13åring

[Gjest vensu]

Hei..trenger såret til hjelp. Ble skilt for 9 år siden, og siden da har samværet med far og datter vært svært vanskelig. Jeg har måtte overtale henne å være sammen med far. Han fikk seg ny familie og en lille bror, og samvært ble mer stabilt i ca 2. Så ble de skilt og han stakk til utlandet og var borte i nesten 2 år, med svært lite kontakt. Nå er han tilbake, og vil ha vanlig samvære med henne, annen hver helg. Hun sier at hun hater ham, og hun ikke vil se ham i det hele tatt, og at hun ikke forstår at jeg kunne falle for noe sånt.. Han sier at jeg skal tvinge henne, og si at det er ikke noe hun kan bestemme, men når hun blir 16, kan hun gjøre som hun vil. Han har nå fått seg ny familie i utlandet, og har 2 andre barn, og reise mye ditt. Jeg har prøvd å si at hver 14 dag lørdag til søndag, må være greit, fordi hun ikke kan forvente å ha venner rundt seg hele tiden, og at det er jo faren hennes. Hva gjøre man i en slik situasjon, er jo veldig ustabil, og kan man virkelig tvinge en 13 åring til samvær når hun er så strek i mot det?? Trenger såret til ett godt råd

[Luska]

Jeg tenker at det kan jo være en spesifikk grunn til at hun ikke vil være hos faren, en annen grunn enn kun generell misnøye. Uansett syns jeg det er uheldig å tvinge henne til samvær. Loven sier dessuten at unger over 12 år selv skal være med å bestemme hvem av foreldrene de skal bo hos, i dette antar jeg at det også ligger at de skal ha noe å si selv om hyppighet på samvær.

Går det an å snakke saklig med faren om dette, eller er det vanskelig? En mulighet er å kontakte familievernkontoret for en slags "mekling".

Lykke til!

[løvinne71]

Jeg tenker at det kan jo være en spesifikk grunn til at hun ikke vil være hos faren, en annen grunn enn kun generell misnøye. Uansett syns jeg det er uheldig å tvinge henne til samvær. Loven sier dessuten at unger over 12 år selv skal være med å bestemme hvem av foreldrene de skal bo hos, i dette antar jeg at det også ligger at de skal ha noe å si selv om hyppighet på samvær.

Går det an å snakke saklig med faren om dette, eller er det vanskelig? En mulighet er å kontakte familievernkontoret for en slags "mekling".

Lykke til!

I følge loven har barn over 12 år medbestemmelsesrett når det gjelder bo og samværsforhold med foreldrene.

Hun har derfor krav på å bli hørt i en evt. samværs-tvist.

Utifra det du forteller, høres det ut som hun føler seg sterkt sviktet av faren siden han har vært så ustabil i sin kontakt med henne. Det er derfor ikke så rart at hun er bitter, og kanskje ikke føler at hun kjenner ham særlig godt. Jeg skjønner derfor godt at hun kvier seg for lange helgebesøk hos en far hun kjenner dårlig, og kanskje på et sted hun ikke har venner?

Jeg synes du bør snakke med din eksmann og forklare ham dette, og få ham til å forstå at han må begynne i det små for å gjenopprette et forhold til sin datter.

Kanskje de bare kan treffes noen timer til å begynne med? Evt sammen med deg eller andre, gjerne på et nøytralt sted, og evt. finne på noe hun setter pris på.

Kan hun evt få ha med seg en god venninne på overnattingsbesøk?

Hvis hun ikke føler "besøks-plikten" så overveldende, blir hun kanskje også mere positiv til å treffe ham.

Uansett tror jeg det er viktig å gi henne tid til å gjenoppbygge kontakten før man forventer at hun skal ville tilbringe tid med ham alene.

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Barn skal uansett alder ikke tvinges til å være sammen med sin forelder mot sin vilje. En ungdom på 13 år skal definitivt ikke tvinges eller presses til samvær. Samværsretten er først og fremst for å sikre barnets rett og ikke den voksne.

I din datters tilfelle høres det ut som at kontakten har vært "på og av", først mye samvær og deretter ikke noe samvær. Det regnes for svært uheldig for barn at samværet i perioder opphører fordi den voksne av en eller annen grunn "blir borte" for barnet.

Det er både sunt og forståelig at barn reagerer negativt på en slik behandling, uansett hva som er grunnen.

Din datter må bli tatt på alvor med sine følelser og holdninger overfor sin far. Det er fullt mulig at hun kan utvikle en lyst til å være mer sammen med sin far hvis han hører på henne og prøver å forstå hvorfor hun ikke har lyst til å dra til ham.

Familievernkontorene tar imot og hjelper barn som sliter med samvær. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med deres kontor for en samtale med henne og da kan du også være med, hvis din datter ønsker det.

Der kan dere få støtte for at hun bestemmer selv, men de kan også utfordre henne og faren til en samtale som kan være viktig for dem enten for å utvikle forholdet eller for å avslutte forholdet. Det er vondt for din datter å leve slik uten at samvær er avklart. Viktig at du tar tak i dette og støtter henne.

[feanor]

I følge loven har barn over 12 år medbestemmelsesrett når det gjelder bo og samværsforhold med foreldrene.

Hun har derfor krav på å bli hørt i en evt. samværs-tvist.

Utifra det du forteller, høres det ut som hun føler seg sterkt sviktet av faren siden han har vært så ustabil i sin kontakt med henne. Det er derfor ikke så rart at hun er bitter, og kanskje ikke føler at hun kjenner ham særlig godt. Jeg skjønner derfor godt at hun kvier seg for lange helgebesøk hos en far hun kjenner dårlig, og kanskje på et sted hun ikke har venner?

Jeg synes du bør snakke med din eksmann og forklare ham dette, og få ham til å forstå at han må begynne i det små for å gjenopprette et forhold til sin datter.

Kanskje de bare kan treffes noen timer til å begynne med? Evt sammen med deg eller andre, gjerne på et nøytralt sted, og evt. finne på noe hun setter pris på.

Kan hun evt få ha med seg en god venninne på overnattingsbesøk?

Hvis hun ikke føler "besøks-plikten" så overveldende, blir hun kanskje også mere positiv til å treffe ham.

Uansett tror jeg det er viktig å gi henne tid til å gjenoppbygge kontakten før man forventer at hun skal ville tilbringe tid med ham alene.

For et j**** r***** som svikter datteren sin på denne måten, jeg forstår henne godt, og han kan bare glemme å skulle ha noe kontakt hvis hun ikke vil. Sånne mennesker bør man bare forsøke å glemme så godt det lar seg gjøre.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Det er hans jobb å være den tålmodige som tar imot hennes sårede følelser over hans svik her - og vise at han mener annerledes denne gangen ved å gå den lange veien om å bygge opp tillit hos henne steg for steg. Jeg har ikke hørt så mange eksempler på at tvang har vært vellykket ifbm å skape trygge relasjoner.

Din rolle i dette skal jo være at du ikke står i veien for eller hindrer et forsøk på å få et bedre forhold til henne og ellers være mamma som du pleier :-)