Advarsel: Ang. julefeiring

[Gjest Melbilla]

Nå har jeg lest nedover her og jeg forstår at denne svigermora har store problemer med seg selv.

Hvis du er bestemt på å fortsette livet i England er nok det beste at du ignorerer svigermora di fullstendig.

Du blir med for sambos del og

vær overdrevent superblid og grei for å vise at hun ikke kan såre deg. Hver gang hun er spydig, sur og sint, så sier du noe slikt som:- Åja sier du det, javel, akkurat ja eller noe i den dur. Vis henne at du ikke lar deg affisere av det overhode.

Dama er ond og vil se deg såret. Du må for enhver pris ikke gi henne den tilfredsstillelsen.

Hever hun derimot stemmen, så ta med deg sønnen inn i ett annet rom eller bare si høflig i fra om dere går ut en tur for å få litt frisk luft.

Si til deg selv igjen og igjen og igjen.- Det er hun som har problemet, det er hun som har problemet, det er hun som har problemet. Jeg har det helt fint jeg, jeg har det helt fint jeg.

Du kan også overse henne i familiesammenkomster og konsentere deg om broren til sambo og svigerinne i steden. Vis svigermoren din at hun er lite betydningsfull for deg.

Vanskelig, men jeg tror du vil få det bedre på den måten.

[Glimtipper]

Nå har jeg lest nedover her og jeg forstår at denne svigermora har store problemer med seg selv.

Hvis du er bestemt på å fortsette livet i England er nok det beste at du ignorerer svigermora di fullstendig.

Du blir med for sambos del og

vær overdrevent superblid og grei for å vise at hun ikke kan såre deg. Hver gang hun er spydig, sur og sint, så sier du noe slikt som:- Åja sier du det, javel, akkurat ja eller noe i den dur. Vis henne at du ikke lar deg affisere av det overhode.

Dama er ond og vil se deg såret. Du må for enhver pris ikke gi henne den tilfredsstillelsen.

Hever hun derimot stemmen, så ta med deg sønnen inn i ett annet rom eller bare si høflig i fra om dere går ut en tur for å få litt frisk luft.

Si til deg selv igjen og igjen og igjen.- Det er hun som har problemet, det er hun som har problemet, det er hun som har problemet. Jeg har det helt fint jeg, jeg har det helt fint jeg.

Du kan også overse henne i familiesammenkomster og konsentere deg om broren til sambo og svigerinne i steden. Vis svigermoren din at hun er lite betydningsfull for deg.

Vanskelig, men jeg tror du vil få det bedre på den måten.

Du er en klok dame, du, Melbilla vår

Og du har nok helt rett. Det er dette jeg burde klare. Men det var bare så lavt, hva de sa til meg... Allikevel, jeg tror jeg skal jobbe mot det du foreslår. Det er ikke sikkert jeg kommer dit innen julen i år, riktignok.

[Gjest Melbilla]

Du er en klok dame, du, Melbilla vår

Og du har nok helt rett. Det er dette jeg burde klare. Men det var bare så lavt, hva de sa til meg... Allikevel, jeg tror jeg skal jobbe mot det du foreslår. Det er ikke sikkert jeg kommer dit innen julen i år, riktignok.

Jeg var på et seminar for en tid tilbake, hvor det ble holdt foredrag fra en psykolog som jeg ble utrolig fasinert av å høre på.

Det handlet mye om dette og man skal rett og slett _velge_ å ikke bli såret.

Det er den andre som har problemet.

Dette handlet i utgangspunktet om konflikter på arbeidsplassen og slike ting, men kan brukes også i privatlivet.

[Gjest togli]

Det mest kompliserte er kanskje tidspunkt for julegaveåpningen, så hvorfor ikke dele det i to? Faktisk tror jeg en slik løsning kunne vært bra for de fleste småbarn ;-)

Åpne halvparten på julaften og resten 1.juledag.

