Siste oppgulp om utroskap.

[Gjest rtgx]

Så var det meg igjen da.

Nå har det gått over en mnd siden jeg havnet i denne suppa, og jeg svømmer fortsatt rundt i den.

Det virker som om han bryr seg fint lite om at han har ødelagt så mye for meg, så jeg regner med forholdsprosjektet deres går fremover. Samtidig vet jeg også at jeg kunne ha fått han om jeg ikke hadde jaget han bort, men jeg kan ikke respektere han.

Det gjør meg fremdeles rasende å vite at folk kan bruke andre på denne måten, og til syvende og sist bare er opptatt av hvordan de selv skal få det de vil.

Jeg blir 30 i januar, innen 5 år bør jeg ha begynt å tenke på å få barn, men hvordan skal jeg orke å kaste meg ut på dette igjen? Akkurat nå virker alt som et sammensurium av ekser og elskerinner og uselvstendige menn som ikke tør være alene, og hvordan skal man finne noen å dele livet med i dette kaoset? Jeg vil bare ha et ukomplisert, fredelig forhold for #¤%&. Jeg vet det finnes damer og, som liker spill og alltid må ha oppmerksomhet, bekreftelse og dramatikk på alle hold for å fungere i hverdagen, men kan ikke slike menn og kvinner bare holdes atskilt fra oss andre så vi kan få være i fred og ikke bli brukt i leken deres?

Jeg blir kvalm av alle som er utro, det prekes om at "noe manglet i forholdet" og det menneskelige behovet for bekreftelse som man da visstnok ikke har fått på hjemmebane, men hva med å være voksen? Skal vi ikke være voksne selvstendige mennesker som i bunn og grunn skal greie oss uten en partner for å fungere i hverdagen? Er vi det, vil vi vel også greie oss uten noen på si når forholdet går dårlig, eller hva? En ting er at det er menneskelig å feile, men dette er en trend som er for gjennomgående til at den automatisk kan falle under "menneskelig feil", "midlivskrise" og lignende.

Det må da for **** gå an å bli selvstendig, selvgående! Hvorfor har så mange dette behovet for alltid å måtte "ha" noen? Om det er så noen å lengte etter, se opp til, drømme om, vise frem, gud vet hva. Jeg får lyst til å spy. For ikke å snakke om alle uskyldige parter som blir rammet av dette, som jobber seg ihjel for å kunne tilgi og fortsette. Hvor mange går ikke på akkord med seg selv fordi de er redd for å bli alene?

[Gjest la det ligge]

Jeg har aldri skjønt hva som er så viktig med å tilgi og å fortsette i et forhold med en som har vært utro.

Hvis man ikke kan tilgi med det samme det kommer frem synes jeg det er bedre om man går hver til sitt. Bare glem ham.

Du har det nok mye bedre med deg selv en hva han har. Han er tilsynelatende den store taperen her. Du har tydeligvis gode verdier og vil selvfølgelig kunne finne en med de samme verdiene. Dere vil kunne bygge det hjemmet du ønsker.

Slutt å gruble. La fortid være fortid og konsentrer deg om å bygge det livet du ønsker for fremtiden. Ikke bruk mer energi på å være bitter og lei.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Det har ikke gått så lang tid enda.

Det kommer en mann som virker en dag. Det viktigste er at du virker selv og kan ha respekt for deg selv.

Den mannen du sørger over må du snart innse at ikke fantes. Han var ikke der. Det var et drømmebilde fra et sted inne i deg selv som han plukket opp glansen fra - ikke slik han egentlig var.

Og jeg tror du tar _seriøst_ feil i at du kunne ha fått ham. For det første kunne du antagelig ikke fått den skikkelsen du var involvert med i det hele tatt fordi han ikke ville gått fra madammen - og ihvertfall ikke for å bli bare din. Han ville isåfall bedratt deg også. Dor det andre fordi jeg tror at når du skriver at du kunne fått "ham" så tenker du på han som var inne i hodet ditt og han fantes ikke i virkeligheten.

