Drømte

[spiky]

I går var jeg på et arrangement på skolen til sønnen min. Pappaen og jeg er ikke sammen lenger, noe han syns er sårt, men han blir så glad når han kan holde oss i hver sin hånd i slike sammenhenger. Han lyste opp og var så stolt at vi var der begge to.

I natt så hadde jeg en drøm at vi alle tre var på ferie. Og alt var fullstendig harmonisk. Helle drømmen var innhyllet i et varmt rosa slør. Mor, far og barn. En slik situasjon er utenkelig i våken tilstand, for hverken far eller jeg ønsker oss tilbake, men jeg tror det var sønnen min sitt strålende ansikt i går som fikk meg til å drømme dette. Og når jeg våknet så hadde jeg en glad-trist følelse.

Jeg tenker på hva vi har tatt fra barnet vårt fordi vi ikke holdt ut med hverandre.

[mil1365380270]

Det du snakker om er hvordan det gjerne skulle vært, ikke hvordan det var. Altså ikke noe dere har tatt fra sønnen deres, men en drøm som ikke gikk i oppfyllelse. Det er noe annet. Høres ut som dere klarer gi han de gode tingene uten å bo sammen, det er jo helt supert.

[spiky]

Takk. Det har du jo rett i, vi har ikke tatt fra han det, for det var aldri sånn. Men sønnen min husker ikke at vi hadde det noe dårlig sammen, fordi vi skånet han. Så det er mulig at han tror det hadde vært helt topp – om mamma og pappa bare var kjærester. Det er 1 1/2 år siden vi gikk fra hverandre, men barn slutter aldri å håpe tror jeg…

[spiky]

Det du snakker om er hvordan det gjerne skulle vært, ikke hvordan det var. Altså ikke noe dere har tatt fra sønnen deres, men en drøm som ikke gikk i oppfyllelse. Det er noe annet. Høres ut som dere klarer gi han de gode tingene uten å bo sammen, det er jo helt supert.

Takk. Det har du jo rett i, vi har ikke tatt fra han det, for det var aldri sånn. Men sønnen min husker ikke at vi hadde det noe dårlig sammen, fordi vi skånet han. Så det er mulig at han tror det hadde vært helt topp – om mamma og pappa bare var kjærester. Det er 1 1/2 år siden vi gikk fra hverandre, men barn slutter aldri å håpe tror jeg…

[Gjest Gulla Wiltersen]

Det du snakker om er hvordan det gjerne skulle vært, ikke hvordan det var. Altså ikke noe dere har tatt fra sønnen deres, men en drøm som ikke gikk i oppfyllelse. Det er noe annet. Høres ut som dere klarer gi han de gode tingene uten å bo sammen, det er jo helt supert.

Akkurat det der er det viktig å holde tak i en gang iblant - det er ikke alltid at man ved en skilsmisse tar fra barna den lykkelige kjernefamilien - det er ikke alltid den er blant de valgbare alternativene.

Enig i skryt til trådstarter også :-)

[mil1365380270]

Takk. Det har du jo rett i, vi har ikke tatt fra han det, for det var aldri sånn. Men sønnen min husker ikke at vi hadde det noe dårlig sammen, fordi vi skånet han. Så det er mulig at han tror det hadde vært helt topp – om mamma og pappa bare var kjærester. Det er 1 1/2 år siden vi gikk fra hverandre, men barn slutter aldri å håpe tror jeg…

De håper nok lenge, ja. Men husk at han er som et lite trekkpapir når det gjelder deres følelser. Klarer dere være fornøyde og lykkelige, gir dere han tillatelse til det også. Unger er jo egentlig ganske sorgløse når man tar fra dem ansvaret og bekymringene. Og å ikke si sannheten, er ikke å skåne. Hvis Mamma og Pappa aldri skal bo sammen mer, kan man si det. Mener ikke han ikke skal få sørge, bare at 1 1/2 år er en stund :-)

[Lillemus]

Det er nå 5 år siden faren og jeg gikk fra hverandre og nå i sommer har begge ungene, uavhengig av hverandre, sagt at de synes jeg og min nåværende (og eksen og stemora) passer bedre sammen enn eksen og jeg!