Ang. maten, så kan dere vel ha ulik mat? Hjemme hos oss har vi alltid både ribbe og pinnekjøtt, siden mannen min er fra Oslo og vil ha ribbe. Jeg MÅ ha pinnekjøtt ;-)

Jeg tenker at det kan være lurt at dere danner deres egne juletradisjoner som er en slags mellomting mellom det norske og det britiske. Lykke til

[Lotte :o)]

Jeg vet ikke hvordan jeg vil trives i England etterhvert. Ting har ikke kommet på plass ennå. Jeg vet at jeg gjerne vil ha en framtid med samboeren min, fordi han på mange vis utrolig nok veier opp for ulempene.

På grunn av min samboers karrieremuligheter må vi bo i England for nå. Jeg aksepterer det fullt ut

Ok. Men du og Squishy hadde slett ikke hatt vondt av å dratt til Nord-Norge en uke eller to på slutten av året ;o)

Jeg håper at dere får det trivelig, uansett hvor og hvordan. Lykke til! )

[Gjest togli]

Definitivt. Broren hans er en utrolig vennlig og tålmodig sjel. Jeg pleier å si at det faktum at to så flotte menn som sambo og broren hans kom ut av -det hjemmet- er et under.

Dere kan ikke feire 1.juledag sammen med svogeren din og hans familie da?

[tzatziki1365380058]

Jeg synes ikke du er helt urimelig, bortsett fra at du nekter å være med til familien hans 1. juledag. Hva i allverden er grunnen til det? Jeg synes det er temmelig urimelig, og med den holdningen vil jeg tro du ikke akkurat legger grobunn for hans velvilje når du tar opp dette.

Jeg hadde firet på gavene på julaften, rett og slett fordi dere er i England, og på sikt blir det lettere for dere og barna deres å feire som andre gjør, men insistert på å feire dagen med norsk mat osv. Ev kan dere åpne noen pakker julaften og resten 1. juledag. Mange i England har julaften som ut- på - pub- dag med kamerater, og jeg hadde gjort mye for å unngå det - og bevart julaften som festdag. Men altså uten - eller med få - gaver.

Men det med å ikke bli med til hans familie - DET synes jeg er sært. Greit nok at du lar han reise, men han vil jo være sammen med deg i det som for ham er HANS tradisjoner, naturligvis.

[tzatziki1365380058]

Nå har jeg lest nedover her og jeg forstår at denne svigermora har store problemer med seg selv.

Hvis du er bestemt på å fortsette livet i England er nok det beste at du ignorerer svigermora di fullstendig.

Du blir med for sambos del og

vær overdrevent superblid og grei for å vise at hun ikke kan såre deg. Hver gang hun er spydig, sur og sint, så sier du noe slikt som:- Åja sier du det, javel, akkurat ja eller noe i den dur. Vis henne at du ikke lar deg affisere av det overhode.

Dama er ond og vil se deg såret. Du må for enhver pris ikke gi henne den tilfredsstillelsen.

Hever hun derimot stemmen, så ta med deg sønnen inn i ett annet rom eller bare si høflig i fra om dere går ut en tur for å få litt frisk luft.

Si til deg selv igjen og igjen og igjen.- Det er hun som har problemet, det er hun som har problemet, det er hun som har problemet. Jeg har det helt fint jeg, jeg har det helt fint jeg.

Du kan også overse henne i familiesammenkomster og konsentere deg om broren til sambo og svigerinne i steden. Vis svigermoren din at hun er lite betydningsfull for deg.

Vanskelig, men jeg tror du vil få det bedre på den måten.

Enig med deg! Bor man nært vanskelige svigermødre må man på en eller annen måte forholde seg til dem. Selv om det er krevende.

[Glimtipper]

Jeg synes ikke du er helt urimelig, bortsett fra at du nekter å være med til familien hans 1. juledag. Hva i allverden er grunnen til det? Jeg synes det er temmelig urimelig, og med den holdningen vil jeg tro du ikke akkurat legger grobunn for hans velvilje når du tar opp dette.

