lovverket som f.eks. forsørgeransvar, rett til permisjoner og støtteordninger, og at det gjelder de samme reglene innen f.eks arve-rett.

Nei, jeg har ikke personlig erfaring med adopterte barn. (Ikke at jeg skjønner hva det har med saken å gjøre) Men jeg har da egne (biologiske) barn, og har erfart at følelsene og tilhørigheten man får til disse, er helt unik!

Biologiske barn vil alltid være i særklasse!

Det er nærmest en naturlov, og de fleste som har skrevet i denne tråden har nok erfart det samme.

'Biologiske barn vil alltid være i særklasse! Det er nærmest en naturlov, og de fleste som har skrevet i denne tråden har nok erfart det samme'.

Vet at denne tråden ikke handler om adoptivbarn, men utsagnet ditt bør ikke stå uimotsagt. Jeg har 4 barn, et av dem er adoptert. Mine biologiske barn står overhodet ikke i noen særklasse i forhold til mitt adopterte. De er akkurat like mye mine barn alle fire, jeg er akkurat like mye løvemor for alle.

Den biologien betyr overhodet ingenting når det gjelder følelsene våres for barna.

[fei1365380229]

Nei man kan ikke sidestille adoptivbarn og stebarn.

Men det kan man ikke gjøre med adoptivbarn og biologiske barn heller.

Biologiske barn er i særklasse - uansett hvilke andre barn man sammenligner med.

Det kan du ikke vite siden du ikke har praktisk erfaring. Når det er sagt så er det heldig at ikke alle adopterer. Det er jo noen som mangler empati også og de vil kanskje ha det som deg, men de tror jeg ikke blir så veldig glad i sine biologiske barn heller.

[fei1365380229]

''Stebarn er en risikosone, det er barn som (kanskje) flytter ut av livet ditt om forholdet skjærer seg. Derfor er det en mulighet for at enkelte ikke knytter seg i større grad til partnerens barn fra tidligere forhold.''

I så fall burde jo samme forbeholde gjelde ny samboer. Men skjønner likevel litt hva du mener, da.

Hvordan får du ramme rundt igjen? Jeg trodde det var 'hei', men dette fungerer ikke :-(

[....AV]

Hvordan får du ramme rundt igjen? Jeg trodde det var 'hei', men dette fungerer ikke :-(

Du må ha to ' foran og bak.

[fei1365380229]

Du må ha to ' foran og bak.

''takk''

[fei1365380229]

Tråden her handler om man kan bli like glad i andres barn som i egne barn!

Så da blir det jo et definisjonsspørsmål hva man mener med "egne"?

Og hvis man definerer "egne" barn som biologiske barn, (som det har blitt gjort gjennomgående i denne tråden) så er det selvsagt forskjell på adoptivbarn, som er født av andre foreldre i en annen del av verden, og biologiske barn man selv har unfanget, båret frem og født, og som man har felles gener

med.

Definerer man derimot "egne" som barn man har ANSVARET for, så er selvsagt adoptivbarn også "egne" barn.

Men de kan alllikevel ikke sammenlignes og likestilles 100% med biologiske barn.

Det jeg mener med at adoptivbarn er JURIDISK likestillt, er at forholdet mellom adoptivforeldre og adoptivbarn, er omfattet av de samme reglene i lovverket som forholdene mellom biologiske foreldre og barn.

Dvs at de forholder seg til de samme plikter og rettigheter i lovverket som f.eks. forsørgeransvar, rett til permisjoner og støtteordninger, og at det gjelder de samme reglene innen f.eks arve-rett.

Nei, jeg har ikke personlig erfaring med adopterte barn. (Ikke at jeg skjønner hva det har med saken å gjøre) Men jeg har da egne (biologiske) barn, og har erfart at følelsene og tilhørigheten man får til disse, er helt unik!

Biologiske barn vil alltid være i særklasse!

Det er nærmest en naturlov, og de fleste som har skrevet i denne tråden har nok erfart det samme.

''Biologiske barn vil alltid være i særklasse! Det er nærmest en naturlov, og de fleste som har skrevet i denne tråden har nok erfart det samme''.

Vet at denne tråden ikke handler om adoptivbarn, men utsagnet ditt bør ikke stå uimotsagt. Jeg har 4 barn, et av dem er adoptert. Mine biologiske barn står overhodet ikke i noen særklasse i forhold til mitt adopterte. De er akkurat like mye mine barn alle fire, jeg er akkurat like mye løvemor for alle.

Den biologien betyr overhodet ingenting når det gjelder følelsene våres for barna.

[Gjest Elextra]

Hvordan får du ramme rundt igjen? Jeg trodde det var 'hei', men dette fungerer ikke :-(

Du må ha to av de fnuttene du bruker rundt 'hei' i innlegget ditt.

Med andre ord som her, minus mellomrommene:

' ' hei ' '

'' comprende? :-) ''

[løvinne71]

'Biologiske barn vil alltid være i særklasse! Det er nærmest en naturlov, og de fleste som har skrevet i denne tråden har nok erfart det samme'.

Vet at denne tråden ikke handler om adoptivbarn, men utsagnet ditt bør ikke stå uimotsagt. Jeg har 4 barn, et av dem er adoptert. Mine biologiske barn står overhodet ikke i noen særklasse i forhold til mitt adopterte. De er akkurat like mye mine barn alle fire, jeg er akkurat like mye løvemor for alle.

Den biologien betyr overhodet ingenting når det gjelder følelsene våres for barna.

Jeg har aldri påstått at man ikke kan bli like GLAD I andres barn, som i biologiske.

Men de er allikevel ikke 100% sammanlignbart med biologiske barn.

[fei1365380229]

Jeg har aldri påstått at man ikke kan bli like GLAD I andres barn, som i biologiske.

Men de er allikevel ikke 100% sammanlignbart med biologiske barn.

Akkurat som den ene gutten min ikke er 100 % sammenlignbare med den andre gutten min og de er biologiske.