Advarsel: Ang. julefeiring

[Gjest ViViola]

Jeg vil påstå jeg har en -skikkelig- god grunn, ja

Jeg er svært hyggelig og åpen for kontakt med broren hans og hans familie. De er flotte mennesker.

Jeg godtar at jeg muligens må treffe moren hans ved visse anledninger, og da er jeg faktisk særdeles tilgivende. Hun sa blant annet at jeg har ødelagt sønnen hennes sitt liv og at jeg burde latt han være i fred (?). I tillegg truet hun meg. Hvis jeg stakk fra sønnen hennes og han dermed ble deprimert, så skulle hun komme og ta meg... Jadda, vi snakker Ricky Lake drama pluss litt her. Men jeg har altså godtatt å være høflig mot henne, da jeg ser hennes fortvilelse og depresjon.

Men jeg nekter plent å treffe søsteren hans. Hun kalte sønnen min tilbakestående (!), kalte meg og sambo elendige foreldre (jeg skal ikke gå inn på hvordan hun "tar vare på" datteren sin) og skjelte meg ut fordi jeg var syk og fordi jeg har PTSD. Jeg har ikke ord for å forklare alt hun sa, for det var så stygt.

La meg understreke at jeg ikke har sagt et vondt ord til noen av de verken før, under eller etter denne situasjonen. Men jeg ønsker altså ikke å treffe de.

Men jøss i væla, hva slags familie er dette, da???? Herregud. "Litt" dårlig med sosiale antenner der i gården, kanskje?

Forstår veldig godt at du ikke ønsker kontakt med disse menneskene, men det må da samboeren også forstå? Eller vet han ikke om disse uttalelsene? Hvis ikke, så får du bare fortelle det. Her hadde ikke _jeg_ forhandlet mye, gitt!

[Glimtipper]

Men jøss i væla, hva slags familie er dette, da???? Herregud. "Litt" dårlig med sosiale antenner der i gården, kanskje?

Forstår veldig godt at du ikke ønsker kontakt med disse menneskene, men det må da samboeren også forstå? Eller vet han ikke om disse uttalelsene? Hvis ikke, så får du bare fortelle det. Her hadde ikke _jeg_ forhandlet mye, gitt!

Han er fullt klar over hva de har sagt, han var der.

Og... Vel, det skorter litt på forståelsen. Han mener selvfølgelig at det var utilgivelig, men samtidig mener han at jeg ikke burde ta meg nær av det, siden de helt tydelig er gale. At søsteren hans slettes ikke tar vare på barnet sitt og på et eller annet vis tok det ut på meg har jeg forstått. Men jeg ser ikke helt hvorfor en slik forståelse gjør at jeg vil tilbringe noen som helst tid i samme rom som slike mennesker. Hun har nok mest sannsynlig en eller annen personlighetsforstyrrelse.

[løvinne71]

Les mitt svar til Lillemus, så skjønner du at jeg absolutt ikke vil treffe hans familie som en helhet.

Men jeg får ta det så forsiktig som mulig. Dette temaet er nok fremdeles ganske betent for oss...

Med tanke på de opplevelsene du har hatt med hans familie, så forstår han vel godt hvorfor du ikke ønsker å treffe dem?

Du har jo en temmelig god grunn, synes jeg! Så jeg skjønner ikke at det skulle bli noen stor konflikt ut av dette..

[Glimtipper]

Men jøss i væla, hva slags familie er dette, da???? Herregud. "Litt" dårlig med sosiale antenner der i gården, kanskje?

Forstår veldig godt at du ikke ønsker kontakt med disse menneskene, men det må da samboeren også forstå? Eller vet han ikke om disse uttalelsene? Hvis ikke, så får du bare fortelle det. Her hadde ikke _jeg_ forhandlet mye, gitt!

Forøvrig bruker han som argument at broren hans fremdeles har kontakt med disse kvinnemenneskene. De har visst skjelt ut han og kona hans også. Med andre ord gjelder det ikke bare meg. Og niesen/barnebarnet (brorens datter) får også gjennom gå, riktignok baktalt og ikke konfrontert. Hun er jo tross alt seks år gammel og allerede en temmelig elendig person... (Hun er verdens skjønneste, forøvrig. Høflig og veldig intelligent.)

[mariaflyfly]

Du skal selvfølgelig dra ut det beste fra begge tradisjoner!

Jeg har vokst opp med norsk mor og britisk far. Vi feira alltid norsk jul, siden vi alltid bodde i Norge, men med en del britiske tradisjoner som jeg setter pris på.

Dere kan feire norsk julaften med norsk julemat, og første dag med kalkunlunsj og presangåpning på morran.

