Advarsel: Ang. julefeiring

[Glimtipper]

Det ser ut som jeg, for aller første gang, må tilbringe julaften vekk fra familien min. Det er ikke fordi vi skal feire med svigers, men rett og slett fordi det blir rent for dyrt å reise helt fra London til Nord-Norge tre stykker (vi bor i England). I tillegg er det vanskelig i forhold til jobb og vi vil mest sannsynlig tape penger på en eventuell permisjon i tillegg.

Dermed må jeg også, for første gang, lage jul selv. Dette er jo en flott mulighet til å starte våre egne tradisjoner. Men så er det jo slik da, at jeg er norsk og samboeren min er britisk. Spørsmålet er: Hvor langt kan jeg gå for å insistere på norske juletradisjoner?

Vi har ikke snakket om det ennå, så jeg vil moderere meg før en eventuell heftig diskusjon bryter ut

Jeg vil helst åpne gaver på julaften, ikke første juledag. Er det veldig spesielt/vanskelig/sært av meg, når vi tross alt er i England?

Jeg vil ha juletre, men det blir vel mest sannsynlig kunstig... Det er svært mange vi kjenner i England som ikke har tre i det hele tatt.

Jeg vil finne noe som kan ligne på norsk julemat.

Jeg vil lage kalender til sønnen min, jeg vil at han skal ha julestrømpe på morgenen på julaften osv osv....

Kort og godt, jeg vil stort sett ha alle mine tradisjoner med meg, fram til julaften. Etter det er jeg særdeles åpen for det meste. Samboer kan til og med besøke familien sin på første juledag, selv om jeg ikke ønsker å bli med, så kan han være der mens de åpner pakker og slikt. Jeg vet også at de har tradisjon for en familielunsj på andre juledag, det er også helt greit for meg. Nok en gang, bare jeg slipper å være med.

Blir dette helt feil utgangspunkt for en samtale om hvordan vi skal feire?

[Gjest Gulla Wiltersen]

Dette synes jeg høres ut som en fin anledning til å si ja takk - begge deler :-)

Ja til kalender og adventstid ala Norge. Ja til ribbe og pakker på julaften. Ja til mere pakker og britisk jul 1. juledag. Og jeg ville sikkert sagt nei til den lunsjen 2. juledag og erklært familiens egen tid alene sammen for åpnet.

Så får du din julaften - han sin 1. juledag og hva du gjør eller ikke gjør i adventstiden spiller vel ikke så stor rolle.

Og et juletre er ikke det verste - det hadde jeg tatt med ja.

Jeg ville lagt opp samtalen med at jeg så gjerne ville lage skikkelig jul for ham første juledag så det ikke bare blir norsk jul - med xmas pudding og hele greia, og sagt fra at kvelden før er det omkledning til middag for da er det ribbe. Og at pakkehaugen deles i to.

[Gjest ViViola]

Oj, dette kan jo bli en veldig interessant diskusjon, men hvem vet - kanskje det blir helt greit også?

''Jeg vil helst åpne gaver på julaften, ikke første juledag. Er det veldig spesielt/vanskelig/sært av meg, når vi tross alt er i England?''

Hvis det er dere 3 som skal feire sammen, så handler vel dette mest om _hvor viktig_ det er for deg/samboeren at ting blir gjort i hht tradisjon. Er dette _viktigst_, eller kan du/han fire på ønsket? Personlig hadde ikke dette vært viktig for meg, jeg hadde kjempet for noe annet. :-)

''Jeg vil ha juletre, men det blir vel mest sannsynlig kunstig... Det er svært mange vi kjenner i England som ikke har tre i det hele tatt.''

Det burde ikke være noe stort problem, med mindre samboeren _hater_ trær. Og kunstig tre er faktisk ikke det verste som kan hende i jula. Vi har hatt kunstig tre pga det ene barnets allergi i flere år, det har også sine fordeler med et tre som er pent og ikke drysser.