Jeg hadde firet på gavene på julaften, rett og slett fordi dere er i England, og på sikt blir det lettere for dere og barna deres å feire som andre gjør, men insistert på å feire dagen med norsk mat osv. Ev kan dere åpne noen pakker julaften og resten 1. juledag. Mange i England har julaften som ut- på - pub- dag med kamerater, og jeg hadde gjort mye for å unngå det - og bevart julaften som festdag. Men altså uten - eller med få - gaver.

Men det med å ikke bli med til hans familie - DET synes jeg er sært. Greit nok at du lar han reise, men han vil jo være sammen med deg i det som for ham er HANS tradisjoner, naturligvis.

Jeg synes jammen meg ikke jeg er spesielt _sær_ som ikke vil ha noe med disse menneskene å gjøre. Akkurat det synes heldigvis ikke han heller, han bare ønsker det var annerledes og at jeg orket folk med antisosial personlighetsforstyrrelse i større grad enn jeg gjør...

[Glimtipper]

Enig med deg! Bor man nært vanskelige svigermødre må man på en eller annen måte forholde seg til dem. Selv om det er krevende.

Jeg forholder meg til svigermor. Det er søsteren til sambo jeg -ikke- ønsker å forholde meg til overhodet.

[tzatziki1365380058]

Han er fullt klar over hva de har sagt, han var der.

Og... Vel, det skorter litt på forståelsen. Han mener selvfølgelig at det var utilgivelig, men samtidig mener han at jeg ikke burde ta meg nær av det, siden de helt tydelig er gale. At søsteren hans slettes ikke tar vare på barnet sitt og på et eller annet vis tok det ut på meg har jeg forstått. Men jeg ser ikke helt hvorfor en slik forståelse gjør at jeg vil tilbringe noen som helst tid i samme rom som slike mennesker. Hun har nok mest sannsynlig en eller annen personlighetsforstyrrelse.

Jeg er faktisk enig med samboeren din. Min svigermor har sagt temmelig mye rart til meg, ikke så langt fra det du beskriver, men hun er min manns mor, og han er glad i henne. Jeg skriver det hun lirer av seg på "hun er gal - kontoen", og orker ikke ta meg nær av. Når jeg er sammen med dem, smiler jeg pent, snakker om nøytrale ting og holder meg så langt i bakgrunnen som mulig. Det er ikke kjempegøy, men det hadde vært mindre gøy å såre mannen med å ikke ville ha noe med dem å gjøre. Han gjør som din samboer, og tenker at de som er blitt sagt er helt skammelig og slemt, men skriver det også på "gal-kjerring" - kontoen. Selv om det er moren hans. Ergo bør jeg kunne leve med det, i følge ham.

Jeg synes han gjør det lettere enn det er, men jeg klarer å holde ut med dem de gangene i åre hvor famlien skal samles.

[tzatziki1365380058]

Jeg synes jammen meg ikke jeg er spesielt _sær_ som ikke vil ha noe med disse menneskene å gjøre. Akkurat det synes heldigvis ikke han heller, han bare ønsker det var annerledes og at jeg orket folk med antisosial personlighetsforstyrrelse i større grad enn jeg gjør...

Jeg synes fremdeles du er sær, jeg da Det dreier seg jo ikke om hvor mye du tåler av mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse, men om forholdet til samboeren din. Han er "velsignet" med en gal mor og søster, men det går an å leve med det noen timer innimellom, for det. Spesielt når du forventer at han skal ofre alle sine juletradisjoner for deg.

For det er jo det du legger opp til. Dere, som felles familie, skal feire norsk jul sammen, selv om dere bor i England. Han får - allernådigst .- lov til å feire engelsk jul 1. juledag, men da må han gjøre det uten sin samboer og stesønn. Jeg synes du legger særdeles lite i forhandlingspotten, for å si det sånn....