Eldstemann synes også at det er litt fint at vi ikke er sammen for de har blitt kjent med så mange andre barn (8 små søskenbarn!) og har fått så mange fine steder å dra på ferie til etter at vi skilte lag! ) Ifølge en psykolog jeg kjenner er dette en sunn og positiv reaksjon visst. )

Så jeg føler at vi i grunnen har gitt ungene mer enn vi har tatt fra dem med skilsmissen. De har det mye bedre nå enn om vi skulle bodd sammen med den stemningen som var i heimen den siste tiden.

[Gjest anna k]

Takk. Det har du jo rett i, vi har ikke tatt fra han det, for det var aldri sånn. Men sønnen min husker ikke at vi hadde det noe dårlig sammen, fordi vi skånet han. Så det er mulig at han tror det hadde vært helt topp – om mamma og pappa bare var kjærester. Det er 1 1/2 år siden vi gikk fra hverandre, men barn slutter aldri å håpe tror jeg…

Jeg vet veldig mange barn håper. Min sønn gjorde ikke det. Han har hardnakket holdt fast på at han har visst fra første stund etter bruddet at det aldri ville bli oss igjen. Og godt er det siden vi var et tragisk forsøk på en familie. Men det er nok sant at de fleste håper, også ofte etter at en eller begge foreldrene har funnet seg noen andre.

[spiky]

De håper nok lenge, ja. Men husk at han er som et lite trekkpapir når det gjelder deres følelser. Klarer dere være fornøyde og lykkelige, gir dere han tillatelse til det også. Unger er jo egentlig ganske sorgløse når man tar fra dem ansvaret og bekymringene. Og å ikke si sannheten, er ikke å skåne. Hvis Mamma og Pappa aldri skal bo sammen mer, kan man si det. Mener ikke han ikke skal få sørge, bare at 1 1/2 år er en stund :-)

Vi har sagt det – at vi aldri skal bo sammen mer. Men jeg ser likevel håpet i øynene hans når vi er på noe alle sammen. For pappaen hans og jeg har et fredfullt forhold nå, og samarbeider fint. Og da tenker kanskje sønnen min at vi burde vært kjærester… Men jeg har sagt at mamma og pappa klarer å være gode venner men ikke kjærester.

[mil1365380270]

Vi har sagt det – at vi aldri skal bo sammen mer. Men jeg ser likevel håpet i øynene hans når vi er på noe alle sammen. For pappaen hans og jeg har et fredfullt forhold nå, og samarbeider fint. Og da tenker kanskje sønnen min at vi burde vært kjærester… Men jeg har sagt at mamma og pappa klarer å være gode venner men ikke kjærester.

Du skriver at sønnen kanskje tenker dere skulle vært kjærester. Kanskje han bare er glad for at dere har det fint og er redd det skal endre seg, fordi han vet ting plutselig kan bli annerledes uten at han vet noe på forhånd?

[spiky]

Du skriver at sønnen kanskje tenker dere skulle vært kjærester. Kanskje han bare er glad for at dere har det fint og er redd det skal endre seg, fordi han vet ting plutselig kan bli annerledes uten at han vet noe på forhånd?

Det kan hende du har rett i det. At det kanskje er jeg som legger for mye i dette. Skal prøve å legge bort den dårlige samvittigheten.

[mil1365380270]

Det kan hende du har rett i det. At det kanskje er jeg som legger for mye i dette. Skal prøve å legge bort den dårlige samvittigheten.

Tror alle foreldre tenker som deg ved samlivsbrudd. Men ingen er tjent med at du sørger over noe som aldri kan bli en realitet (mellom dere to).