''Jeg vil finne noe som kan ligne på norsk julemat.''

Hvis samboeren er veldig mattradisjonell i jula, så kan dere jo bare lage litt av hvert? Gubben og jeg hadde ulik mat på julekvelden vi også (selv om vi begge er helt norske), og de første årene lagde vi _alt_. Nå har vi endt opp med å moderere oss litt begge to, uten at det har blitt noen dårligere jul av den grunn.

''Jeg vil lage kalender til sønnen min, jeg vil at han skal ha julestrømpe på morgenen på julaften osv osv....''

Kalender og strømpe til _din_ sønn - hvem i all verden skulle protestere på det???

Hva svigersbesøk angår, så høres det for meg ut som det er her den virkelig store "bomba" ligger. Eller så har jeg misforstått. Hvis det å _ikke_ reise til svigers er viktig, så må du kanskje fire på noen av de andre ønskene?

Tror det å kompromisse er viktig. Alle parter må ha det så godt man bare kan i jula, og da handler det av og til om å fire litt her og få litt der.

Har dere forresten fått dere eget sted å bo? (Du trenger ikke svare, altså, jeg bare husker endel innlegg der dette med bosituasjon var litt kinki.)

[Glimtipper]

Dette synes jeg høres ut som en fin anledning til å si ja takk - begge deler :-)

Ja til kalender og adventstid ala Norge. Ja til ribbe og pakker på julaften. Ja til mere pakker og britisk jul 1. juledag. Og jeg ville sikkert sagt nei til den lunsjen 2. juledag og erklært familiens egen tid alene sammen for åpnet.

Så får du din julaften - han sin 1. juledag og hva du gjør eller ikke gjør i adventstiden spiller vel ikke så stor rolle.

Og et juletre er ikke det verste - det hadde jeg tatt med ja.

Jeg ville lagt opp samtalen med at jeg så gjerne ville lage skikkelig jul for ham første juledag så det ikke bare blir norsk jul - med xmas pudding og hele greia, og sagt fra at kvelden før er det omkledning til middag for da er det ribbe. Og at pakkehaugen deles i to.

Jeg er absolutt ikke interessert i å tilbringe noe tid i det hele tatt sammen med sambos familie, så jeg tenkte at det kan han gjøre alene. Det er vel der konflikten eventuelt bryter ut, tenker jeg. Men jeg forlanger jo ikke at han er sammen med oss, da... Så jeg synes jeg er snill

Dermed får han julaften slik jeg er vant med den sammen med meg og sønnen min, deretter første juledag slik han er vant med det, sammen med sin familie (men uten oss).

Er jeg helt på viddene da?

[Lillemus]

Ikke gå inn i diskusjonen med alle pigger ute i alle fall. ) Forklar hvordan du er vant til å ha det og at du har så mange gode minner fra dine barnddoms juler at du gjerne vil videreføre dette til sønnen din.

Han kan jo også få en liten gave på morgenen 1. juledag? Og evt. julestrømpe da? Dere kan jo komme til et kompromiss, for jeg antar at din kjære sikkert vil videreføre sine gode juletradisjoner også.

[Glimtipper]

Oj, dette kan jo bli en veldig interessant diskusjon, men hvem vet - kanskje det blir helt greit også?

''Jeg vil helst åpne gaver på julaften, ikke første juledag. Er det veldig spesielt/vanskelig/sært av meg, når vi tross alt er i England?''

Hvis det er dere 3 som skal feire sammen, så handler vel dette mest om _hvor viktig_ det er for deg/samboeren at ting blir gjort i hht tradisjon. Er dette _viktigst_, eller kan du/han fire på ønsket? Personlig hadde ikke dette vært viktig for meg, jeg hadde kjempet for noe annet. :-)

''Jeg vil ha juletre, men det blir vel mest sannsynlig kunstig... Det er svært mange vi kjenner i England som ikke har tre i det hele tatt.''

