åh, så glad jeg er i han

[Gjest vil gjerne satse]

Jaja....Vi har vært av og på i lang tid nå. Etter mye trøbbel i forholdet har jeg sagt at jeg ikke vil ha mer med han å gjøre. Han vil fortsette,og gjøre alt i hans makt for at vi skal få det bedre.Selv tviler jeg på at dette er mulig, og gjort den tanken klar for han.

Det har vært for mange lovnader og snakk om forandring før, uten at dette har skjedd i praksis. Men nå lurer jeg på om det er JEG som rett og slett krever for mye og ikke akspterer han for den han er. Selv om det er lite som skal til før jeg "bækker" ut, så har jeg innsett at jeg kanskje overreagerer litt vel mye på ting.

Vi bor ikke sammen, men mitt høyeste ønske er å bo sammens med han.Vi har ikke snakket mye om dette siste tiden, og ingen av oss er klar for det steget uansett nå.

Jeg savner han, savner lukten av han, armene hans, kjærligheten, omtanken og omsorgen. For dèt han han virkelig for meg. Han elsker meg og ville gjort alt for meg.

Jeg tror at om jeg ville prøve igjen med han, så ville han gjort alt for oss.Jeg også.Og jeg vet også at jeg ville vært nødt til å roe meg ned, akseptere at han er som han er, og heller gi bedskjed om ting på en rettferdig måte, i stedet for å flippe ut og bare kutte ut med en gang. Jeg vet vi begge har måttet gi et kraftig tak for å få oss på rett kjøl igjen. Og det ville være værdt det, for jeg elsker han.Og skulle bare ønske jeg kunne dra hjem til han, ta omkring han og fortelle han dette.

Selv om vi har fått endel arr begge to, er vi likevell glad i hverandre og er villige til å kjempe. Vi må begge legge alt det vonde bak oss, og heller fokusere på nå og framtiden.

Håper bare at dette ikke bare er et blaff. Og at jeg tenker annerledes igjen i morgen......Jeg håper jeg får mulighet til å treffe han i dag og holde omkring han.

[Gjest umulig kjærlighet]

Don't go for 2nd best...

Jeg tror du savngr noen, men ikke han.

[Gjest vil gjerne satse]

Don't go for 2nd best...

Jeg tror du savngr noen, men ikke han.

Jo det er han jeg savner. Tenker på han kontinuerlig. Vi har det så godt sammen når vi har det bra. Og dèt har vi ofte hatt.

[Gjest Elextra]

''Det har vært for mange lovnader og snakk om forandring før, uten at dette har skjedd i praksis.''

Min erfaring er at slike menn (og enkelte kvinner) ikke forandrer seg. Du bør ta stilling til om du kan leve med de manglene forholdet hadde og han slik han er - du bør ikke håpe på at forandringer vil skje.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Det du må gjøre er å se på ham _med åpne øyne_. Er han slik du ønsker at han skal være eller må han forandre seg for å bli den du vil ha?

Vil du ha den han er så er han riktig. Vil du ha ham annerledes er han antagelig ikke den riktige.

[Gjest en annen kvinne]

Det du må gjøre er å se på ham _med åpne øyne_. Er han slik du ønsker at han skal være eller må han forandre seg for å bli den du vil ha?

Vil du ha den han er så er han riktig. Vil du ha ham annerledes er han antagelig ikke den riktige.

"Vil du ha den han er så er han riktig. Vil du ha ham annerledes er han antagelig ikke den riktige"

- Men på hvilken måte?

Jeg kunne skrevet nesten akkurat det samme som "vil gjerne satse". Vi har et enormt sår med oss, som han har påført ekteskapet. Jeg vil ha ham fordi han er så snill, men han må bli mer omsorgsfull (noe han etter mange harde runder fra meg er begynt å bli). Men, jeg er ikke lenger tiltrukket slik jeg var før. Blant annet fordi han er litt for maskulin utseendemessig ift hva jeg tenner virkelig på... Tidligere var det greit, men nå føles det ikke så greit lenger, pga hans svik (han knullet og koste med en kollega i en periode). Føler at jeg går glipp av noe seksuelt.

