Psykisk eller fysisk??

[Gjest Rebekka 87]

Hei, jeg er en kvinne på 21 år som har slitt en del med psyken de siste 4 årene.. Jeg blir veldig fort sliten, er mye trøtt, irritabel, VELDIG bekymret til stadighet, tiltaksløs og til tider veldig nedstemt. Jeg vet ikke om jeg kan kalle det depresjon (siden jeg ikke har snakket med lege/psykolog om dette, og dermed ikke fått noen diagnose), men jeg er i alle fall ofte nedstemt og VELDIG langt nede noen ganger hvor jeg ser fullstendig svart på ting. Jeg har vært gift med en herlig mann i 1 1/2 år, og kunne ikke hatt det bedre i samlivet, så dette er ikke en av grunnene til mine plager. Jeg har imidlertid hatt en litt tøff opvekst, hvor jeg og søsteren min ble tatt ifra min schizofrene mor og min psykisk syke far da jeg var 5 år. Vet ikke om oppveksten min har med dette å gjøre (siden vi har bodd hos noen fantastiske fosterforeldre), men jeg har i alle fall slitt med veldig dårlig seltillit og selvbilde så lenge jeg kan huske. Jeg har ikke vurdert situasjonen min som noe annet enn at jeg sliter litt psykisk, men kom til å tenke på om dette kanskje kan være symptomer på en fysisk sykdomstilstand/diagnose, og ville gjerne fått utelukke dette. Jeg har hatt litt jernmangel opp gjennom tenårene, men ikke så mye at jeg har merket noen forskjell på tretthet/slapphet før og etter en jernkur..så vet ikke om dette kan ha noe å si da.. Jeg har imidlertid lagt merke til de siste par årene at jeg får lett blåmerker på beina om jeg bare så vidt skumper borti noe, og blåmerkene er der leeenge, før de går vekk. For eksempel slo jeg skinnleggen mot en stein i mai i år, og fikk et lite blåmerke. Det tok kjempelang tid før det forsvant, og jeg kan enda se et litt mørkere område i huden der blåmerket var. Jeg hadde også noe jeg trodde var et lite gnagsår på fremsiden av storetåa for en tid siden. Det var et lite, veldig rødt og litt ømt område, og det tok minst 3 mnd før det forsvant.. Jeg fryser også veldig ofte, og er spesielt kald på hender og føtter. Til daglig er jeg i passelig fysisk aktivitet. Det vil si at jeg går en del turer, rir to ganger i uken, og gjør diverse husarbeid. Dette er imidlertid ofte et ork å komme i gang med, siden jeg til stadighet føler meg slapp, trett og sliten. Spesielt etter at jeg har vært på skole eller jobb er jeg helt utkjørt, og kunne ligget på sofaen hele kvelden om ikke mannen min hadde dratt meg med ut eller noe. Jeg er 169 cm hy og veier ca 56-57 kg. Appetitten er på topp, og jeg synes jeg spiser så mye at jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke legger på meg (ikke det at jeg ønsker å legge på meg altså!). Jeg spiser imidlertid mye sunn mat, men er samtidig svak for kaker og søtsaker, så når jeg har mine nedturer er det ofte at jeg trøstespiser. Dette var nok mye surr og kanskje lite oversiktlig. Vanskelig å få med alt, men tror jeg har kommet med de viktigste opplysningene. Jeg skjønner godt om du ikke kan hjelpe meg, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og hvor jeg skal henvende meg, for jeg synes det er så vanskelig å snakke med noen om det. Det er jo sikkert bare psyken min det er noe gærent med, men jeg ville gjerne fått utelukket at det kan være noen fysiske sykdommer med i bildet.. Har tenkt å få meg en legetime, men greier ikke fortelle alt til han, så jeg kommer bare til å spørre om han kan ta noen prøver.. Jeg håper likevel at du vil svare meg..for jeg trenger hjelp.. På forhånd tusen takk.

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Beklager sent svar, har gått og tenkt litt på problemstillingen din. Egentlig hadde det vært veldig god hjelp for fastlegen din om du kunne vise dette brevet, eventuelt noe liknende. Det er viktig at legen får disse opplysningene. Erfaringsmessig kan det være stressende å sitte på et legekontor, mange glemmer eller blir flau over de spørsmålene de vil stille.

Det er veldig viktig å utelukke at du har noen konkret grunn til å være slapp og frossen. Blodprøver bør taes for å utelukke jernmangel, vitamin-mangel ( særlig B12) og stoffskifte-feil. Jeg synes det er spesielt viktig at du prøver å fortelle litt om de psykiske sykdommene foreldrene dine hadde. Noen sykdommer kan være arvelige, og ofte kan utvikling av sykdom forebygges ved tidlig samtalehjelp. Selvom sykdommene til foreldrene dine ikke skulle være av arvelig type, vil jeg tro at du har blitt sosialt preget. Dette er svært viktig at du får hjelp med å analysere og takle. Trolig vil fastlegen din kunne stille deg spørsmål ut fra et skjema ( vanligvis MADRS) som kan avsløre hvorvidt du er deprimert, eller har angst eller slitenhet. Det ville nok vært greitt for legen din om du først kom for en time for fysisk sjekk og blodprøver, og så at du fikk en ny time for å kartlegge angst og depresjon. Det er en veldig viktig informasjon om humørsvingningene følger noe mønster, og om du har perioder med ekstra mye energi. Sistnevnte kan tale i retning av en bipolar diagnose; dette skal behandles med stemningsstabiliserende medisiner.

Sannsynligvis bør du få samtaler med en psykolog, eller helst psykiater dersom det skulle være aktuelt med medisiner en periode. Uansett skal samtaler være hoved-behandling.