Det burde ikke være noe stort problem, med mindre samboeren _hater_ trær. Og kunstig tre er faktisk ikke det verste som kan hende i jula. Vi har hatt kunstig tre pga det ene barnets allergi i flere år, det har også sine fordeler med et tre som er pent og ikke drysser.

''Jeg vil finne noe som kan ligne på norsk julemat.''

Hvis samboeren er veldig mattradisjonell i jula, så kan dere jo bare lage litt av hvert? Gubben og jeg hadde ulik mat på julekvelden vi også (selv om vi begge er helt norske), og de første årene lagde vi _alt_. Nå har vi endt opp med å moderere oss litt begge to, uten at det har blitt noen dårligere jul av den grunn.

''Jeg vil lage kalender til sønnen min, jeg vil at han skal ha julestrømpe på morgenen på julaften osv osv....''

Kalender og strømpe til _din_ sønn - hvem i all verden skulle protestere på det???

Hva svigersbesøk angår, så høres det for meg ut som det er her den virkelig store "bomba" ligger. Eller så har jeg misforstått. Hvis det å _ikke_ reise til svigers er viktig, så må du kanskje fire på noen av de andre ønskene?

Tror det å kompromisse er viktig. Alle parter må ha det så godt man bare kan i jula, og da handler det av og til om å fire litt her og få litt der.

Har dere forresten fått dere eget sted å bo? (Du trenger ikke svare, altså, jeg bare husker endel innlegg der dette med bosituasjon var litt kinki.)

Takk for svar

Det siste spørsmålet ditt først: Nei, vi har ikke det. Men veldig snart Vi måtte bare sørge for at vi hadde spart opp nok penger til de første store utleggene (depositum, et par måneders leie og møbler) først.

Videre har du helt lett i hvor bomben ligger... At jeg IKKE vil bli med han til hans familie i jula i det hele tatt. Derfor lurer jeg på om jeg burde tilby tradisjonell feiring for han sammen med oss, eller om det er greit å si: "Vi gjør det slik, deretter drar du dit. Alle er fornøyde."

[Lillemus]

Jeg er absolutt ikke interessert i å tilbringe noe tid i det hele tatt sammen med sambos familie, så jeg tenkte at det kan han gjøre alene. Det er vel der konflikten eventuelt bryter ut, tenker jeg. Men jeg forlanger jo ikke at han er sammen med oss, da... Så jeg synes jeg er snill

Dermed får han julaften slik jeg er vant med den sammen med meg og sønnen min, deretter første juledag slik han er vant med det, sammen med sin familie (men uten oss).

Er jeg helt på viddene da?

Jeg antar du har en skikkelig grunn til overhodet ikke å ville se hans familie...? Jeg hadde stusset fælt om et av familiemedlemmene kom uten følge på en slik sammenkomst som en 1. juledagsmiddag er.

[Gjest ViViola]

Takk for svar

Det siste spørsmålet ditt først: Nei, vi har ikke det. Men veldig snart Vi måtte bare sørge for at vi hadde spart opp nok penger til de første store utleggene (depositum, et par måneders leie og møbler) først.

Videre har du helt lett i hvor bomben ligger... At jeg IKKE vil bli med han til hans familie i jula i det hele tatt. Derfor lurer jeg på om jeg burde tilby tradisjonell feiring for han sammen med oss, eller om det er greit å si: "Vi gjør det slik, deretter drar du dit. Alle er fornøyde."

Jeg tror jeg hadde startet samtalen med "Du, dette med jula - hvordan har du tenkt det?". Som Lillemus sier, ikke start med piggene ute. Men det gjør du nok heller ikke. :-) Hvis det er kjempeviktig for han at du blir med til hans familie, så kan du jo "kjøpeslå" med den. Hvis det overhode er aktuelt for deg å bli med dit, da. (De høres jo "litt" sære ut, da, og ikke minst høres det ut som en slitsom situasjon....)