Det går over. Det finnes menn som virker, og som ikke gidder skrulling :-)

[Gjest Elextra]

Raseri er fint, da kommer du videre!

Ikke tenk på at du bør finne en annen og at klokka tikker - du har tiden foran deg. La sårene gro og finn på ting du har lyst til, så får du det bedre og kanskje du treffer noen også.

Og - det finnes faktisk mange skikkelige menn der ute også! :-)

[Gjest Josssefine]

"Det virker som om han bryr seg fint lite om at han har ødelagt så mye for meg, så jeg regner med forholdsprosjektet deres går fremover"

Han er nok mer opptatt av at han har ødelagt for kjæresten han har vært sammen med i mange år. Hvis han skal greie å redde forholdet til henne, kan han ikke bry seg med hvordan du har det.

Antagelig greier han ikke å forstå hvorfor du skulle slite . For han var dette kortvarige greier som antagelig ikke stakk så dypt og derfor greier han heller ikke å sette seg inn i dine følelser.

Avskriv denne fyren som en dust å gå videre i livet. Ingen vits i å dvele over et forhold som aldri ble noe forhold.

[Gjest rtgx]

Jeg har aldri skjønt hva som er så viktig med å tilgi og å fortsette i et forhold med en som har vært utro.

Hvis man ikke kan tilgi med det samme det kommer frem synes jeg det er bedre om man går hver til sitt. Bare glem ham.

Du har det nok mye bedre med deg selv en hva han har. Han er tilsynelatende den store taperen her. Du har tydeligvis gode verdier og vil selvfølgelig kunne finne en med de samme verdiene. Dere vil kunne bygge det hjemmet du ønsker.

Slutt å gruble. La fortid være fortid og konsentrer deg om å bygge det livet du ønsker for fremtiden. Ikke bruk mer energi på å være bitter og lei.

Så vanskelig, når han utga seg for å ha akkurat de samme holdningene som meg...

Enn om jeg ikke hadde funnet ut om henne? Da hadde jeg fremdeles gått og trodd jeg hadde funnet mannen i mitt liv.

[Gjest Josssefine]

Så vanskelig, når han utga seg for å ha akkurat de samme holdningene som meg...

Enn om jeg ikke hadde funnet ut om henne? Da hadde jeg fremdeles gått og trodd jeg hadde funnet mannen i mitt liv.

Dro han ikke hjem mange helger?

[Gjest rtgx]

Det har ikke gått så lang tid enda.

Det kommer en mann som virker en dag. Det viktigste er at du virker selv og kan ha respekt for deg selv.

Den mannen du sørger over må du snart innse at ikke fantes. Han var ikke der. Det var et drømmebilde fra et sted inne i deg selv som han plukket opp glansen fra - ikke slik han egentlig var.

Og jeg tror du tar _seriøst_ feil i at du kunne ha fått ham. For det første kunne du antagelig ikke fått den skikkelsen du var involvert med i det hele tatt fordi han ikke ville gått fra madammen - og ihvertfall ikke for å bli bare din. Han ville isåfall bedratt deg også. Dor det andre fordi jeg tror at når du skriver at du kunne fått "ham" så tenker du på han som var inne i hodet ditt og han fantes ikke i virkeligheten.

Det går over. Det finnes menn som virker, og som ikke gidder skrulling :-)

Jeg har begynt å innse at han ikke fantes. Men jeg synes det er skremmende hvordan HAN SELV greide å skape et drømmebilde av seg selv. Hvordan han var, at han var så interessert i å vite hvordan mine holdninger og verdier var, at han var nøye på at dama skulle være sånn og sånn.

Så høye krav til andre, det har han, bare ikke til seg selv!