[Glimtipper]

Jeg er faktisk enig med samboeren din. Min svigermor har sagt temmelig mye rart til meg, ikke så langt fra det du beskriver, men hun er min manns mor, og han er glad i henne. Jeg skriver det hun lirer av seg på "hun er gal - kontoen", og orker ikke ta meg nær av. Når jeg er sammen med dem, smiler jeg pent, snakker om nøytrale ting og holder meg så langt i bakgrunnen som mulig. Det er ikke kjempegøy, men det hadde vært mindre gøy å såre mannen med å ikke ville ha noe med dem å gjøre. Han gjør som din samboer, og tenker at de som er blitt sagt er helt skammelig og slemt, men skriver det også på "gal-kjerring" - kontoen. Selv om det er moren hans. Ergo bør jeg kunne leve med det, i følge ham.

Jeg synes han gjør det lettere enn det er, men jeg klarer å holde ut med dem de gangene i åre hvor famlien skal samles.

Da er du en sterkere person enn meg, eller du har ikke blitt skjelt ut og ropt til på den måten jeg ble.

Du har barn, ikke sant? Ville du ha tilgitt noen om de ropte og skrek at barnet ditt er tilbakestående og at du/mannen din er dårlige foreldre foran de?

[Glimtipper]

Jeg synes fremdeles du er sær, jeg da Det dreier seg jo ikke om hvor mye du tåler av mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse, men om forholdet til samboeren din. Han er "velsignet" med en gal mor og søster, men det går an å leve med det noen timer innimellom, for det. Spesielt når du forventer at han skal ofre alle sine juletradisjoner for deg.

For det er jo det du legger opp til. Dere, som felles familie, skal feire norsk jul sammen, selv om dere bor i England. Han får - allernådigst .- lov til å feire engelsk jul 1. juledag, men da må han gjøre det uten sin samboer og stesønn. Jeg synes du legger særdeles lite i forhandlingspotten, for å si det sånn....

Nå viste deg seg at han ikke bryr seg om hvordan vi feirer jul. Altså tradisjonene. Og jeg vil selvfølgelig fire på hjemmetradisjonene om det er viktig for han, selv om jeg har lyst til noe annet

Men familien hans. Vel, det er jo ikke bare snakk om en vanskelig familie som sier merkelige ting eller kommer med små stikk. Det er snakk om to kvinner som sto og ropte opp i ansiktet på meg og sønnen min.

[tzatziki1365380058]

Da er du en sterkere person enn meg, eller du har ikke blitt skjelt ut og ropt til på den måten jeg ble.

Du har barn, ikke sant? Ville du ha tilgitt noen om de ropte og skrek at barnet ditt er tilbakestående og at du/mannen din er dårlige foreldre foran de?

Nei, jeg ville ikke tilgitt. Men jeg ville holdt ut noen timer innimellom for min manns skyld. Men jeg ville nok også gjort det helt klart for alle, og fått mann til også å gjøre det klart, og støtte meg på, at jeg ville gå umiddelbart dersom noen overhodet prøvde på noe sånt igjen.

Og jeg har mennesker nært meg som har klart å tilbringe tid sammen med sånne folk, enda de nok har vært utsatt for verre ting enn det du beskriver. Riktignok fra sin egen mor, ikke fra svigerfamilie. Jeg er ikke sikker på om det gjør det verre eller bedre.

Men - jeg tror jeg er nesten 20 år eldre enn deg, og jeg hadde ikke klart dette i 20-årene, tror jeg. Det er ikke ment som noe nedlatende kommentar - det er bare en kjennsgjerning at jeg i alle fall har blitt rundere i kantene og flinkere til å sette grenser/til å ikke la ting gå inn på meg i samme grad som da jeg var yngre.

Synes du var veldig flink som klarte å forholde deg rolig da disse menneskene skjelte deg ut. Det skal du virkelig ha!

Dersom du ikke vil feire med hans familie, så synes jeg faktisk at du må la ham få flere av sine tradisjoner innvilget. Er du sikker på at han absolutt vil til sin familie 1. juledag, dersom dere lager engelsk jul hjemme?