Bosituasjonen høres krevende ut, håper for deres del at det går fort med sparingen.

Gi og ta, det høres ut som løsningen for dere.

[Gjest GA]

Hva med at du bestemmer over julaften, og han bestemmer over 1. juledag? Så deler dere pakkene i to logiske hauger, det er sikkert like greit for ungen sin del, de blir ofte utslitt av alt pakkestyret uansett når de er så små.

Du kan jo selvfølgelig gi ungen julestrømpe og adventskalender!

-eller dere kan sette dere ned og tenke igjennom hvilke tradisjoner dere ikke kan klare dere uten, og plukke favorittene fra begge kulturer.

(ang. svigers så vet jeg ikke bakgrunnen der, men jeg vet at jeg hadde blitt skuffet over å ikke se guttungen i jula, også om 15 år når han er blitt 24 og antagelig har kjæreste/samboer. Klarer du åvære litt raus i jula, eller er det helt låst?)

[Glimtipper]

Ikke gå inn i diskusjonen med alle pigger ute i alle fall. ) Forklar hvordan du er vant til å ha det og at du har så mange gode minner fra dine barnddoms juler at du gjerne vil videreføre dette til sønnen din.

Han kan jo også få en liten gave på morgenen 1. juledag? Og evt. julestrømpe da? Dere kan jo komme til et kompromiss, for jeg antar at din kjære sikkert vil videreføre sine gode juletradisjoner også.

Ja, det er et godt råd. Vi har en litt betent familiesituasjon, så det er viktig at samboer føler han blir hørt. Han tar godt vare på sønnen min og fortjener dermed å overføre noen tradisjoner på lik linje som meg. Jeg får begynne med å spørre han hva han tenker angående jula, så får vi ta det der i fra

[Gjest Gulla Wiltersen]

Ja, det er et godt råd. Vi har en litt betent familiesituasjon, så det er viktig at samboer føler han blir hørt. Han tar godt vare på sønnen min og fortjener dermed å overføre noen tradisjoner på lik linje som meg. Jeg får begynne med å spørre han hva han tenker angående jula, så får vi ta det der i fra

Er utrolig hva unger tåler av dobling når det gjelder jul :-)

Så med mindre han har en viktig tradisjon på at det ikke skal være julekalender så går sikkert dette fint :-)

[Glimtipper]

Jeg antar du har en skikkelig grunn til overhodet ikke å ville se hans familie...? Jeg hadde stusset fælt om et av familiemedlemmene kom uten følge på en slik sammenkomst som en 1. juledagsmiddag er.

Jeg vil påstå jeg har en -skikkelig- god grunn, ja

Jeg er svært hyggelig og åpen for kontakt med broren hans og hans familie. De er flotte mennesker.

Jeg godtar at jeg muligens må treffe moren hans ved visse anledninger, og da er jeg faktisk særdeles tilgivende. Hun sa blant annet at jeg har ødelagt sønnen hennes sitt liv og at jeg burde latt han være i fred (?). I tillegg truet hun meg. Hvis jeg stakk fra sønnen hennes og han dermed ble deprimert, så skulle hun komme og ta meg... Jadda, vi snakker Ricky Lake drama pluss litt her. Men jeg har altså godtatt å være høflig mot henne, da jeg ser hennes fortvilelse og depresjon.

Men jeg nekter plent å treffe søsteren hans. Hun kalte sønnen min tilbakestående (!), kalte meg og sambo elendige foreldre (jeg skal ikke gå inn på hvordan hun "tar vare på" datteren sin) og skjelte meg ut fordi jeg var syk og fordi jeg har PTSD. Jeg har ikke ord for å forklare alt hun sa, for det var så stygt.

La meg understreke at jeg ikke har sagt et vondt ord til noen av de verken før, under eller etter denne situasjonen. Men jeg ønsker altså ikke å treffe de.