Jeg kunne ha fått han, ja. Om jeg hadde vært den snille, tilgivende, fristende, og ikke blitt klin forbanna og ringt samboeren. Men jeg er ikke en sånn lokkedame, og takk og pris for det. Hadde jeg vært det, og fått han, hadde han sikkert gjort det samme mot meg etter hvert.

Jeg har gjennomskuet han, jeg ser så lett nå at han er en patetisk, feig trygghetsjunkie. Å være singel og leve ut sine drømmer, det tør han ikke. Han må ha noen der som kan være en trygg havn, og så skal han forelske seg ved siden av og alltid ha noe trygt å falle tilbake på. Kvalmt!

[Gjest rtgx]

Raseri er fint, da kommer du videre!

Ikke tenk på at du bør finne en annen og at klokka tikker - du har tiden foran deg. La sårene gro og finn på ting du har lyst til, så får du det bedre og kanskje du treffer noen også.

Og - det finnes faktisk mange skikkelige menn der ute også! :-)

Det var jo det jeg gjorde etter siste mann...så møtte jeg han, og da tenkte jeg "Heldigvis at jeg dro fra han siste, nå har jeg endelig funnet meg en skikkelig mann!"

Så mye for dét.

[Gjest rtgx]

"Det virker som om han bryr seg fint lite om at han har ødelagt så mye for meg, så jeg regner med forholdsprosjektet deres går fremover"

Han er nok mer opptatt av at han har ødelagt for kjæresten han har vært sammen med i mange år. Hvis han skal greie å redde forholdet til henne, kan han ikke bry seg med hvordan du har det.

Antagelig greier han ikke å forstå hvorfor du skulle slite . For han var dette kortvarige greier som antagelig ikke stakk så dypt og derfor greier han heller ikke å sette seg inn i dine følelser.

Avskriv denne fyren som en dust å gå videre i livet. Ingen vits i å dvele over et forhold som aldri ble noe forhold.

Jeg tror faktisk han vet veldig godt, og jeg tror jeg betydde mye for han. Men det viktigste for han, det er han selv, og nå ble han tvunget til å ta et oppgjør. Tryggheten er det viktigste for han, og jeg tror det kommer til å gå noen år før han våger seg utpå igjen.

Han har fått streng beskjed hjemmefra om å holde seg bort fra meg, tenker jeg, og det er nok like bra, for jeg vet ikke om jeg hadde vært sterk nok til å motstå på en dårlig dag.

[Gjest rtgx]

Dro han ikke hjem mange helger?

4-5 ganger, alltid når jeg hadde andre planer.

[Gjest Josssefine]

Jeg tror faktisk han vet veldig godt, og jeg tror jeg betydde mye for han. Men det viktigste for han, det er han selv, og nå ble han tvunget til å ta et oppgjør. Tryggheten er det viktigste for han, og jeg tror det kommer til å gå noen år før han våger seg utpå igjen.

Han har fått streng beskjed hjemmefra om å holde seg bort fra meg, tenker jeg, og det er nok like bra, for jeg vet ikke om jeg hadde vært sterk nok til å motstå på en dårlig dag.

Jeg tipper det har med og gjøre at han var litt lei av forholdet og nysgjerrig på andre.

Så ble dette oppdaget og det gikk opp for han hva han hadde.

Jeg tror nok han fikk seg en vekker.

Han var glad i henne, men visste ikke hvor glad han var i henne før utroskapen ble oppdaget og han skjønte hva han var i ferd med å miste.

Prøv å glem det og gå videre i livet ditt.

[Gjest Josssefine]

Jeg har begynt å innse at han ikke fantes. Men jeg synes det er skremmende hvordan HAN SELV greide å skape et drømmebilde av seg selv. Hvordan han var, at han var så interessert i å vite hvordan mine holdninger og verdier var, at han var nøye på at dama skulle være sånn og sånn.

Så høye krav til andre, det har han, bare ikke til seg selv!

