Hva er det han er redd for tro..

[Gjest --??--??-- hva tror du??]

..når vi er i et gryende forhold og han sier han er redd.. for egne følelser.. Forhold han har vært i før har vart i en måned fordi "damene" har bodd langt unna og ikke har kunnet flytte på seg. Jeg bor i nabokommunen og kommer heller ikke til å flytte... tror jeg.. har jo barn..

Hva er han redd for da tro? Går man rundt og er redd i starten på et forhold?

Jeg vil jo ikke bruke tiden min på en kar som er redd for "alt" og ikke tør / vil satse, og som ikke vil "gi" men mener at kun jeg skal yte...

Pokker'n.. blir redd jeg og.. men han er en knakande kjekk fyr!

En rar tråd det her, men jeg måtte blåse ut litt tanker..

[mrxx]

Han er antagelig redd for at alt skjærer seg. Kan jo være at han har blitt såret mange ganger og er redd for å bli altfor forelsket og redd for at han går på trynet enda en gang.

Hvis det har vært sånn et par ganger for han, så er det ikke noe rart at han er redd for å kaste seg for hardt inn i dette i starten.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg vet ikke hva denne er redd for, men jeg vet at jeg ville vært skeptisk til en engstelig mann. Av alle ting man kan være redd for så er vel ikke en forelskelse det verste - så hvis han blir redd av det så... :-(

[Gjest Elextra]

Jeg gjetter han er redd for at ting skal skjære seg etter at han har latt forsvarsverkene falle og begynt å håpe på at dette virkelig er noe å bygge på.

Med andre ord lite å bekymre seg over for din del.

[Gjest --??--??-- hva tror du??]

Han er antagelig redd for at alt skjærer seg. Kan jo være at han har blitt såret mange ganger og er redd for å bli altfor forelsket og redd for at han går på trynet enda en gang.

Hvis det har vært sånn et par ganger for han, så er det ikke noe rart at han er redd for å kaste seg for hardt inn i dette i starten.

...jeg skal klore meg fast, og håpe at han ikke slipper taket han heller... Har jo vært betatt av han i mange år (og motsatt), så det må vel være et håp der ute..

Denne flyttingen kan bli kinkig.. han vil bo hvor han bor og jeg der jeg bor.. Men det får vi ta når det kommer... hvis det kommer

Jeg får fortsette å håpe at jeg ikke skremmer ham!!

[Gjest anna k]

...jeg skal klore meg fast, og håpe at han ikke slipper taket han heller... Har jo vært betatt av han i mange år (og motsatt), så det må vel være et håp der ute..

Denne flyttingen kan bli kinkig.. han vil bo hvor han bor og jeg der jeg bor.. Men det får vi ta når det kommer... hvis det kommer

Jeg får fortsette å håpe at jeg ikke skremmer ham!!

Akkurat det med flyttingen ser ikke jeg på som et lite problem. Hvis du _aldri i evighet_ kan tenke deg å flytte, og han faktisk også mener det samme. Ja, da har jeg sett nok eksempel på at det faktisk er et problem som ikke går bort av seg selv fordi kjærligheten ble så øredøvende sterk og overvant alt.

Mange kunne spart seg mye hjertesorg hvis de tok slike ting på alvor i starten. Det blir gjerne også en maktkamp etter hvert. Du tenker at han kan flytte om han er glad i deg og vice versa.

Så jeg synes ikke dette er en liten ting. Jeg har sett dette temaet i mange venners og bekjentes liv, og det har ikke blitt mindre etter hvert som den verste forelskelsen har gitt seg.

[Gjest --??--??-- hva tror du??]

Akkurat det med flyttingen ser ikke jeg på som et lite problem. Hvis du _aldri i evighet_ kan tenke deg å flytte, og han faktisk også mener det samme. Ja, da har jeg sett nok eksempel på at det faktisk er et problem som ikke går bort av seg selv fordi kjærligheten ble så øredøvende sterk og overvant alt.

Mange kunne spart seg mye hjertesorg hvis de tok slike ting på alvor i starten. Det blir gjerne også en maktkamp etter hvert. Du tenker at han kan flytte om han er glad i deg og vice versa.

Så jeg synes ikke dette er en liten ting. Jeg har sett dette temaet i mange venners og bekjentes liv, og det har ikke blitt mindre etter hvert som den verste forelskelsen har gitt seg.

Jeg mener vel ikke at jeg aldri kan flytte, men det hadde vært lettere for ham pga større barn som bor hos mor osv. Det er ikke mer enn 2 mil det er snakk om ..

Jeg er av de som har sluttet å tenke veldig langsiktig i startfasen av et forhold. I allefall så planlegger jeg ikke veldig da.

Ser det ut for at man får det godt sammen med en person er det jo mulig å trå over noen terskler i forhold til det. Jeg vil mye heller nå konsentrere meg om å se om han kan bli litt mindre redd og jeg litt mer trygg.. Så tar vi flytting som det kommer..

[bustebeisa]

Jeg mener vel ikke at jeg aldri kan flytte, men det hadde vært lettere for ham pga større barn som bor hos mor osv. Det er ikke mer enn 2 mil det er snakk om ..

Jeg er av de som har sluttet å tenke veldig langsiktig i startfasen av et forhold. I allefall så planlegger jeg ikke veldig da.

Ser det ut for at man får det godt sammen med en person er det jo mulig å trå over noen terskler i forhold til det. Jeg vil mye heller nå konsentrere meg om å se om han kan bli litt mindre redd og jeg litt mer trygg.. Så tar vi flytting som det kommer..

Og jeg ville tenkt helt motsatt av deg. Kan forstå at han er redd jeg.

Har han tidligere vært i forhold med avstand, og sett at de har røket fordi han ikke vil flytte på seg, så skjønner jeg at han er redd for å få følelser for deg nå.

Egentlig synes jeg man skal ta en dag av ganga. Date bekymringsløst, bli kjent og kose seg, uten å planlegge fremtiden. Men.. Når dere nå bor i hver deres kommune, selv om det bare er to mil mellom dem, så bør dere tenke litt over problemstillingen likevel.

Du har små barn og ønsker ikke flytte dem. Han har sine grunner for at han ikke vil flytte. Hvor lenge kan du tenke deg å pendle mellom husene? Hvor lenge kan du tenke deg å være særbo? Hva med barn senere?

Om du har lyst å bo der du bor i mange år. Helt til ungene er store, bør dere ta et valg allerde nå, før dere får veldig alvorlige følelser for hverandre.

Kanskje du, eller han har et håp om at den andre vil endre mening bare dere blir forelsket nok, kan bli feil på sikt. På en måte blir det å føre den andre bak lyset.

Det blir litt som de parene hvor den ene ønsker barn, den andre ikke. den som ønsker barn lytter ikke til dette og regner medå kunne overtale den andre på sikt. bare vi har vært sammen lenge nok, så vil den andre nok skifte mening... Skifter en anre ikke mening, må der taes et valg senere, og er begge like steile da, kan disse årene sammen på en måte være litt bortkastet.

Altså... den problemstillingen dere har, ville jeg tatt alvorlig. Selv så tidlig i forholdet. For selv om dere velger å fortsette, og kanskje åpner for flytting den ene elleerdre veien senre, betyr det ikke at du allerede har begynt å planlegge fargen på gardinene på kjøkkenet...