[Glimtipper]

Jeg tror jeg hadde startet samtalen med "Du, dette med jula - hvordan har du tenkt det?". Som Lillemus sier, ikke start med piggene ute. Men det gjør du nok heller ikke. :-) Hvis det er kjempeviktig for han at du blir med til hans familie, så kan du jo "kjøpeslå" med den. Hvis det overhode er aktuelt for deg å bli med dit, da. (De høres jo "litt" sære ut, da, og ikke minst høres det ut som en slitsom situasjon....)

Bosituasjonen høres krevende ut, håper for deres del at det går fort med sparingen.

Gi og ta, det høres ut som løsningen for dere.

Les mitt svar til Lillemus, så skjønner du at jeg absolutt ikke vil treffe hans familie som en helhet.

Men jeg får ta det så forsiktig som mulig. Dette temaet er nok fremdeles ganske betent for oss...

[Glimtipper]

Er utrolig hva unger tåler av dobling når det gjelder jul :-)

Så med mindre han har en viktig tradisjon på at det ikke skal være julekalender så går sikkert dette fint :-)

Ja, jeg håper det

Det avgjørende blir at jeg slipper alle hans familietradisjoner som involverer familien hans

[Glimtipper]

Hva med at du bestemmer over julaften, og han bestemmer over 1. juledag? Så deler dere pakkene i to logiske hauger, det er sikkert like greit for ungen sin del, de blir ofte utslitt av alt pakkestyret uansett når de er så små.

Du kan jo selvfølgelig gi ungen julestrømpe og adventskalender!

-eller dere kan sette dere ned og tenke igjennom hvilke tradisjoner dere ikke kan klare dere uten, og plukke favorittene fra begge kulturer.

(ang. svigers så vet jeg ikke bakgrunnen der, men jeg vet at jeg hadde blitt skuffet over å ikke se guttungen i jula, også om 15 år når han er blitt 24 og antagelig har kjæreste/samboer. Klarer du åvære litt raus i jula, eller er det helt låst?)

Takk for tipsene

Sjekk svaret mitt til Lillemus lenger ned.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg er absolutt ikke interessert i å tilbringe noe tid i det hele tatt sammen med sambos familie, så jeg tenkte at det kan han gjøre alene. Det er vel der konflikten eventuelt bryter ut, tenker jeg. Men jeg forlanger jo ikke at han er sammen med oss, da... Så jeg synes jeg er snill

Dermed får han julaften slik jeg er vant med den sammen med meg og sønnen min, deretter første juledag slik han er vant med det, sammen med sin familie (men uten oss).

Er jeg helt på viddene da?

Eeeehhh.... LItt på viddene?

Jeg vet ikke hva grunnen er for at du overhodet ikke vil se dem. Kan du ikke holde ut en kort seanse da? Mot at han setter litt grenser for dem hvis det tar helt av? Så har du gitt ham det han ønsker seg mest antagelig til julen sin... :-)

[Lillemus]

Jeg vil påstå jeg har en -skikkelig- god grunn, ja

Jeg er svært hyggelig og åpen for kontakt med broren hans og hans familie. De er flotte mennesker.

Jeg godtar at jeg muligens må treffe moren hans ved visse anledninger, og da er jeg faktisk særdeles tilgivende. Hun sa blant annet at jeg har ødelagt sønnen hennes sitt liv og at jeg burde latt han være i fred (?). I tillegg truet hun meg. Hvis jeg stakk fra sønnen hennes og han dermed ble deprimert, så skulle hun komme og ta meg... Jadda, vi snakker Ricky Lake drama pluss litt her. Men jeg har altså godtatt å være høflig mot henne, da jeg ser hennes fortvilelse og depresjon.

