Hva er sannsynlig framtid?

[Gjest Tapertrynet]

Nå lurer jeg på så mye, jeg vet ikke hva jeg skal spørre om først, alt er bare kaos.

Skal prøve å konsentrere meg om en ting.

Vi er nettopp separert, og han har endelig turd å fortelle at han har en kjæreste (en av dem han tidligere har bedratt meg med ). Dette etter press fra meg, siden han har løyet om mange ting, bl.a fått meg til å ha barna over mye lenger tid enn opprinnelig avtalt, med angivelig gode grunner, mens han i virkeligheten knullet kjæresten på andre siden av kloden. Jeg har endelig skjønt sammenhengen og er nå sint. Lei av å bli ført bak lyset, lei av å bli lurt.

Mine svigerforeldre er det nærmeste jeg har foreldre, og min svigerinne har vært en god venninne, men nå tør jeg ikke snakke med noen av dem. Ingen av dem kjenner til denne kjæresten, og jeg vil ha et godt forhold til dem. Nå er jeg bare sint, skuffet, bitter og helt forferdelig trist. Og redd for å si forferdelige ting. ER DET I DET HELE TATT MULIG Å HA KONTAKT MED DEM????? Jeg ser nå omrisset av en umulighet, at jeg på et punkt vil bli nødt til å droppe kontakten med dem helt. Kanskje de skal bli venner med denne nye kjæresten etter hvert, hun som er 20 år yngre enn meg *grøss*

Dette er et mareritt.

[Gjest bareentanke]

Huff, forstår at ting blir kaos i følelseslivet av slike ting.

Hva skal man så si. Det er nærliggende å tro at hvis han fortsetter forholdet med denne damen, så blir hun introdusert for familien hans på et eller annet tidspunkt. Slik ville det vært om han traff ei ny ett år frem i tid også. Ditt og hans samliv er over og det medfører selvsagt endringer i forhold til hans familie også, det gjør i hvertfall det for de fleste av oss.

Etter mitt samlivsbrudd hadde jeg nær kontakt med hans foreldre i lang tid pga vårt felles barn og selvsagt fordi jeg satte stor pris på dem.

Men så gikk livet videre, han fant en ny partner og det ble selvsagt vanskelig for meg å bare stikke innom "eks-svigers" når jeg følte for det. Det var plutselig en annens territorium jeg trådde inn i. Jeg ble ikke lengre bedt i selskaper, bursdager o.l naturlig nok, men jeg stakk innom en dag før eller etter jeg da Jeg har den dag i dag kontakt med dem - 12 år senere og stikker alltid innom med en blomsterkvast ved juletider, ringer ved bursdager og senest i sommer stakk jeg innom de på hytta. Men det har blitt mye mindre, for jeg har også stiftet familie på nytt. Så de i likhet med min egen familie står meg nærmest nå.

Det er sikkert vanskelig der du nå sitter å forespeile deg at livet ditt går videre med mulig ny partner i fremtiden og at du også vil føle det naturlig at kontakten med hans familie blir mindre og mindre som en følge av at ditt liv også vil endres. Du trenger i første omgang å slikke dine sår og forsone deg med den situasjonen du nå befinner deg i. Jeg misunner deg ikke, men husk at veien blir til mens vi går. Ting som i dag opptar deg sterkt vil om et par år ikke være noe du bryr hodet med i det hele tatt. Du står midt oppi ferske følelser av svik og bedrag, og det er kaotisk for oss alle.

Gi deg selv tid til å bearbeide og livet vil garantert før eller senere by deg på nye gleder og opplevelser og dette vil være historie.

[bustebeisa]

Det er nå 9 år siden jeg og far til jentene mine gikk fra hverandre.

Siden begge mine foreldre er døde, og farmor til jentene er den enste besteforelderen i live, har vi alle hatt et ønske om å fortsette å holde kontakten.

Kontakten er ikke like stor nå som tidligere, men det har en del å gjøre med at farmora har hytte i Sverige og bor der så og si i et fra april til oktober.

Men om dere ønsker det, er det fullt mulig å holde kontakten. Selv med nye partnere i bildet.

Farmor til jentene kalte meg svigerdatter i mange år etter at det ble slutt mellom meg og faren. Selv når det var andre partnere i bildet på hans side. Ved siste besøk hos henne, spurte hun meg om kjærlighetslivet til sønnen sin...

Du har det tøfft nå. Og verden ser skummel og mørk ut. Men ting vil bli bra igjen. Og selv om dere begge får nye partnere, kan forholdet til eks svigerfamilie holde seg fint. Selv om du sikkert må regne med at du ikke blir bedt i alle store familieselskaper og slikt.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Hvis du får overtalt Lillemus til å gi deg noen råd om å håndtere ting i den nærmeste fremtid nå så tror jeg du kan få god hjelp til å ivareta relasjonen best mulig til både eksen din, den nye damen hans og familien hans på en bra måte - hun ser ut til å ha fptt det til.