Julegaver fra Norge kan pakkes opp på julaften, gaver fra England første dag. Hjemme hos oss kom den engelske julenissen i løpet av natta for å overlevere gavene fra engelske slektninger, de åpna vi tidlig 1.dags morgen. Faren min og jeg gikk i den engelske kirka på carolservice 1. dag.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Det går litt opp og ned hva han synes er greit. Han er fortvilet og mener akkurat det samme som meg om disse menneskene, samtidig føler han at moren har det vondt og vil svært gjerne glede henne. Jeg har naturligvis ikke det samme lojalitetsforholdet der og synes jeg strekker meg langt når jeg sier meg villig til å invitere henne på besøk hos oss når hun enn ønsker.

Det er utrolig vanskelig. Og det er vanskelig å snakke om det, for han er selvfølgelig sår fremdeles angående alt dette og sikkert mer enn noe annet -flau-.

Skjønner. Dette er en nøtt egentlig...

Jeg går ut fra at din ptsd gjør det ganske umulig for deg å bare lukke ørene og drikke kaffe i feks to timer akkurat 1. juledag mot at dere alle dropper lunsjen andre juledag?

Eller at du kort og godt glefser skikkelig tilbake på den idiotiske søsteren?

Jeg ser jo så godt at det er viktig for mannen din å ha dere med også - spesielt når han ikke helt forstår at det er så umulig for deg som det er - og dermed kan det at du slipper belastningen med besøket der føre til at du ender med hele jula ødelagt og såret mann isteden.

Finnes det noe som helst å forhandle om? Feks at dere er på besøk til svigermor utenom da svigrinnen er der i det minste? At det bare blir en veldig kort tur? At du "må" dra midtveis dessverre, men "gjerne" ville innom den tiden du kunne?

Lyve på mora di sykdom her hjemme så du må hjem og ringe og ordne feks?

[Lotte :o)]

Jeg har lest tråden. Ikke faen om jeg hadde brukt av min tid på å være sammen denne bermen!

Med sånne familieforhold, hadde jeg ikke flytta - jeg hadde rømt. Jeg har jo lest litt i forgående tråder også. Jeg blir lei meg på dine vegne.

Er du sikker på at du har din framtid i utlandet (hvorfor ikke i Norge?), sammen med samboeren? Er du fornøyd og glad?

[Gjest Elextra]

Han ønsker nok veldig, veldig gjerne at jeg skal se familien hans. Men det blir litt for vondt for meg, jeg vet ikke om jeg orker. Kanskje hadde jeg vært sterk nok til det, men om jeg bygde ut slik styrke, så hadde jeg mest sannsynlig sprukket fullstendig ved et eller annet punkt og sagt ting jeg slettes ikke vil si til noen, selv ikke disse menneskene...

Med mindre det dreier seg om helt utilgivelige ting de har gjort, ville jeg forsøkt å bite tenna hardt sammen og klart et lite besøk.

Husk at det betyr mye for han du er glad i - det ville vært tungen på vektskålen for meg.

Men - jeg VET at jeg vet for lite om din situasjon til å ha en helt begrunnet mening her.

[Gjest Elextra]

Han ønsker nok veldig, veldig gjerne at jeg skal se familien hans. Men det blir litt for vondt for meg, jeg vet ikke om jeg orker. Kanskje hadde jeg vært sterk nok til det, men om jeg bygde ut slik styrke, så hadde jeg mest sannsynlig sprukket fullstendig ved et eller annet punkt og sagt ting jeg slettes ikke vil si til noen, selv ikke disse menneskene...

Så nå i svaret til Lillemus at de har sagt forferdelige ting.

Men går det ikke likevel an å forsøke å være den sterke og møte dem en kort stund i jula, for din kjæres skyld...?

Kanskje ikke - umulig for meg å sette meg helt inn i dette.

[Gjest Melbilla]

Det er veldig koselig å lage sin egen jul. Det gjorde vi med det samme vi fikk vårt første barn.

Her er det bare å sette seg ned å komme frem til en felles løsning. Ta det beste fra hver av tradisjonene.

[mariaflyfly]

Han er fullt klar over hva de har sagt, han var der.

Og... Vel, det skorter litt på forståelsen. Han mener selvfølgelig at det var utilgivelig, men samtidig mener han at jeg ikke burde ta meg nær av det, siden de helt tydelig er gale. At søsteren hans slettes ikke tar vare på barnet sitt og på et eller annet vis tok det ut på meg har jeg forstått. Men jeg ser ikke helt hvorfor en slik forståelse gjør at jeg vil tilbringe noen som helst tid i samme rom som slike mennesker. Hun har nok mest sannsynlig en eller annen personlighetsforstyrrelse.