Men jeg nekter plent å treffe søsteren hans. Hun kalte sønnen min tilbakestående (!), kalte meg og sambo elendige foreldre (jeg skal ikke gå inn på hvordan hun "tar vare på" datteren sin) og skjelte meg ut fordi jeg var syk og fordi jeg har PTSD. Jeg har ikke ord for å forklare alt hun sa, for det var så stygt.

La meg understreke at jeg ikke har sagt et vondt ord til noen av de verken før, under eller etter denne situasjonen. Men jeg ønsker altså ikke å treffe de.

Åkei - disse hadde ikke orket å møte heller, spesielt ikke i jula. Skjønner deg godt her!

[Glimtipper]

Eeeehhh.... LItt på viddene?

Jeg vet ikke hva grunnen er for at du overhodet ikke vil se dem. Kan du ikke holde ut en kort seanse da? Mot at han setter litt grenser for dem hvis det tar helt av? Så har du gitt ham det han ønsker seg mest antagelig til julen sin... :-)

Han ønsker nok veldig, veldig gjerne at jeg skal se familien hans. Men det blir litt for vondt for meg, jeg vet ikke om jeg orker. Kanskje hadde jeg vært sterk nok til det, men om jeg bygde ut slik styrke, så hadde jeg mest sannsynlig sprukket fullstendig ved et eller annet punkt og sagt ting jeg slettes ikke vil si til noen, selv ikke disse menneskene...

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg vil påstå jeg har en -skikkelig- god grunn, ja

Jeg er svært hyggelig og åpen for kontakt med broren hans og hans familie. De er flotte mennesker.

Jeg godtar at jeg muligens må treffe moren hans ved visse anledninger, og da er jeg faktisk særdeles tilgivende. Hun sa blant annet at jeg har ødelagt sønnen hennes sitt liv og at jeg burde latt han være i fred (?). I tillegg truet hun meg. Hvis jeg stakk fra sønnen hennes og han dermed ble deprimert, så skulle hun komme og ta meg... Jadda, vi snakker Ricky Lake drama pluss litt her. Men jeg har altså godtatt å være høflig mot henne, da jeg ser hennes fortvilelse og depresjon.

Men jeg nekter plent å treffe søsteren hans. Hun kalte sønnen min tilbakestående (!), kalte meg og sambo elendige foreldre (jeg skal ikke gå inn på hvordan hun "tar vare på" datteren sin) og skjelte meg ut fordi jeg var syk og fordi jeg har PTSD. Jeg har ikke ord for å forklare alt hun sa, for det var så stygt.

La meg understreke at jeg ikke har sagt et vondt ord til noen av de verken før, under eller etter denne situasjonen. Men jeg ønsker altså ikke å treffe de.

Ok.... Det gjør saken annerledes.

Han skjønner at dette er et problem for deg regner jeg med.

Synes han selv det er greit å dra dit uten deg - ingen problemer. Er det veldig viktig for ham at du og jr er med så er du med under forutsetning av at han ikke godtar _noe_ av dette tullet i det hele tatt. Da må han passe på familien sin.

[Glimtipper]

Ok.... Det gjør saken annerledes.

Han skjønner at dette er et problem for deg regner jeg med.

Synes han selv det er greit å dra dit uten deg - ingen problemer. Er det veldig viktig for ham at du og jr er med så er du med under forutsetning av at han ikke godtar _noe_ av dette tullet i det hele tatt. Da må han passe på familien sin.

Det går litt opp og ned hva han synes er greit. Han er fortvilet og mener akkurat det samme som meg om disse menneskene, samtidig føler han at moren har det vondt og vil svært gjerne glede henne. Jeg har naturligvis ikke det samme lojalitetsforholdet der og synes jeg strekker meg langt når jeg sier meg villig til å invitere henne på besøk hos oss når hun enn ønsker.

Det er utrolig vanskelig. Og det er vanskelig å snakke om det, for han er selvfølgelig sår fremdeles angående alt dette og sikkert mer enn noe annet -flau-.