Men utover det er han begynt å bli enda mer perfekt enn han var før. What to do...

[Gjest Gulla Wiltersen]

"Vil du ha den han er så er han riktig. Vil du ha ham annerledes er han antagelig ikke den riktige"

- Men på hvilken måte?

Jeg kunne skrevet nesten akkurat det samme som "vil gjerne satse". Vi har et enormt sår med oss, som han har påført ekteskapet. Jeg vil ha ham fordi han er så snill, men han må bli mer omsorgsfull (noe han etter mange harde runder fra meg er begynt å bli). Men, jeg er ikke lenger tiltrukket slik jeg var før. Blant annet fordi han er litt for maskulin utseendemessig ift hva jeg tenner virkelig på... Tidligere var det greit, men nå føles det ikke så greit lenger, pga hans svik (han knullet og koste med en kollega i en periode). Føler at jeg går glipp av noe seksuelt.

Men utover det er han begynt å bli enda mer perfekt enn han var før. What to do...

Venskelig - jeg vet ærlig talt ikke. Bruke litt tid og kjenne etter og se om han er sitt nye jeg for egen motor kanskje?

[Gjest en annen kvinne]

Venskelig - jeg vet ærlig talt ikke. Bruke litt tid og kjenne etter og se om han er sitt nye jeg for egen motor kanskje?

ja det er sånn jeg også tenker..... takk for svar :-)

[Gjest]

Husk at det handler om å ta seg tid..Være romslig i forhold til ulike rytmer, og behov for kontakt. Ingen er feilfri, det vil alltid være noe å sette fingeren på. Det er viktig å kunne kjenne på hverandres "hvilepuls"..Være lydhør nok til å justere seg inn.

Da er oddsen GOD..da blir det godt, samstemt og kjærligheten vil vare. Lykke til...

[Gjest Hanne45]

Det høres ut som om dette er noe du absolutt bør satse på..

Man får så sjelden den muligheten å elske noen... Han kan være

ditt livs kjærlighet.. jeg hadde tatt kontakt snarest....

[Gjest vil gjerne satse]

Det høres ut som om dette er noe du absolutt bør satse på..

Man får så sjelden den muligheten å elske noen... Han kan være

ditt livs kjærlighet.. jeg hadde tatt kontakt snarest....

Ja det skal jeg gjøre. Jeg fikk kontakt i går, og sa jeg ville fortelle han noe. Han kom, og vi bare hang rundt halsen på hverandre ))

Jeg elsker å se han så glad igjen, og følelsen min er også helt annerledes. Jeg angrer ikke ett sekund.

[Gjest vil gjerne satse]

Det du må gjøre er å se på ham _med åpne øyne_. Er han slik du ønsker at han skal være eller må han forandre seg for å bli den du vil ha?

Vil du ha den han er så er han riktig. Vil du ha ham annerledes er han antagelig ikke den riktige.

Jeg har sett på han som den personen 'JEG vil han skal være, og ikke hatt nok aksept for den han faktisk er. Og dette forklarte jeg han i går, at jeg ville akseptere han for den han er.

Jeg vil ha han slik han er, ikke streve etter å få han til å være en annen. )

[Gjest vil gjerne satse]

Det du må gjøre er å se på ham _med åpne øyne_. Er han slik du ønsker at han skal være eller må han forandre seg for å bli den du vil ha?

Vil du ha den han er så er han riktig. Vil du ha ham annerledes er han antagelig ikke den riktige.

Jeg har alltid villet ha han på en annen måte enn den han er. Og derfor, som du sier, har han ikke vært den riktige.

Men han har rett til å få være seg selv, og den var jo den personen jeg i utgangspunktet forelsket meg i. Og etter mye trøbbel, men også mye flott i 4 år, er jeg fortsatt forelsket i han. Og han i meg.