Ok, jeg skjønner at jeg ikke lade lest nok av tråden da jeg svart deg første gang...

Er det et alternativ å skrape sammen nok spenn til at bare du og guttungen kan reise hjem et par dager? Julegave fra foreldra dine - bidrag til flybilletter? Da kunne du feira norsk jul der borte og dratt hjem en tur i romjula. Eller går det ikke fly og sånn 1. dag der borte?

[Mirabell]

''Jeg vil lage kalender til sønnen min, jeg vil at han skal ha julestrømpe på morgenen på julaften osv osv....

Kort og godt, jeg vil stort sett ha alle mine tradisjoner med meg, fram til julaften. Etter det er jeg særdeles åpen for det meste. Samboer kan til og med besøke familien sin på første juledag, selv om jeg ikke ønsker å bli med, så kan han være der mens de åpner pakker og slikt. Jeg vet også at de har tradisjon for en familielunsj på andre juledag, det er også helt greit for meg. Nok en gang, bare jeg slipper å være med.

''

Nå har jeg ikke lest svarene du har fått, men jeg syns kanskje du skal være litt mer åpen for hans tradisjoner...

Mitt forslag er:

Norsk julemat og gaveåpning på julekvelden

Gjem et par gaver som kan ligge i strømpa til 1. juledag.

I adventstiden er det bare å kjøre på med kalender og baking og alt du vil

1. og 2. juledag må du troppe opp på familiearrangementer hos svigers. Det er rett og slett slik det er når man er voksen og har stiftet familie. Både for barnets del og av respekt til ham og hans familie. (hvis ikke det er noen helt spesielle konflikter eller problemer som jeg ikke vet om...)

[Lotte :o)]

''Jeg vil lage kalender til sønnen min, jeg vil at han skal ha julestrømpe på morgenen på julaften osv osv....

Kort og godt, jeg vil stort sett ha alle mine tradisjoner med meg, fram til julaften. Etter det er jeg særdeles åpen for det meste. Samboer kan til og med besøke familien sin på første juledag, selv om jeg ikke ønsker å bli med, så kan han være der mens de åpner pakker og slikt. Jeg vet også at de har tradisjon for en familielunsj på andre juledag, det er også helt greit for meg. Nok en gang, bare jeg slipper å være med.

''

Nå har jeg ikke lest svarene du har fått, men jeg syns kanskje du skal være litt mer åpen for hans tradisjoner...

Mitt forslag er:

Norsk julemat og gaveåpning på julekvelden

Gjem et par gaver som kan ligge i strømpa til 1. juledag.

I adventstiden er det bare å kjøre på med kalender og baking og alt du vil

1. og 2. juledag må du troppe opp på familiearrangementer hos svigers. Det er rett og slett slik det er når man er voksen og har stiftet familie. Både for barnets del og av respekt til ham og hans familie. (hvis ikke det er noen helt spesielle konflikter eller problemer som jeg ikke vet om...)

Kanskje en idè å lese noen av svarene lengre ned i tråden, hehe! Ikke faen om jeg hadde ofra meg for svigerfamilien fra helvete

[mariaflyfly]

Jeg vil påstå jeg har en -skikkelig- god grunn, ja

Jeg er svært hyggelig og åpen for kontakt med broren hans og hans familie. De er flotte mennesker.

Jeg godtar at jeg muligens må treffe moren hans ved visse anledninger, og da er jeg faktisk særdeles tilgivende. Hun sa blant annet at jeg har ødelagt sønnen hennes sitt liv og at jeg burde latt han være i fred (?). I tillegg truet hun meg. Hvis jeg stakk fra sønnen hennes og han dermed ble deprimert, så skulle hun komme og ta meg... Jadda, vi snakker Ricky Lake drama pluss litt her. Men jeg har altså godtatt å være høflig mot henne, da jeg ser hennes fortvilelse og depresjon.

Men jeg nekter plent å treffe søsteren hans. Hun kalte sønnen min tilbakestående (!), kalte meg og sambo elendige foreldre (jeg skal ikke gå inn på hvordan hun "tar vare på" datteren sin) og skjelte meg ut fordi jeg var syk og fordi jeg har PTSD. Jeg har ikke ord for å forklare alt hun sa, for det var så stygt.

La meg understreke at jeg ikke har sagt et vondt ord til noen av de verken før, under eller etter denne situasjonen. Men jeg ønsker altså ikke å treffe de.

Tenkte på en ting til: Det er jo slik at du sitter der med skjegget fullt av postkasser og vil se ut som det er DU som er sær som ikke vil jenke deg og være med på noe av det som foregår i hans familie i jula.