[Lillemus]

Hvis du får overtalt Lillemus til å gi deg noen råd om å håndtere ting i den nærmeste fremtid nå så tror jeg du kan få god hjelp til å ivareta relasjonen best mulig til både eksen din, den nye damen hans og familien hans på en bra måte - hun ser ut til å ha fptt det til.

Nå er bakgrunnen litt forskjellig her da - min eks forlot meg til fordel for ei som faktisk er hakket eldre enn meg og forholdene hos oss var helt annerledes enn hos trådstarter. )

[Gjest Gulla Wiltersen]

Nå er bakgrunnen litt forskjellig her da - min eks forlot meg til fordel for ei som faktisk er hakket eldre enn meg og forholdene hos oss var helt annerledes enn hos trådstarter. )

Joa - men prosjektet fremover er du uansett bra på :-)

Ihvertfall skal ikke jeg komme med noen gode eksempler her *lol*

[Lillemus]

Du trenger slett ikke grue deg for å ha kontakt med hans slekt - det er _han_ som har vært drittsekken her og har gått bak ryggen din. Møt dem med rak rygg og vennlighet, men ikke snakk stygt om ham, de er tross alt av hans slekt og da kan de fort snu seg mot deg. Jeg tillot heller ingen andre å snakke stygt om eksen min til meg, det var ikke nødvendig.

Jeg har kontakt med flere i slekta til eksen, sender brev og bilder en gang eller to i året og får et kort til bursdagen. Stikker innom og hilser på om vi er i samme by osv. En nesten jevnaldrende jente sa til meg at hun gjerne ville holde kontakten for "du er både slekt og venninne du!" ) Så vi mailer og utveksler bilder av og til, kjempekoselig.

Svelg kameler så hårene setter seg tett i tett i halsen for ungenes skyld! Det vil du ha masse igjen for siden. Oppfør deg som et voksent menneske overfor både ham og jentungen han har funnet seg selv om du har mest lyst til å smøre neven i nesa på dem begge. Den beste "hevnen" du kan gi ham er at du rakrygget går videre og får et fint liv! ) Vær samarbeidsvillig og smidig og tenk _alltid_ på ungenes beste, ikke på ditt eget. Du vil garantert vinne på det i lengden!

[Gjest Kanskje ikke fullt så Tapertrynet]

Du trenger slett ikke grue deg for å ha kontakt med hans slekt - det er _han_ som har vært drittsekken her og har gått bak ryggen din. Møt dem med rak rygg og vennlighet, men ikke snakk stygt om ham, de er tross alt av hans slekt og da kan de fort snu seg mot deg. Jeg tillot heller ingen andre å snakke stygt om eksen min til meg, det var ikke nødvendig.

Jeg har kontakt med flere i slekta til eksen, sender brev og bilder en gang eller to i året og får et kort til bursdagen. Stikker innom og hilser på om vi er i samme by osv. En nesten jevnaldrende jente sa til meg at hun gjerne ville holde kontakten for "du er både slekt og venninne du!" ) Så vi mailer og utveksler bilder av og til, kjempekoselig.

Svelg kameler så hårene setter seg tett i tett i halsen for ungenes skyld! Det vil du ha masse igjen for siden. Oppfør deg som et voksent menneske overfor både ham og jentungen han har funnet seg selv om du har mest lyst til å smøre neven i nesa på dem begge. Den beste "hevnen" du kan gi ham er at du rakrygget går videre og får et fint liv! ) Vær samarbeidsvillig og smidig og tenk _alltid_ på ungenes beste, ikke på ditt eget. Du vil garantert vinne på det i lengden!

tusen tusen takk Lillemus, dette skal jeg klare.

Ser nå klarere, ser at mitt følelsesliv er altfor sterkt knyttet til kva han sier og gjør - jeg må løsrive meg.

Jeg gikk bort til ham i dag og "sluttet fred": sa at jeg ikke ville være sint lengre, at han ikke trenger å fortelle meg alt mulig, men at det han forteller må være sant. Det er bedre nå. Puh.

Tror det blir bedre. Skal følge dine råd!

[Lillemus]

tusen tusen takk Lillemus, dette skal jeg klare.

Ser nå klarere, ser at mitt følelsesliv er altfor sterkt knyttet til kva han sier og gjør - jeg må løsrive meg.

Jeg gikk bort til ham i dag og "sluttet fred": sa at jeg ikke ville være sint lengre, at han ikke trenger å fortelle meg alt mulig, men at det han forteller må være sant. Det er bedre nå. Puh.

Tror det blir bedre. Skal følge dine råd!

Det går fint etterhvert, helt sikkert, men det er klart det er et stort sjokk og en real omveltning i begynnelsen.

Dere trenger ikke snakke sammen om annet enn ting som har med ungene å gjøre - og sikkert om fordeling av innbo og hus/leilighet nå i begynnelsen. Om han vil fortelle deg om sitt forhold til denne jentungen så gi ham klar beskjed om at du ikke er interessert i å høre om det. Skulle det ikke gå inn så spør om han ville ha likt å høre på om du begynte å legge ut om din evt. nye partner.

Stol på deg selv nå og stå på egne bein, du vil kjenne at du faktisk står ganske så støtt selv om han ikke er der. )