Jeg kunne ha fått han, ja. Om jeg hadde vært den snille, tilgivende, fristende, og ikke blitt klin forbanna og ringt samboeren. Men jeg er ikke en sånn lokkedame, og takk og pris for det. Hadde jeg vært det, og fått han, hadde han sikkert gjort det samme mot meg etter hvert.

Jeg har gjennomskuet han, jeg ser så lett nå at han er en patetisk, feig trygghetsjunkie. Å være singel og leve ut sine drømmer, det tør han ikke. Han må ha noen der som kan være en trygg havn, og så skal han forelske seg ved siden av og alltid ha noe trygt å falle tilbake på. Kvalmt!

Nå er du litt naiv. Du liker å tror at du kunne fått han om du hadde oppført deg slik eller sånn, men hvis han var så klar for å hoppe ut av forholdet han hadde hadde han gjort det.

Hadde han ikke kjent deg en god stund før utroskapen ble oppdaget?

[Gjest rtgx]

Jeg tipper det har med og gjøre at han var litt lei av forholdet og nysgjerrig på andre.

Så ble dette oppdaget og det gikk opp for han hva han hadde.

Jeg tror nok han fikk seg en vekker.

Han var glad i henne, men visste ikke hvor glad han var i henne før utroskapen ble oppdaget og han skjønte hva han var i ferd med å miste.

Prøv å glem det og gå videre i livet ditt.

Det tror jeg er en stor klisje, selv om det sikkert er en trøst for mange damer å tenke at det er sånn menn tenker når de har rotet seg inn i noe med noen andre.

Hadde han vært så glad i henne hadde han ikke gjort det i første omgang. Han hadde heller ikke gitt uttrykk for å ville bli seriøs med meg. OG han hadde ikke nølt og vært så mye frem og tilbake når han ble ferska.

[Gjest rtgx]

Nå er du litt naiv. Du liker å tror at du kunne fått han om du hadde oppført deg slik eller sånn, men hvis han var så klar for å hoppe ut av forholdet han hadde hadde han gjort det.

Hadde han ikke kjent deg en god stund før utroskapen ble oppdaget?

Han var ikke klar for det. Han ville jo helst ha begge to, virket det som, og hadde sikkert fortsatt slik en god stund hvis han ikke hadde blitt avslørt.

Du skulle ha hørt han sist vi snakket. Han misforstod meg og trodde jeg fremdeles ville ha han, og da ble han helt fra seg og sa ting som "Jeg trodde jo du ikke ville ha meg lenger". (Det ville jeg ikke heller, jeg ville bare få en forklaring)

Det hadde vært enklest og mindre opprivende i forhold til mitt menneskesyn også, å tro det samme som deg. Men det er for mye som ikke passer inn.

[Gjest Josssefine]

Det tror jeg er en stor klisje, selv om det sikkert er en trøst for mange damer å tenke at det er sånn menn tenker når de har rotet seg inn i noe med noen andre.

Hadde han vært så glad i henne hadde han ikke gjort det i første omgang. Han hadde heller ikke gitt uttrykk for å ville bli seriøs med meg. OG han hadde ikke nølt og vært så mye frem og tilbake når han ble ferska.

Han visste ikke hvor glad han var i henne før han fikk kniven på strupen.

Du liker å tro at du kunne fått han, men det beste er om du kan innse at du ikke kunne det Om han var glad i deg, hadde han forsøkt å få deg nå. Det gjorde han ikke.

Om han var glad i deg, ville han ikke planlagt ferie med kjæresten.

Prøv å glem han. Det er det beste for deg selv.

[Gjest Josssefine]

Han var ikke klar for det. Han ville jo helst ha begge to, virket det som, og hadde sikkert fortsatt slik en god stund hvis han ikke hadde blitt avslørt.

Du skulle ha hørt han sist vi snakket. Han misforstod meg og trodde jeg fremdeles ville ha han, og da ble han helt fra seg og sa ting som "Jeg trodde jo du ikke ville ha meg lenger". (Det ville jeg ikke heller, jeg ville bare få en forklaring)

Det hadde vært enklest og mindre opprivende i forhold til mitt menneskesyn også, å tro det samme som deg. Men det er for mye som ikke passer inn.