[tzatziki1365380058]

Nå viste deg seg at han ikke bryr seg om hvordan vi feirer jul. Altså tradisjonene. Og jeg vil selvfølgelig fire på hjemmetradisjonene om det er viktig for han, selv om jeg har lyst til noe annet

Men familien hans. Vel, det er jo ikke bare snakk om en vanskelig familie som sier merkelige ting eller kommer med små stikk. Det er snakk om to kvinner som sto og ropte opp i ansiktet på meg og sønnen min.

Så bra at det ikke var så viktig for ham, da! Da løser det seg jo!

Det er helt klart snakk om to gale kvinnfolk, ja! Men det er jo, merkelig nok, to kvinnfolk som samboern din er glad i.

Men det ser ut som om dere løser det, og ikke noe er bedre enn det!

[Lotte :o)]

Nå viste deg seg at han ikke bryr seg om hvordan vi feirer jul. Altså tradisjonene. Og jeg vil selvfølgelig fire på hjemmetradisjonene om det er viktig for han, selv om jeg har lyst til noe annet

Men familien hans. Vel, det er jo ikke bare snakk om en vanskelig familie som sier merkelige ting eller kommer med små stikk. Det er snakk om to kvinner som sto og ropte opp i ansiktet på meg og sønnen min.

Slipper du unna familietragedien den 1. og 2. juledag, da? Altså at samboeren din heller ikke var så bestemt på å treffe klabblaget?

[Gjest Melbilla]

Nå viste deg seg at han ikke bryr seg om hvordan vi feirer jul. Altså tradisjonene. Og jeg vil selvfølgelig fire på hjemmetradisjonene om det er viktig for han, selv om jeg har lyst til noe annet

Men familien hans. Vel, det er jo ikke bare snakk om en vanskelig familie som sier merkelige ting eller kommer med små stikk. Det er snakk om to kvinner som sto og ropte opp i ansiktet på meg og sønnen min.

Her må du lage en klar avtale med samboeren din på forhånd.

Hver gang dette skjer, må dere reise dere opp å gå. For all del ikke svar dem.

Man bruker ikke ordet tilbakestående som et barn hører på.

Du har lov til å si for deg selv at disse er gale, for det er de jo. Ingen tvil om det.

Men du skal øve deg på å være sterk. Med å være sterk mener jeg at du aldri skal vise at du blir såret. Dere kan reise dere å gå, men ta aldri igjen med ord.

Bare se kul og rolig ut og ønsk dem en fotsatt fin dag f.eks.

Det er nemlig hos dem problemet ligger og hvis du skal tillate dem og såre deg, kan du bli ganske ødelagt etterhvert. For ikke å snakke om sønnen din.

Fokuser heller på det fine du og samberen din har og alt som er postivt i livet ditt. Drittsekker får man ikke gjort noe med. Når du er der på besøk, så gjør deg opptatt med sønnen din og de andre du liker og vend minst mulig oppmerksomhet mot svigermor og svigerinne. Prøv bare og se strålende blid ut.

[Persille1365381127]

Nå viste deg seg at han ikke bryr seg om hvordan vi feirer jul. Altså tradisjonene. Og jeg vil selvfølgelig fire på hjemmetradisjonene om det er viktig for han, selv om jeg har lyst til noe annet

Men familien hans. Vel, det er jo ikke bare snakk om en vanskelig familie som sier merkelige ting eller kommer med små stikk. Det er snakk om to kvinner som sto og ropte opp i ansiktet på meg og sønnen min.

Dette har ikke jeg hørt noe om?? Sende mail kanskje?

*må bli oppdatert*

[Glimtipper]

Dette har ikke jeg hørt noe om?? Sende mail kanskje?

*må bli oppdatert*

Jeg sendte mail. Hm... Det forklarer hvorfor du ikke svarte. Skriver utfyllende i morgen! Herregud for noen historier jeg har!