Sjalu igjen

[Gjest VELDIG dårlig kommunikasjon]

Ja jeg vet jeg får kjeft, skal jo ikke være sjalu, jobber jobber jobber med meg sjøl. Har sagt unnskyld.

Men hvorfor er det sånn at jeg kryper i støvet når jeg blir sjalu og også når han blir sjalu?

Det er alltid min feil. Altså selvfølgelig skal jeg ikke skylde på han når jeg blir sjalu men når han blir sjalu er det iflg han jeg som ikke har oppført meg? Danset utfordrende, sagt noe lite pent osv.

Jeg unnskylder å prøver å trøste han men når jeg er sjalu møter jeg overhodet ingen forståelse.

[Luska]

Så lenge ingen av dere bevisst går inn for å gjøre den andre sjalu, så antar jeg at sjalusien til dere begge bunner i dårlig selvtillit og/eller usikkerhet når det gjelder forholdet.

Sett dere ned og snakk sammen, gjør hverandre trygge på hverandre, slik at dere begge er 100% sikre på hvor dere har den andre.

Sjalusi som ikke forsvinner er i de fleste forhold ødeleggende til syvende og sist.

[mrxx]

Enten gjør dere ting som dere vet at partneren blir sjalu på eller så er dere begge oversjalue og blir det av alt mulig rart.

Gå i alle fall ikke inn for å gjøre den andre sjalu, det er første bud.

[Gjest VELDIG dårlig kommunikasjon]

Enten gjør dere ting som dere vet at partneren blir sjalu på eller så er dere begge oversjalue og blir det av alt mulig rart.

Gå i alle fall ikke inn for å gjøre den andre sjalu, det er første bud.

Det gjør jeg ALDRI. Det e jo jeg som e mest sjalu å jeg vet kor vondt det e.

Som sagt hvis han blir sjalu så prøver jeg å trøste å overbevise han om hvor gla jeg er i han.

Jeg vet jo hva det innebærer å prate sammen, JEG prater å han sier ikke en dritt.

Jeg gir opp.

[Gjest VELDIG dårlig kommunikasjon]

Så lenge ingen av dere bevisst går inn for å gjøre den andre sjalu, så antar jeg at sjalusien til dere begge bunner i dårlig selvtillit og/eller usikkerhet når det gjelder forholdet.

Sett dere ned og snakk sammen, gjør hverandre trygge på hverandre, slik at dere begge er 100% sikre på hvor dere har den andre.

Sjalusi som ikke forsvinner er i de fleste forhold ødeleggende til syvende og sist.

Ja begge er usikre.

I tillegg kan vi ikke prate sammen.

[mrxx]

Det gjør jeg ALDRI. Det e jo jeg som e mest sjalu å jeg vet kor vondt det e.

Som sagt hvis han blir sjalu så prøver jeg å trøste å overbevise han om hvor gla jeg er i han.

Jeg vet jo hva det innebærer å prate sammen, JEG prater å han sier ikke en dritt.

Jeg gir opp.

Menn er stort sett veldig dårlig på kommunikasjon, så jeg skjønner at det ikke er lett å nå frem. Men han hører nok på deg og liker det du sier.

Sjalusi er noe dritt, jeg er glad jeg verken er sjalu selv eller har en sjalu partner. Jeg hadde ikke orket å forholde meg til noe sånt.