"Han misforstod meg og trodde jeg fremdeles ville ha han, og da ble han helt fra seg og sa ting som "Jeg trodde jo du ikke ville ha meg lenger". (Det ville jeg ikke heller, jeg ville bare få en forklaring)"

Det tror jeg er en unnskydning han bruker overfor deg.

[Gjest rtgx]

"Han misforstod meg og trodde jeg fremdeles ville ha han, og da ble han helt fra seg og sa ting som "Jeg trodde jo du ikke ville ha meg lenger". (Det ville jeg ikke heller, jeg ville bare få en forklaring)"

Det tror jeg er en unnskydning han bruker overfor deg.

Du får tro hva du vil, så tror jeg hva jeg vil.

Jeg tror han er en egoist.

[Gjest rtgx]

Han visste ikke hvor glad han var i henne før han fikk kniven på strupen.

Du liker å tro at du kunne fått han, men det beste er om du kan innse at du ikke kunne det Om han var glad i deg, hadde han forsøkt å få deg nå. Det gjorde han ikke.

Om han var glad i deg, ville han ikke planlagt ferie med kjæresten.

Prøv å glem han. Det er det beste for deg selv.

Han er bare glad i seg selv, han der.

Om han var glad i samboeren hadde han ikke vært sammen med meg og strøket meg over håret og smilt til meg og gått lange turer i skogen hånd i hånd, samtidig som han planla ferie med henne. Innsett eller ikke innsett. Jeg kunne fremdeles møtt han i smug, hvis jeg ville. Han er en dott som ble ferska og fikk panikk, det er det som er saken her.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg har begynt å innse at han ikke fantes. Men jeg synes det er skremmende hvordan HAN SELV greide å skape et drømmebilde av seg selv. Hvordan han var, at han var så interessert i å vite hvordan mine holdninger og verdier var, at han var nøye på at dama skulle være sånn og sånn.

Så høye krav til andre, det har han, bare ikke til seg selv!

Jeg kunne ha fått han, ja. Om jeg hadde vært den snille, tilgivende, fristende, og ikke blitt klin forbanna og ringt samboeren. Men jeg er ikke en sånn lokkedame, og takk og pris for det. Hadde jeg vært det, og fått han, hadde han sikkert gjort det samme mot meg etter hvert.

Jeg har gjennomskuet han, jeg ser så lett nå at han er en patetisk, feig trygghetsjunkie. Å være singel og leve ut sine drømmer, det tør han ikke. Han må ha noen der som kan være en trygg havn, og så skal han forelske seg ved siden av og alltid ha noe trygt å falle tilbake på. Kvalmt!

En forelskelse er noe annet enn kjærlighet. En forelskelse er at man henter frem alt det vakreste man vet om av egenskaper inni seg selv og projiserer det over på et annet menneske.

Dermed kan han - med litt interesse for å fange opp dine tilbakemeldinger og ved å være klar over dette - fremstå som din drømmemann. Med andre ord - han jukset.

Cluet er at denne fantastiske muligheten til å projisere dette vakre over på noen er noe som kom fra _deg_ og ikke fra ham. Dermed kan du oppleve noe like vakkert igjen - og nå har du lært noe om hvordan du vil ha det så neste gang er du ikke like tilbøyelig til å gå på akkord med et eneste prinsipp eller vurdere noe til å være noe det ikke er. Dermed er sjansen din øket for at du finner gull og ikke kråkesølv neste gang.

(Jeg har gått fra dyremetaforer til mineraler for tiden... :-))

Jeg var trettifem da jeg møtte drømmeprinsen - det var hjemme med én gang og jeg som var tusen ganger mer skeptisk enn du er nå var ikke et sekund i tvil. Har ikke tvilt siden heller.