Hva om du inngår kompromis om å delta på 1. dag som sikkert er den mest spesielle for dem, og så heller backer ut og blir hjemme fra den lunsjen 2. dag? Når du kommer dit, sørg for å ha ryggen fri, så det er DU som må være den voksne. Smil, vær høflig, svar på det du blir spurt om, og si minst mulig til nissene. Meng deg med brorens familie, og sørg for at du blir plassert i nærheten av disse hyggelige menneskene og gjør det beste ut av det. Sammen med dem kan du ha det hyggelig.

Sannsynligheten for at svigermor og den gærne søstra oppfører seg sånn nogenlunde er stor, siden det er mange til stede. Engelskmenn er fortsatt for høflige til å tape for mye ansikt, og de liker at det tar seg godt ut på overflata, i det minste.

[Gjest be om en førjulskronerullingspresang]

Jeg forstår godt at det å lage egne tradisjoner er koselig, vi feirer jul hjemme (og så kommer besteforeldre og annen familie hjem til oss, litt på omgang), og det er topp.

Men - hadde jeg vært i din situasjon (som virker som litt av et vepsebol å bo i), ville jeg prøvd alle alternative måter å få kommet meg hjem til Norge på i julen. Hvis dere bruker de pengene dere ellers bruker på feiring hjemme, gaver (utenom til barnet ditt, da), pengene din familei bruker på gave til deg / dere osv, er du sikker på at dere ikke kan få skrapt sammen nok til å reise til Norge?

[mariaflyfly]

[quote name=Lotte )' timestamp='1225360539' post='3999533]

Kanskje en idè å lese noen av svarene lengre ned i tråden, hehe! Ikke faen om jeg hadde ofra meg for svigerfamilien fra helvete

Men hvilket valg har man i realiteten, dersom man fortsatt ønsker å være sammen med sønnen til svigermora fra helvete? Man bør i det minste forsøke å holde maska og være den voksne, slik at det ikke blir grobunn for ytterligere konflikter.

Men om dette er en situasjon man kan leve med i lengden, blir en annen diskusjon. Det er noe Glimtipper må finne ut av sjøl, tenker jeg.

[Mirabell]

[quote name=Lotte )' timestamp='1225360539' post='3999533]

Kanskje en idè å lese noen av svarene lengre ned i tråden, hehe! Ikke faen om jeg hadde ofra meg for svigerfamilien fra helvete

''svigerfamilien fra helvete''

OK, jeg skulle sikkert ha lest tråden, men den var så himla lang (men jeg tok et forbehold da!) :-)

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg har tenkt litt...

Dette med familien hans må dere jo nesten finne en løsning på for fremtiden sånn at ikke du skal sitte med vondt i magen foran hver eneste anledning hvor dere skal treffe på dem.

Da tenker jeg at om en narkoman på gata hadde ropt "hore" etter meg så ville jeg igrunnen gitt rimelig f i det. Er det noe som kan gjøres for at du skal føle mindre smerte ved hva disse mislykka folkene sier og gjør i forhold til deg?

[Gjest ViViola]

Forøvrig bruker han som argument at broren hans fremdeles har kontakt med disse kvinnemenneskene. De har visst skjelt ut han og kona hans også. Med andre ord gjelder det ikke bare meg. Og niesen/barnebarnet (brorens datter) får også gjennom gå, riktignok baktalt og ikke konfrontert. Hun er jo tross alt seks år gammel og allerede en temmelig elendig person... (Hun er verdens skjønneste, forøvrig. Høflig og veldig intelligent.)

Det sier jo ikke rent lite om dette mennesket, da, som kan mene slikt om en 6-åring.

At broren har kontakt - vel, det sier vel mer om hans gode sider enn om hennes...

[Gjest ViViola]

Han er fullt klar over hva de har sagt, han var der.

Og... Vel, det skorter litt på forståelsen. Han mener selvfølgelig at det var utilgivelig, men samtidig mener han at jeg ikke burde ta meg nær av det, siden de helt tydelig er gale. At søsteren hans slettes ikke tar vare på barnet sitt og på et eller annet vis tok det ut på meg har jeg forstått. Men jeg ser ikke helt hvorfor en slik forståelse gjør at jeg vil tilbringe noen som helst tid i samme rom som slike mennesker. Hun har nok mest sannsynlig en eller annen personlighetsforstyrrelse.

Joda, at de er gale er vel hevet over enhver tvil, men siden du ikke er behandleren deres har du faktisk et _valg_ om du vil være sammen med dem eller ei. Og at du velger å _ikke_ gjøre det har jeg stor forståelse for.

Dessuten, du bør absolutt skjerme sønnen din for disse menneskene. Det er kanskje det aller beste argumentet.

Veldig personlig, men har du tenkt på barn med samboeren din?